En del av mitt studentliv

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er rett seksjon å opprette denne tråden, men jeg antar at den kan flyttes hvis den er lagt feil. Jeg kommer fra en liten bygd, og har studert noen år i en større by. Jeg vet ikke om andre er eller har vært i samme situasjon som meg, men jeg har merket det at siden jeg begynte å studere i bye har jeg fått mindre og mindre kontakt med de menneskene jeg kjente fra bygda. Dette har nå resultert i at jeg for min del ikke føler jeg har noen tilhørighet til denne bygda lengre. Jeg kjenner nesten ikke folk lengre, og de aller fleste for utenom familien vil jeg kategorisere som bekjente. Det skal også nevnes at siden jeg flyttet fra bygda, så har jeg blitt mer glad i bylivet.

Noen andre som har vært i en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 87f72...b15

[AnonymBruker]

Uten tvil, før så kjente jeg ett utall mennesker i hjembygda som jeg hilste på når jeg møtte dem. Nå holder jeg kun kontakten med 3 stykker utenom familien. Og selv dem har jeg ikke sett IRL på ett par år nå.

Anonymous poster hash: 7fd85...3b8

[fuerza]

Sammer her, bodd i studiebyen i 6 år. Lengter ikke tilbake til bygda..

[Singha]

Kjenner kun familie fra gamlebyen min. Tror nok det er ganske vanlig.

[Wolfmoon]

Jeg er også i akkurat samme båt. Jeg hilser på folk hjemme hvis jeg ser kjente på gata, men de eneste jeg har kontakt med på hjemstedet mitt er familien min. Det er i grunn helt greit, det var en grunn til at jeg flyttet ut i utgangspunktet, og de som bor igjen har jeg om mulig enda mindre til felles med i dag enn jeg hadde da.

Ingen sure miner, eller vonde minner altså, de er bare veldig forskjellige fra meg og opptatt av andre ting enn meg.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er rett seksjon å opprette denne tråden, men jeg antar at den kan flyttes hvis den er lagt feil. Jeg kommer fra en liten bygd, og har studert noen år i en større by. Jeg vet ikke om andre er eller har vært i samme situasjon som meg, men jeg har merket det at siden jeg begynte å studere i bye har jeg fått mindre og mindre kontakt med de menneskene jeg kjente fra bygda. Dette har nå resultert i at jeg for min del ikke føler jeg har noen tilhørighet til denne bygda lengre. Jeg kjenner nesten ikke folk lengre, og de aller fleste for utenom familien vil jeg kategorisere som bekjente. Det skal også nevnes at siden jeg flyttet fra bygda, så har jeg blitt mer glad i bylivet.

Noen andre som har vært i en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 87f72...b15

Kan ikke dere fra bygda holde der til bygda, og la oss som i utgangspunktet er født og oppvokst i byen være i fred. Er for mange bondetamper i oslo for tida,å hører dialekt som er vanskelig å forstå overalt. Å høre den gode gamle Oslo dialekten i Oslo er en sjeldenhet nå.

Anonymous poster hash: db22a...e23

[AnonymBruker]

Er ikke sånn her i alle fall. Jeg har selvfølgelig fått et eget nettverk etter at jeg flyttet, og det samme har vennene mine som studerer andre steder, men vi gleder oss hvert år til å komme hjem (eller, "heim") til jul og møtes.

Anonymous poster hash: 2873b...38a

[Gjest Bud]

Kan ikke dere fra bygda holde der til bygda, og la oss som i utgangspunktet er født og oppvokst i byen være i fred. Er for mange bondetamper i oslo for tida,å hører dialekt som er vanskelig å forstå overalt. Å høre den gode gamle Oslo dialekten i Oslo er en sjeldenhet nå.

Anonymous poster hash: db22a...e23

Du mener utlendinger håper jeg..?

Du kan umulig se på bygdefolket som Oslos største problem...

[floppesopp]

Når jeg drar hjem til "bygda" er det for å møte 3 venner jeg har der (som ellers bor spredd over hele verden), og for å kikke litt på de på min alder som aldri dro..

Jeg drar jo selvfølgelig "heim" når jeg kan, men bare for familie og kjæledyr, føler ikke noe savn etter byen.

[Gjest JakeGreen]

Jeg føler meg generelt veldig rotløs og har blitt overrasket over hvor lite knyttet jeg er til hjemstedet mitt, selv om jeg fortsatt kjenner mange folk her og har mye familie her. Når jeg flyttet var jeg overbevist om at jeg en dag kom til å ville flytte hjem, men nå tviler jeg.

Jeg føler meg heller ikke knyttet til byen jeg bor i, selv om jeg har blitt glad i Oslo. Egentlig føler jeg meg vel ikke knyttet til noe eller noen som helst.

Mvh

En rotløs og urban bonde som har blitt glad i bylivet på godt og vondt.

[AnonymBruker]

Ts her. Fint å høre at det er flere som er/har vært i samme situasjon som meg.

Anonymous poster hash: 87f72...b15