Drittlei av mannen

[AnonymBruker]

Nå som det er ferietid merkes det ekstra godt hvor utrolig lite mannen min egentlig bidrar med, og nå er jeg LEI!! Han har en ansvarsfull stilling på jobb, så i hverdagen er han mye på jobb og lite hjemme, og jeg er derfor vant til å være mye alene med barna. Men nå i sommer har han hatt pappaperm mens jeg har tatt ut ferie, vi har derfor hatt 7 uker sammen hele familien. Jeg har dermed også forventet at han skal bidra litt mer (= at oppgavene kan bli fordelt litt mer 50-50 enn hva de vanligvis gjør).

Vi har en sønn på snart 3 år og en datter på 8 måneder, og det er selvsagt mye som skal administreres og ordnes før vi er klare til å komme oss ut døra- er bleier skiftet, nistemat pakket ned, ekstra klær tatt med osv. I tillegg er det selvsagt mye som må gjøres i dagliglivet hjemme hos oss, ta ut av oppvaskmaskinen, sette på en vaskemaskin, kaste tom emballasje (hvis man selv er den som tømmer den), gå ut med søpla, generell rydding- dere vet hvordan det er.

Problemet er at mannen min ikke gjør NOE av dette på eget initiativ, han kan innimellom gjøre det hvis jeg ber han om det, men da sjelden uten å bli irritert og grynte noe surt. Jeg har tatt dette opp med han sikkert 50 ganger (mange ganger på en helt rolig måte når jeg ikke er sur), og da lover han bot og bedring og sier han skjønner at han er dum som oppfører seg sånn. Men nå har vi vært sammen i 7 år, og han har fortsatt ikke greid å forandre seg, så jeg begynner å lure på om jeg bare blir nødt til å gå...

Noen innspill??

Anonymous poster hash: fd17a...7ac

[AnonymBruker]

Hos oss er det litt slik - han gjør ikke slike ting på eget initiativ, men når jeg ber ham om å gjøre noe, blir det gjort. Jeg har vent meg til at det er slik, det bryr meg ikke så mye.

Han har ansvaret for bilen og hagen (gressklipping, snømåking), da. Som jeg er glad jeg slipper. Og han går ut med søpla.

Jeg er jo også den som tar initiativ til klesvask, og det er mye klesvask (som jeg tar i skippertak, med småbarn i huset vasker jeg først det som trengs først). Jeg pleier å prioritere bort mannens klær, når det er fullt. Da merker han etterhvert at han begynner å mangle truser/bukser etc, og jammen finner han ikke veien til vaskemaskina helt alene... ;.)

Når han tar med babyen ut på tur, glemmer han av tåteflaske med vann (på varme dager), solkrem, bleier, ja, det meste. Jeg pakker kjapt en pose med disse tingene og legger i vogna til ham, bedre å gjøre det enn å gå å irritere seg, synes nå jeg.

Men i går diskuterte vi bærbusker i hagen - jeg sa at jeg kunne tenke meg rips eller solbær, for barna synes det er så morsomt å plukke og spise. Da sa han at hvis jeg ville ha det, måtte jeg være klar for å luke rundt buskene selv. Tente litt på noen plugger, da, altså.....

Men vi har faktisk ordnet oss vaskehjelp nå. Det hjalp veldig på for oss (meg)...

Anonymous poster hash: 31f86...86b

[AnonymBruker]

Hadde du latt pappaen ta permisjonen alene, slik det faktisk er meningen at de skal så hadde du sluppet dette problemet. Da hadde han lært seg å gjøre disse tingene selv og delta mye mer.

Før pappapermen holdt jeg på å bli gal av at faren aldri kunne lære rutinene hennes, og vite hva som trengtes til en hver tid. Men etter bare noen uker hjemme alene har han full kontroll, og nå er det jeg som må spørre ham hva som trengs.

Lar du ikke mannen komme til alene, vil han aldri lære det. Så enkelt er det. Regner med han heller ikke hadde pappaperm alene med førstemann?

