Avlive?

[pusefrøken]

Jeg er veldig delt her..

*Hunden vår er syk, og har vært syk i nesten ett år. Det tok en stund å finne ut hva som feilet han. Men når vi først fant det ut, så har vi prøvd alt av behandling dyrelegen har anbefalt oss, men ingenting ser ut til å virke dessverre.. Nå går han på sterke medisiner, og det lindrer litt, men det er jo ingen langsiktig løsning. Dyrelegen er fortvilt på våres vegne, og sier at han er et veldig vanskelig tilfelle..

(Dyrelegen er veldig dyktig, bare så det er sagt)

Men nå siste 3-4 månedene har hunden endret oppførsel! Han har alltid vært glad i andre hunder og elsket å leke med andre. Nå går han mer i forsvarsposisjon, og har "gått på" andre hunder bare de har kommet for nær han.. Så da har vi mer eller mindre sluttet å dra på hundetreff og slikt.

*Han har glefset etter mannen tre ganger, i tilfeller da mannen skal til å sku han kan ned fra sofaen (han har ikke lov å komme i sofaen annet enn når vi gir han lov, han får ikke lov å bare hoppe opp når det passer han).

*Hunden er mye mer gretten. Liten tålmodighet ift jenta vår. Så passer nøye med de to når de er sammen.

*Hunden har blitt ganske sjalu av seg, om jeg kan si det. Han har begynt å se på meg som sin eiendel, og liker ikke når andre nærmer seg.

*Hunden har i tillegg til sykdommen, flere allergier, som gjør at han kun kan spise spesial-allergifor.

*Hunden har begynt å stikke ekstremt mye av.. En virkelig utbryterkonge.. Han spiser alt han kommer over ute.

*Hunden har begynt å tisse inne

*Hunden har utviklet separasjonsangst overfor meg.

Mannen mener at vi bør avlive han pga det jeg har skrevet over. Jeg er veldig i tvil!

For hunden er jo veldig god og snill på mange måter, og bare en unghund. Og jeg er jo veldig glad i han! Men samtidig så syns jeg synd i hunden som vi ikke klarer å få frisk igjen..

Skjønner jo at hunden kan bli mer gretten og lite tålmodighet (hvem vil vel ikke bli det etter lang tid som syk med plagsomme plager). Men hva skal vi gjøre?

[Gjest]

Aggressivitet kan være et tegn på smerter.

Hadde det vært min hund ville jeg nok latt han slippe.

[Gjest Funky Punk]

Hva er det som feiler hunden da? Og har dere fått en annen veterinær til å undersøke hunden?

[Pinkee]

Uff, vanskelig å gi råd i en slik situasjon, men jeg synes det høres ut som om hunden nå har så store plager at kanskje det beste for den er å få slippe. Men, jeg skjønner det er en vanskelig avgjørelse.

[pusefrøken]

han har hårsekkmidd i en alvorlig type som også angriper bena, ca 60-70% blir friske. Men det vil alltid ligge latent i hunden, og vil gjerne blusse opp igjen om hunden blir stresset eller noe.

Derfor kastrerte vi han også for en 8 mnd siden, for å få vekk testosteronet som stresser han opp ved løpetider i nærheten osv.

i tillegg har han allergi mot husstøv og noe til, og i tillegg mener dyrelegen han har forallergi.

Jeg har lært meg gjennom mine år med hunder, at det er kun denne dyrelegen jeg stoler på når det gjelder sykdom. De er grundig og veldig flinke. Dyrelegen har også hud som spesialitet og har også fått dialog med en av Norges beste hudaspesialister. Hun mener da at det er forallergi, men jeg er ikke enig med henne. Nå er det tredje allergiforet han går på, alle gått på i lang tid, men jeg ser ikke noe forskjell..

Nå går han på blant annet høydose kortison, men det går jo ikke an i lengden. Det vil jo gå på nyrer og binyrer blant annet.

Red: Er vel ekstra sårbar overfor det med avlivning, da min forrige hund fikk aggressiv kreft som treåring, det tok bare tok uker fra jeg fant det ut, frem til han måtte avlives. For kreften spiste han opp innvendig. Kjenner enda på meg hvilken jævlig følelse det var.

