Å snakke med dyret

[Gutt95]

Lager dere også sånn nedlatende baby-stemme når dere snakker til dyret deres?

Btw: Tror hvis Romvesener ser hvordan mennesket oppfører seg, så tør de ikke å besøke oss. Hallo! Vi snakker til DYR! Og får ikke RESPONS engang... ^^,

[Gjest Morteno]

Jeg kan prate med hundene mine, men de svarer ikke med mindre de er i humør til det.

Hvis jeg har ansiktet litt nærme valpen og deretter prater til han så pleier han å bli glad og hoppe inn i ansiktet mitt.

[fruBeist]

Lager dere også sånn nedlatende baby-stemme når dere snakker til dyret deres?

Btw: Tror hvis Romvesener ser hvordan mennesket oppfører seg, så tør de ikke å besøke oss. Hallo! Vi snakker til DYR! Og får ikke RESPONS engang... ^^,

Jeg bruker ikke babystemme til kattene mine. Men til romvesnene derimot, da er det babyspråk da

Endret 26. juli 2013 av fruBeist

[Anoia]

...så pleier han å bli glad og hoppe inn i ansiktet mitt.

Sorry, men fikk noen særdeles merkelige bilder i hodet mitt nå

Jeg skravler masse med katten min, og hun skravler tilbake; "Hei puuus!" "Mjaaau!" Hei puuusen miiin!" "Hurrrrrh!" "Koooose!" "Mrrrrrmh!" "Er du sulten??" "Mrrraaaoooh!" "Kom 'aaa!" "RRRR!"

Noen ganger, hvis hun er trøtt, og jeg klør henne bak øret eller hvisker "hei pus", svarer hun bare med en bitteliten lyd (Hmh...!), bare for å fortelle at hun har registrert at jeg er der

[Aurora M.]

Klart man snakker med dyrene sine og klart de setter pris på dette. De skjønner ikke hva vi sier, men de skjønner godt de er en del av familien og at de blir verdsatt. Hvem ønsker ikke det?

Forskere har bevist at katter kan lære betydningen av rundt 100 forskjellige ord. Det er fascinerende når man tenker etter: at de kanskje kan fange opp såpass mange ord i en samtale at de kan ane essensen av hva vi snakker om, selv når det ikke er ment for deres ører.. For i tillegg har de jo sin unike evne til å skjelne toneleie (mye bedre enn oss mennesker) og være følelser, spes. hos de som står dem nær.

Jeg bruker stemmen masse når jeg snakker med dyr, enten det er for å oppdra, oppmuntre, roe ned, uttrykke kjærlighet, eller misnøye for den saks skyld. Jeg tenker ikke så mye over akkurat hva jeg sier, men er obs på tonefallet. (Taushet og det å overse er også et effektivt virkemiddel mot ugagn.. ) Likevel er det utrolig mange ord jeg vet Pusina mi forstår betydningen av, selv om det blir sagt i et annet tonefall og en annen sammenheng. Det ser jeg på reaksjonen hennes. Fisketurer må f.eks omtales med forsiktighet, for ellers er det ei som spurter til komfyren og forlanger fersk sei på flekken, fordi hun ble satt på tanken.

Jeg tror de fleste som har dyr de er glad i egentlig kommuniserer mye mer med dem i løpet av en dag enn vi tenker over. Vi skjønner når de vil inn/ut, ha mat, kos, er trøtte, syke, lekne, kjeder seg. Vi skjønner at de vet de ikke skal klore på sofaen, og vi forstår utfra kroppsspråk når de akter å gjøre det likevel (egen erfaring her.. ) Vi forstår det når de vil drikke vann fra springen på badet og setter den på drypp- som et eksempel.

Alt dette er kommunikasjon, og egentlig er det et lite under at to "raser" som i utgangspunktet har så vidt forskjellig språk forstår hverandre så godt at vi kan dele livet sammen og få hverdagen til å flyte så godt!

Barn snakker med (til) dyr hele tiden, men mange legger det av seg etter hvert. Personlig har jeg aldri sluttet. Det faller liksom helt naturlig å si noen ord til de jeg treffer, om det så er hester, kyr på jordet, kaniner eller hva som helst. T.o.m den skadde musa Pusina drar i hus og som jeg siden må kakke i hodet, får noen ord med seg til de evige jaktmarker.

Jeg har en kompis som ikke nedlater seg til å snakke med katter (i alle fall ikke i andres påhør), men han nikker til Pusina mi hver gang han stikker innom, og så vinker han til henne hver gang han går. Jeg synes det er så søtt, for han gjør det uten selv å tenke over det.