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Gjest Gjest]

Hadde du latt pappaen ta permisjonen alene, slik det faktisk er meningen at de skal så hadde du sluppet dette problemet. Da hadde han lært seg å gjøre disse tingene selv og delta mye mer.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Hva vet du om han ikke fikk ha permisjonen alene?

[AnonymBruker]

.Men nå i sommer har han hatt pappaperm mens jeg har tatt ut ferie, vi har derfor hatt 7 uker sammen hele familien. Anonymous poster hash: fd17a...7ac

Hva vet du om han ikke fikk ha permisjonen alene?

Det står i innlegget til TS

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Gjest Gjest]

Det står i innlegget til TS

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Vel, men står det at han fikk ikke lov til å ha permisjonen alene?

[AnonymBruker]

Vel, men står det at han fikk ikke lov til å ha permisjonen alene?

Når TS tok ut ferie samtidig som mannen har hatt perm frem til nå så har han jo ikke hatt permen alene enda. "får lov" blir jo bare en måte å si det på. Makan til kverulering.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Gjest Gjest]

Når TS tok ut ferie samtidig som mannen har hatt perm frem til nå så har han jo ikke hatt permen alene enda. "får lov" blir jo bare en måte å si det på. Makan til kverulering.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Det jeg vil frem til er at paret fant ut av det her sammen.

Endret 31. juli 2013 av Gjest

[AnonymBruker]

Det jeg vil frem til er at paret fant ut av det her sammen.

Det kan godt tenkes at de har kommet frem til det sammen, men poenget mitt er uansett at når mannen ikke har kjennt på å ha ansvaret alene så har TS litt seg selv å takke her.

Om hun/de ikke "lar", mannen få prøve seg alene i denne permisjonstiden enda og på den måten skapt problemer for seg selv.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Harlekin]

Det jeg vil frem til er at paret fant ut av det her sammen.

Det tror jeg også. Man må jo regne med at folk snakker sammen som de skal ha ferie samtidig som partneren har perm. Men det kan være lett for den som har perm å støtte seg for mye på den som har ferie, spesielt hvis han ikke har mye erfaring med småbarnsstell fra før.

[Gjest Gjest]

Det tror jeg også. Man må jo regne med at folk snakker sammen som de skal ha ferie samtidig som partneren har perm. Men det kan være lett for den som har perm å støtte seg for mye på den som har ferie, spesielt hvis han ikke har mye erfaring med småbarnsstell fra før.

Godt poeng.

[AnonymBruker]

Det tror jeg også. Man må jo regne med at folk snakker sammen som de skal ha ferie samtidig som partneren har perm. Men det kan være lett for den som har perm å støtte seg for mye på den som har ferie, spesielt hvis han ikke har mye erfaring med småbarnsstell fra før.

Men poenget var jo ikke nødvendigvis hvem som har "latt" den ene være alene eller ikke. Det kunne selvsagt likegjerne stått "når dere har valgt å gjøre det på denne måten så...". Poenget var at familien burde lagt til rette for at pappaen fikk være alene, slik at han ikke kunne lene seg på mor.

Hos oss har pappaen permisjon nå i ferietiden, og jeg har valgt å ikke ta ut ferie nå, nettopp fordi at pappaen må få den muligheten til å klare seg alene.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Harlekin]

Men poenget var jo ikke nødvendigvis hvem som har "latt" den ene være alene eller ikke. Det kunne selvsagt likegjerne stått "når dere har valgt å gjøre det på denne måten så...". Poenget var at familien burde lagt til rette for at pappaen fikk være alene, slik at han ikke kunne lene seg på mor.

Hos oss har pappaen permisjon nå i ferietiden, og jeg har valgt å ikke ta ut ferie nå, nettopp fordi at pappaen må få den muligheten til å klare seg alene.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Men du er vel enig i at det er mannen som har hovedansvaret her? Han har kanskje ønsket at TS skal ha ferie samtidig nettopp pga. at han vil ha hjelp, hva vet vi?

Mulig TS ikke burde hatt ferie samtidig med pappapermen, men det er da ikke hennes skyld at mannen ikke klarer å ta ansvar?