Endret 29. juli 2013 av pusefrøken

[Gjest Funky Punk]

Da ville jeg definitivt avlivet hunden.

[Catnip]

Sier meg enig med dem over, det høres ut som hunden din burde få slippe nå

[AnonymBruker]

Jeg ville også latt hunden få dø. Synes han viser mange tegn på å ikke ha det bra, og dere har gjort det dere kan gjøre.

Anonymous poster hash: 9c930...429

[Wolfmoon]

Jeg skjønner godt hvor vanskelig det er, men utfra det du skriver er jeg enig med de andre. Det høres ut som det er best for den å få slippe.

[Gjest Ghostwhisperer]

Skjønner det er en vanskelig avgjørelse, men her må du tenke på hva som er det beste for hunden. Det er jo klart du vil gjøre alt som er mulig for å ha den så lenge det går, men når hunden tydeligvis lider og forandrer seg så voldsomt vil jeg nok dessverre påstå det er bedre om han får slippe.

Føler med deg, det er jo helt for jævlig når man mister hunden sin

[pusefrøken]

jeg syns det er blodig urettferdig at også denne lille klumpen min har blitt alvorlig syk! Er vel derfor jeg tviholder igjen, og tviholder det lille håpet om at han kan bli bra etterhvert!

Men nå skal jeg til dyrelegen i morgen faktisk, med begge dyrene mine. Jeg har jo fortsatt et lite håp om at dyrelegen har kommet på noe lurt nå når hun har hatt ferie.. Hvis ikke hun har det, så blir jeg riktig fortvilt.. da er igrunn alt håp ute..

[Gjest Belle Gunnes]

Huff stakkars hund Det høres ut som den virkelig bør få slippe mer nå. Den har det ikke godt. Det er vår plikt som dyreeier å påse at dyret aldri har det vondt. Og når medisiner ikke hjelper, og den går på høye doser med kortison (som er et helvete) så er det ikke så mye mer og gjøre

[pusefrøken]

Da har jeg vært hos dyrelegen!

hun mener at hudproblemene hans har begynt å komme under kontroll, og det er jo bra huden hans ser finere ut, og hun kunne ikke finne noe parasitter eller noe under mikroskopet.

adferdsforandringene hans mener hun kan komme son en bivirkning av medisinen hans i tillegg til plagene.. Så vi skal bytte til en annen type medisin, og litt høyere dose.

Hun mener ikke at vi er der hvor avlivning er tema enda. hun har god dialog med hun hudspesialisten, og evt så må vi fly til oslo eller hvor det er hun befinner seg, slik at hun får mer studere han. Men dyrelegen har fortsatt troen på at vi skal klare å finne en behandling som lindrer han såpass mye at han kan få et godt liv resten.

[Gjest Rori]

Hvis 60-70% av hunder med den sykdommen blir friske så er det vel litt for tidlig å avlive?

Og jeg ville oppsøkt flere veterinærer og fått flere synspunkter og meninger før jeg valgte å avlive hunden min. Det skal mye til, og jeg vil ha absolutt ALT prøvd først.

Men selvsagt, om ingenting kan gjøres og alle stener er snudd, og hunden er i konstant smerte, da er jo avlivning beste løsning for stakkars hunden..

[AnonymBruker]

Da vi hadde syk hund, avtalte vi med veterinæren at hun skulle si ifra til oss når hun syntes at nok var nok. For oss styrte følelsene i altfor stor grad. Er veldig glad for at vi hadde denne dialogen med veterinæren vår nå i ettertid.

Håper hunden din blir frisk!

Anonymous poster hash: 3e65b...72c

[Gjest]

Jeg håper det virkelig er en flink og samvittighetsfull veterinær.

Ikke en som behandler max for å få mest mulig ut av en fortvilet hundeeier.

Lykke til

[fruBeist]

Uten å ha lest alt, leste litt i listen din ts, så tror jeg det er best for hunden din å få slippe. Å ta en slik avgjørelse er utrolig vond og vanskelig, men tenk på hva som er det beste for hunden deres. Behandler dere for deres eller hunden sin del?