[#Sunrise]

Jeg snakker med katten min, han svarer aldri,men han kan ikke mjaue:( han har lært seg noen ord da, så når vi sier fisk, så blir han veldig glad, og når vi sier "skal du ut" så går han bort til døra, men er noen som syns det er så morro at han reagerer på fisk, at dem ødelegger det, si sier til han "skal du ha fisk" flere ganger bare for og se reaksjonen:/

[skruf]

Hunden min "svarer" med å f.eks gjespe (når hun venter på å komme seg ut, til jeg sier værsegod til en god bit), hun lager også utrolig mye lyd generelt når vi snakker til henne. Sier jeg "tur" så går hun bort der halsbåndet henger og nistirrer på det mens hun kommer med noen merkelige lyder.

Katten er mjauer i forskjellige toneleier som svar...

T.o.m hamsteren responderer når jeg snakker til han... Hvis han ligger inne i huset sitt og jeg sier "Doffen, er du våken"..så kommer han etter ei lita stund ut av huset sitt med søvnigblikket sitt. Når han er ute av huset sitt så kommer han bort til meg med en gang jeg snakker til han, likedan når han er i hamsterballen sin på stuen. Da følger han etter meg når jeg går:)

[Gjest A-en]

Jeg snakker med kattene hele tiden, jeg. Sånn går det når man bor alene De svarer og mjauer tilbake. Jeg skal ikke påstå at de forstår hva jeg sier, men at man likevel kan kommunisere på tvers av "rase" er jeg ikke i tvil om.

Når vi er inne på temaet, må jeg fortelle noe pinlig jeg opplevde i går. Har en katt med matintoleranse, og i går hadde hun litt mageproblemer og jeg så at hun var litt sår i rompa. Tydeligvis hadde jeg ringt kompisen min uten å vite om det, for han ringte meg opp, brølende av latter og lurte på hva beskjeden jeg hadde lagt igjen på svareren skulle bety. "Åååå, næmmen, er du så sår i rompa di? Ja, er du så sår i rompa di? Skal vi ta vekk maten litt? Jaaa, skal vi ta vekk maten litt? ".

Trodde jeg skulle dø...

[AnonymBruker]

Snakker med mine, tror de liker det. Kan "vræle" med en tvist av mjau til katten, så kommer hun løpende og skravler i ett sett. Og valpen snakker jeg til hele tiden, legger til stemmer på det han gjør så det virker som det er han som sier det:p Når jeg snakker til han på tur så virker det som han skjønner at vi er ute sammen, og ikke bare en hund på tissetur med menneske på slep

Anonymous poster hash: 02a94...1ed

[EyeQ]

Jeg snakker til dyrene mine, og har alltid gjort det.

Klart at de ikke forstår hva jeg sier, men de hører jo at jeg bruker et vennlig tonefall, og at det ofte fører kos med seg.

De ser ut til å like det.

[AnonymBruker]

Vi snakker med dyrene våre, ja. Ser jo de blir glade av det. Også pleier vi å forestille oss samtaler mellom hestene våre. Med forskjellige stemmer som passer til hver enkelt.

Anonymous poster hash: d2680...b9a

[la Flaca]

Jeg tror at jo mer man snakker med dyr jo mer respons får man og jo bedre lærer de seg språket. Høres teit ut, men jeg tror det er som med unger jeg.

Nesten skummelt å se hvor mye hundene skjønner av ting som blir sagt hvertfall. Har alltid skravla i vei på snøvlete trøndersk til dem, og de skjønner myyye mer enn enkeltord og kommandoer. Kan sammenliknes med treåringer kanskje. :D

Til og med kaninen, som ikke bruker lyder selv, svarer jo med hele kroppen når vi snakker til den. Særlig hvis hun har gjort noe ulovlig og får høre "duuu, hva har du gjooort." Det er så spennende at da må man slenge med rompa og riste på hodet. Lyser ramp lang vei. Kosestemme belønnes med intens slikking.

Tror dyr skjønner masse av måten vi mennesker kommuniserer på, særlig når de er vant med det fra de er små.

[Avalon]

Jeg prater mye til kattene, og tror de skjønner mer enn hva vi tror.

Hvis jeg snakker OM en av kattene til noen andre, og katten er i rommet får jeg ofte et olmt blikk fra katten

Og jeg er ganske sikker på at de liker at vi prater til dem. Vi får masse koselyder tilbake, mjauing og pusesmil (de smiler jo med øynene).