[AnonymBruker]

Men du er vel enig i at det er mannen som har hovedansvaret her? Han har kanskje ønsket at TS skal ha ferie samtidig nettopp pga. at han vil ha hjelp, hva vet vi?

Mulig TS ikke burde hatt ferie samtidig med pappapermen, men det er da ikke hennes skyld at mannen ikke klarer å ta ansvar?

Jeg mener at TS har en stor del av skylden ja. Når man "lar" mannen slippe unna, med å faktisk rydde opp de tomme kartongene etter ham, og alle de andre eksemplene som TS skisserer så mener jeg at man har mye av skylden selv. På samme måte som mange foreldre syr puter under armene på barna sine, så syr mange partnere puter under armene på mennene sine og "lar" de fortsette med å ikke ta ansvar.

Når jeg var hjemme i permisjon var det lettere at jeg tok meg av ting som omhandlet babyen etc, fordi det var lettere for meg å gjøre det enn å forklare ham rutinene etc. Min mann var veldig deltakende, og spurte på eget initiativ hva som måtte gjøres etc. men det var ikke før han "fikk" prøve seg alene at han virkelig fikk forståelse for hvordan han måtte planlegge dagen med et barn. Selv om vi før planla det aller meste sammen, og gjorde det meste sammen var det likevel jeg som hadde hovedkontrollen og oversikten. Den fikk han aldri før han prøvde seg alene. Så da kan man vel si at familien har "seg selv" å takke, men når det er TS og ikke mannen som opplever dette som problematisk så blir det jo hun som har seg selv å takke.

Selvsagt skulle man øsnke at han fostod alt på egen hånd, men å forstå en jobb ordentlig innvendig og fra grunnen av gjør man faktisk ikke før man har forsøkt seg på det en del. Så ja, jeg mener TS har en stor del av ansvaret her.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

[Pinkee]

Du har prøvd å snakke med han uten at noe positivt har skjedd, har du prøvd feks familievernkontoret? Få noen utenforstående til å se på situasjonen?

Hva med at du faktisk tar deg en ferie? Reiser bort, å lar han ta ansvar alene?

Noe bør du iallefall prøve. Ellers er du snart alenemor, men det er du kanskje allerede i praksis?

[Gjest Keikolina]

Kjenner meg godt igjen ts. Jeg kunne ha skrevet det selv.

[Harlekin]

Jeg mener at TS har en stor del av skylden ja. Når man "lar" mannen slippe unna, med å faktisk rydde opp de tomme kartongene etter ham, og alle de andre eksemplene som TS skisserer så mener jeg at man har mye av skylden selv. På samme måte som mange foreldre syr puter under armene på barna sine, så syr mange partnere puter under armene på mennene sine og "lar" de fortsette med å ikke ta ansvar.

Når jeg var hjemme i permisjon var det lettere at jeg tok meg av ting som omhandlet babyen etc, fordi det var lettere for meg å gjøre det enn å forklare ham rutinene etc. Min mann var veldig deltakende, og spurte på eget initiativ hva som måtte gjøres etc. men det var ikke før han "fikk" prøve seg alene at han virkelig fikk forståelse for hvordan han måtte planlegge dagen med et barn. Selv om vi før planla det aller meste sammen, og gjorde det meste sammen var det likevel jeg som hadde hovedkontrollen og oversikten. Den fikk han aldri før han prøvde seg alene. Så da kan man vel si at familien har "seg selv" å takke, men når det er TS og ikke mannen som opplever dette som problematisk så blir det jo hun som har seg selv å takke.

Selvsagt skulle man øsnke at han fostod alt på egen hånd, men å forstå en jobb ordentlig innvendig og fra grunnen av gjør man faktisk ikke før man har forsøkt seg på det en del. Så ja, jeg mener TS har en stor del av ansvaret her.

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Merkelig. Jeg mener nå voksne menn og kvinner har ansvaret selv når de sluntrer unna, i stedet for å beskylde samboer/ektefelle for å ikke la dem slippe til.