For litt over tre år siden var vi i samme situasjon med en 12 år gammel katt. I løpet at 6 måneder hadde han vert til dyrlegen månedlig for samme problem. Da han ble syk igjen måtte vi bare ta avgjørelsen om at han skulle få slippe smerter mer. Grusomt vanskelig og vondt, men det var det riktige å gjøre for katten. Han hadde det ikke godt i live lenger.

Endret 30. juli 2013 av fruBeist

[AnonymBruker]

Jeg håper det virkelig er en flink og samvittighetsfull veterinær.

Ikke en som behandler max for å få mest mulig ut av en fortvilet hundeeier.

Enig. Min erfaring er dessverre at dyrleger i dag lar det gå alt for langt før de anbefaler avliving. Har nylig måttet avlive to av mine firbeinte, og i det første tilfellet synes jeg de gav med litt for mye valget i forhold til hvor fort det gikk nedover med pusen, i det andre tilfellet er jeg i etterkant veldig glad for at dyrlegen klart og tydelig anbefalte avliving fremfor en risikabel operasjon.

Jeg synes det er riktig å avlive når dyret har mistet livskvaliteten, og det ikke er store utsikter til bedring. Har hunden din det mer vondt enn godt, er det dessverre på tide. Så store adferdssendringer som du beskriver her høres ikke bra ut, så dersom det ikke blir noe bedring synes jeg han skal få slippe å ha det slik.

Anonymous poster hash: 3a80c...0dc

[baar]

Vi avlivte vår hund nå nettopp for mindre enn det.

Hadde ei tispe, snill, glad, ikke noe vondt i hun. Hun logret med halen, alltid beredt for tur. Skulle ha kos døgnet rundt. Hun virket kjempe frisk, og hun ga ikke mange store tegn på at hun led noe.

Hun var 13 år, overvektig og hadde store forkalkninger i hofter/ben. Turer som før tok 10 min, tok nå 40 min++. Hun snuflet til tider, falt sammen og la seg av og til ned for så å nekte og gå videre.
Turer med hun og hennes 7 år gamle datter var ikke lette. Den andre bikkja vår fikk reduserte turer pga dette og begynte selv å bli overvektig, og fikk ikke utbytte eller bruke seg til det hun ville, løpe, jakte, hoppe, leke, rett og slett pga eldste hund.

Vi ringte inn til veterinæren en dag og sa at vi følte det nå var på tide. At eldste bikkja skulle få slippe å lide. Noen har spurt i ettertid hvordan vi kunne gjøre dette ettersom hun var SÅ glad og aldri ga uttrykk for å lide!? Hadde jeg nytt livet om jeg kun hadde ligget på gulvet kontinuerlig mellom hver tur, og da turer som tydligvis var vonde å gå? Nei, hadde ikke det.

Veterinæren sa faktisk selv at hunden kunne levd i maaaange år til, for hunden var frisk, MEN at det da ville blitt små turer ut i hagen. Vi ville da blitt nødt til å gå to turer pr gang, en i hagen og en lengre med den andre hunden.

For oss så er ikke det et liv verdt å leve, og både vi og veterinæren var enig at hunden nå hadde levd et GODT liv i 13 år, og da kunne få lov å slippe å leve resterende år på stuegulvet og i hagen, med hoftesmerter.

Poenget er, det er ikke ALLE hunder som gir uttrykk for at de har vondt. Det er VÅRES oppgave å se situasjonen ann. De kan ikke selv velge å bli avlivet, det er faktisk vårt valg.

Og når hunden deres gir SÅ TYDELIGE tegn på at den har vondt av å leve, da er det DIN oppgave å gi den fred

Tror neppe noen av oss ville levd i samme situasjon...

[Gjest Belle Gunnes]

Hunder er alt for flinke til å spille glade ovenfor eierene sine, istedet for å vise at de har smerter og ubehag. De vil ikke ødelegge for flokken sin ved å vise sine svakheter.

Kortison daglig til hund, gir så mange ekle bivirkninger. Jeg hadde aldri gjort dette. Jeg hadde latt hunden slippe. Jeg har sett hvor vondt de egentlig har det, selv om de prøver å virke glade.