[floppesopp]

Jeg snakker og mjauer til katten hver dag. Han svarer ofte, men jeg vet ikke helt hva vi snakker om. Ser for meg at det er litt sånn:
Meg: Banan! Stol! Klappelek! (Mjauuu)
Katten: Hva er det du prøver å si? (mjau)
Meg: KOKKELIMONKE (mjaau)
Katten: Du er håpløs.. Mat meg (mjaaaau)

[Alice123]

Jeg snakker til (med?) hunden hele tiden. Jeg kan fint finne på å forklare konsepter og ting for han. Rett før jul, brukte jeg to timer på å forklare konseptet med jul og nyttår for han. Det er mye pelsstell på han, og da snakker jeg/vi mye

Jeg snakker egentlig til han hele tiden, og er brvisst på tonefallet.

Jeg snakker nå til alle dyr... her forleden fikk jeg noen forundrede blikk av andre turgåere da jeg hilste "Herr Hest" god dag.... Det var ren refleks å ønske hesten i innhegningen good dag

[FruLuna]

Jeg har ikke dyr selv for tiden, men snakker med alle katter jeg treffer ute. Noen er jo overlegne som bare katter kan være, men de nedlater seg som regel til å svare på samme måte når jeg ser på dem og smalner øynene (hva heter det igjen? Misse?). Andre katter mjauer som respons på min prat, men det er vel bare en respons på lydene som kommer ut av meg, jeg tror ikke at de forstår ordene jeg sier. Men noen ganger føles det sånn, i går natt møtte jeg natterangler som mjauet intenst og lenge når jeg spurte hva han gjorde ute om nettene. Virket som han hadde noe spennende å fortelle.

[AnonymBruker]

Snakker både med katten, hunden, og t.o.m hamsteren jeg:)

Tror dyrene får noe utav det.. F.eks katten "svarer" når jeg snakker med den, med mjauing og kosing.

Veldig positivt at du snakker med hamsteren din! Mange undervurderer såpass små dyr, men hamstere kan lære å kjenne igjen sine egne navn og andre lyder som "mat". (Det er bare å søke på YouTube så ser man hamstre som gjør ulike triks). Jeg er voksen og jeg snakker også med hamsteren min, snakker også med marsvinene mine, alle masvinene mine kjenner sine egne navn og de responderer på en liten bjelle jeg ringer i hver gang jeg gir dem mat (noe som løste problemet med at de "pep" høyt til alle døgnets tider etter mat, nå vet de at salat og gulrøtter kun kommer 2 ganger i døgnet når jeg ringer med bjellen). Marsvin har også godt hukommelse og kan kjenne igjen rom og bur de har vært i for 1-2 år siden... De kjenner også igjen lukter mye bedre enn oss mennesker, f.eks bare jeg tar rengjøringssprayen inn i rommet hvor buret deres er, så lukter de sprayen og skjønner de at nå er det tid for å vaske buret (da går de bort til døren og venter på å bli løftet ut av buret )

TS: Ingen tvil om at både katter, hunder og andre kjæledyr får mye ut av at vi snakker til dem! De forstår ikke "jeg er glad i deg", men de forstår at du sa noe i et mildt positivt tonefall...

Anonymous poster hash: b9a35...8c0

[Hoppetaujenta]

Det er nok derfor jeg aldri kunne ha drevet med en stor bøling dyr, for jeg må ha muligheten til

å ha stillhet og en-til-en-kvalitetssamtaler med de dyrene som jeg har rundt meg.

Slanger og andre tause dyr føler jeg ikke for å ha, men ellers har jeg helt klart en følelse av

at dyrene samtaler tilbake og setter pris på våre forsøk på å gjøre oss forstått.

Endret 2. august 2013 av Hoppetaujenta

[Lemming]

Klart jeg snakker med katten min! Og noen ganger snakker han til meg. Hvis vi er i stua og han vil ut, da setter han seg bare foran verandadøra. Om vi er et annet sted i huset kommer han og setter seg foran oss, ser klandrende på oss og sier høyt MJAUUU!

Hvis han sover og vil være i fred, blir han faktisk litt gretten om vi snakker til han.

-Pus?

*pus gir halen et lite rykk*

-Pusen?

*Halen rykker til*

-Sover du pusen?

*Større vift med halen*

Litt større rykk for hver "forstyrrelse"!

[Lemming]

Hvis han vil ut midt på natten er det sambo sin side av senga han setter seg ved og mjauer. Han vet hvem det nytter å vekke!