[La Guapa]

Hei.

Hvis dette er noe som tærer veldig mye på deg og som ødelegger mellom dere vil jeg anbefale deg en husmorferie. La ham styre skuta hjemme noen dager. Det er bra for både deg, ham og barna. Han er ikke vant til å delta og det faller ham ikke naturlig å ta sin del av arbeidet hjemme. For barna er det topp å forholde seg til bare pappa i noen dager. Funker veldig godt hjemme hos oss de gangene jeg reiser med jobb. Mannen min sitter også i en krevende stilling med mye ansvar slik som din. Men han takler fint å ta over ansvaret hjemme (litt plundring blir det alltid men stort sett går ting greit). Jeg kommer hjem til barn som utrolig nok klarer mye mere selv etter bare noen dager med far :D

[ainna]

Nå som det er ferietid merkes det ekstra godt hvor utrolig lite mannen min egentlig bidrar med, og nå er jeg LEI!! Han har en ansvarsfull stilling på jobb, så i hverdagen er han mye på jobb og lite hjemme, og jeg er derfor vant til å være mye alene med barna. Men nå i sommer har han hatt pappaperm mens jeg har tatt ut ferie, vi har derfor hatt 7 uker sammen hele familien. Jeg har dermed også forventet at han skal bidra litt mer (= at oppgavene kan bli fordelt litt mer 50-50 enn hva de vanligvis gjør).

Vi har en sønn på snart 3 år og en datter på 8 måneder, og det er selvsagt mye som skal administreres og ordnes før vi er klare til å komme oss ut døra- er bleier skiftet, nistemat pakket ned, ekstra klær tatt med osv. I tillegg er det selvsagt mye som må gjøres i dagliglivet hjemme hos oss, ta ut av oppvaskmaskinen, sette på en vaskemaskin, kaste tom emballasje (hvis man selv er den som tømmer den), gå ut med søpla, generell rydding- dere vet hvordan det er.

Problemet er at mannen min ikke gjør NOE av dette på eget initiativ, han kan innimellom gjøre det hvis jeg ber han om det, men da sjelden uten å bli irritert og grynte noe surt. Jeg har tatt dette opp med han sikkert 50 ganger (mange ganger på en helt rolig måte når jeg ikke er sur), og da lover han bot og bedring og sier han skjønner at han er dum som oppfører seg sånn. Men nå har vi vært sammen i 7 år, og han har fortsatt ikke greid å forandre seg, så jeg begynner å lure på om jeg bare blir nødt til å gå...

Noen innspill??

Anonymous poster hash: fd17a...7ac

Du kan få han til å velge: enten endre innsatsen, eller må han gå. Skal han leve med deg er dette (..) dine kriterier, og hvis han ikke kan leve med det, så får han velge å forlate deg. Da viser du at du er glad i ham som person, men det er innsatsen du ikke kan akseptere, dette gjør at han ikke trenger å uroe seg om grunnlaget for forholdet, og bli utrygg på deg, men han kan konsentrere seg om å gå inn i seg selv, og se på hva han kan gjøre....

Mitt stalltips, har tru på dette.

[AnonymBruker]

Hadde du latt pappaen ta permisjonen alene, slik det faktisk er meningen at de skal så hadde du sluppet dette problemet. Da hadde han lært seg å gjøre disse tingene selv og delta mye mer.

Før pappapermen holdt jeg på å bli gal av at faren aldri kunne lære rutinene hennes, og vite hva som trengtes til en hver tid. Men etter bare noen uker hjemme alene har han full kontroll, og nå er det jeg som må spørre ham hva som trengs.

Lar du ikke mannen komme til alene, vil han aldri lære det. Så enkelt er det. Regner med han heller ikke hadde pappaperm alene med førstemann?

Anonymous poster hash: 5a497...6c8

Det er bare tull. En mnn bør kunne litt selv om han ikke er med barnet alene hele tiden. Min mnn gjorde veldig mye og kunne rutinene godt selv om han aldri var alene med barnet før permisjonen.

Anonymous poster hash: c8dcc...e17