Nytt kapittel

[ainna]

Hei

Måtte bare gjøre noe nytt, starte en ny dagbok. Livet forandrer seg, og når en del ting av praktisk art faller på plass, ting ordner seg, barna blir eldre, ekteskapet fungerer fint, da endrer fokus seg litt også.

Jeg lar det første innlegget i denne dagboken være litt sånn uviss, veien må bli til mens jeg går.

I dag skal jeg på veninnemiddag, og det gleder jeg meg vanvittig til, bare være meg, og ikke mamma og alle de andre rollene man innehar i løpet av en uke. For tiden føles det egentlig mest som jeg er ansatt på et vaskeri, for fjellet av skitne klær er enormt. men i dag skal fjell være fjell, og jeg skal bare være veninne i noen timer, og kose meg med skravling og vin :-)

Herlig!

[ainna]

Må bare si det, det er en drittdag, jeg lever et drittliv, jeg har en drittunge, og en møkkagubbe og huset mitt er en søppeldynge!

Sånn er det å ha det bra, da kan jeg tillate meg å klage litt over små tulledetaljer. Jeg vet nemlig bedre, jeg vet hva det vil si å ha det dårlig. Når jeg hadde det dårlig var jeg takknemlig for alt som ikke var forferdelig. Så nå ser jeg medaljens bakside: Man blir utakknemlig og storforlangende av å ha det bra ;-)

Nei dette skal vi ikke ha noe av, jeg tar meg herved sammen!

Gleder meg til en helg med familien min, det er herlig å være meg

[ainna]

Æsj, for en ordinær tittel jeg valgte til denne dagboken...det er kjedelig og lite fengende... velvel, sånn ble det :-)

[ainna]

Har hatt en nydelig helg, og en nydelig morgen. Klar for en ny uke. Det hjalp å ta seg sammen :-)

[ainna]

Sliter litt med å prioritere husarbeid. Kjenner at får jeg sjansen til å velge noe annet, så gjør jeg helst det. I går valgte jeg å shoppe. Før har jeg skylt på krevende livssituasjon, men nå er det ikke lenger mulig å skylde på det. Har egnentlig ingen unskyldning. Så holder på å innse at jeg rett og slett er lat (!) Litt av en erkjennelse.

Vel, sånn er det, og hva kan jeg gjøre med det?

Hva ønsker jeg å gjøre med det?

Hvilke krav stiller jeg til meg selv, hvordan vil jeg at hjemmet mitt skal være? Om det kommer noen innom, hva skal de bli møtt med?

Jeg må visst rett og slett ta meg sammen....

[ainna]

Ja, det hjalp veldig å ta seg sammen! Fikk vasket litt gulv, vasket klær, og ryddet en hel masse. Og fikk gjort unna noen større prosjekter som har vært utsatt og utsatt.

Så er det bare å fortsette den gode trenden.

[ainna]

Må gråte en skvett for det vi har vært gjennom... nå først når vi har det bra igjen kan jeg se tilbake å forstå hva vi har vært gjennom.

I går var det utfordrende i familien, da eldste barnet slo seg vrang. Men med en mamma og pappa som er på plass i seg selv og med overskudd, så fikset vi biffen som ingenting, og løste utfordringene på strak arm. Tenk hvor mye det går ut over barna når de voksne sliter. Spesielt den eldste har fått kjenne på livets realiteter.

Dere som har det tøft i livet, jeg har nå sett at det er en grunn til at man ikke fikser ting i livet når det er ytre faktorer som truer ditt livsgrunnlag eller trygghet. (f.eks fare for å miste jobben, eller at noen i nær familie er alvorlig syk eller lignende) Det er ikke rart om man synes at det er tungt, vanlige ting man gjør i en familiehverdag kan føles som å løpe et maraton. Det er ikke fordi man er udugelig!

Huff..for en erfaring. Er helt matt her jeg sitter å erkjenner hvordan det har vært.

Sukk

[ainna]

Smiler....tenker på mannen i mitt liv, og det vi har sammen. Godt

[ainna]

Den beste søvnen i hele verden er den luren du tar etter jobb, fullt påkledd, og skal bare hvile litt.... Herlig. Jeg hadde en sånn lur i går, det var utrolig godt.

Livet går sin vante gang, og jeg klarer det jeg skal klare. Alle har det bra. Det er en utrolig god følelse.

[ainna]

er nesten tom for ord i min nye lykkerus....

Har ingenting som brenner i hjertet mitt, som jeg må få ut, eller noe som gnager meg.

Er litt for streng mamma innimellom, litt for hard synes jeg selv. Men det går sin gang, erkjenner problemet og jobber med det...så det går jo bedre og bedre.

Livet er herlig!

[ainna]

Det er godt å være meg.

Skulle likevel noen ganger ønske at "meg" var en mye mer driftig og effektiv person, som klarte mye mer i hverdagen....

velvel, jeg er meg og jeg er bra nok!

[ainna]

I går trimmet jeg en runde, vi får se om det gjør noe med effektiviteten...

1. skoledag i dag, det er spennende og skummelt.

Supermamma går vanligvis rundt med vanlige klær, som en vanlig kvinne....i dag er hun parat til å kaste på seg supermammadrakten og trå til om det trengs....

Endret 21. august 2013 av ainna

[ainna]

Supermamma kunne ta det helt med ro i går, det var ingen kriser å avverge, ingen barn å redde.

Herlig.

[ainna]

Har en god og trygg og glad unge. Det er så utrolig godt,og så utrolig skummelt. Er redd for når det "sprekker" kan det virkelig være sannt at vi kan få ha det bra?

Det er vondt å kjenne på det at man ikke tør å nyte dagene når alt er bra.

Jobber med å ha tiltro til at vi kan ha det bra helt på ordentlig.

Det vi har vært gjennom, det unner jeg ikke min værste fiende...

[ainna]

Supermamma kobler seg av og på. i går var hun av. Da var hun i stedet en sur kjeftemamma. Liker ikke hun der sure kjeftemamman, det er så lite hensiktsmessig.

Skulle ønske jeg kunne være en ideell mellomting, litt gjevnere... ikke så opp og ned.

[ainna]

Supermamma ble monstermamma her om dagen. Leser da boka til Vera Micaelsen, og føler meg deretter helt fantastisk.

Leser også Håvard Tjora og Jesper Juul, og Ulvnes og det meste jeg kommer over. Tror egentlig jeg prøver for hardt å gjøre det rette hele tiden. Stiller nok veldig strenge krav til meg selv...

:-)

[ainna]

Supermamma, superdatter, superansatt, supersjef, supersøster... det tar på....

[ainna]

Superkvinne..

Begynner å kjenne på at det faktisk er sannt, jeg klarer faktisk utrolig mye! Og jeg er veldig god til å sortere og prioritere, slik at jeg gjør det som oppleves viktig. Resten er ikke så farlig med, og jeg er trygg på mine valg.

Begynner kanskje å bli voksen?

[ainna]

Nei, det hjalp ikke helt å få "allt på plass i livet", det var ikke magi eller en trylleformel.

Jeg har lest litt om sånne høysensitive personer, kjenner at jeg er i den kategorien.. det er slitsomt. Klarer mye mer i hverdagen min nå, enn jeg gjorde før, men rastløsheten slipper ikke helt taket.

Den her uka skal jeg se om jeg kan få et øyeblikk påfyll, og jeg må finne ut hvor jeg kan få det.

Må finne meg mål for i dag, og mål for uka for ikke å "flyte rundt". Trenger å holde fokus.

[ainna]

Kjenner meg helt tom. Totalt tappet.

I dag skal jeg heldigvis jobbe intenst, og så er det planer hele ettermiddagen, så denne dagen går...og det værste er at det liker jeg.

Det er akkurat som om det er vondt å stoppe opp litt, for da blir jeg tvunget til å kjenne etter hvordan jeg har det, og det er skummelt....

Målet for i dag: Jobbe og holde ut.

Hva hadde gjort meg bra denne uka? Trimtur med skravleveninne?

Kanskje det er et mål...