EMETOFOBI OG ANGSTANFALL - NÅ

[AnonymBruker]

Hjeeeelpes!! Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Jeg har emetofobi (sykelig angst for å spy) Og har nå i skrivende stund angstanfall. Eller, akkurat nå har det roet seg slik at jeg hvertfall får puste, men jeg føler meg dødskvalm og er LIVREDD for å spy nå.. Mamma og pappa er på campingtur, og kjæresten er ute og kommer ikke hjem før nærmere 2 tiden, så jeg er mutters aleine, og vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

NOEN SOM HAR NOEN TIPS? Jeg er altså helt fra meg, så beklager så mye på forhånd for skrivefeil....

Anonymous poster hash: f30d4...c1a

[AnonymBruker]

Er vel ikke noe trøst , men frykten din er irrasjonell. Det er ikke farlig å kaste opp

Anonymous poster hash: cdb58...315

[Gjest Blondie65]

Legg deg nedpå i sengen. Ta med deg en bøtte med litt vann i og en flaske med vann.

Når du legger deg ned på gjør du minst mulig for å bli mer kvalm.

Klem til deg

[JaVel]

Hva tror du vil skje hvis du spyr? Hva forteller frykten din om det?

[Gjest Snyltefluen]

Hva tror du vil skje hvis du spyr? Hva forteller frykten din om det?

Det blir litt som å spørre meg hva som vil skje hvis jeg tar på en edderkopp.

[Cammomille]

Det er tankene som har innvirkning på at du føler deg så kvalm. For min del bruker angsten å gi seg når jeg hengir meg til den. Når jeg tenker at nå dør jeg, ja, så får jeg bare dø da.. DA gir deg seg og blir bedre.

Gode ønsker og tanker til deg fra meg :-)

[pantora]

Er vel ikke noe trøst , men frykten din er irrasjonell. Det er ikke farlig å kaste opp

Anonymous poster hash: cdb58...315

Det hjelper ikke i det hele tatt.

For min del hjelper det å distrahere meg, feks se på serier, spille spill på mobilen, høre på radio, løse sudoku osv. Håper du kom deg ok gjennom kvelden og natten, ts

[AnonymBruker]

Hvordan kan man plutselig bare spy? Med mindre du er syk, eller prøver å spy med vilje? Jeg har aldri spydd før i hele mitt liv.

Anonymous poster hash: 2fb2d...072

[Gjest Blondie65]

Hvordan kan man plutselig bare spy? Med mindre du er syk, eller prøver å spy med vilje? Jeg har aldri spydd før i hele mitt liv. Anonymous poster hash: 2fb2d...072

Du er heldig du da. Spiser jeg mat jeg ikke tåler spyr jeg. Det har hendt flere ganger.

Jeg har hatt så vondt at jeg har spydd, dette har dessverre også hendt noen ganger.

Så hender det at en får diaré med oppkast.

Og det hender at en av ukjent grunn besvimer og våkner igjen og ser at en har både spydd og gjort i buksen.

Det hender også at fyllesyke medfører oppkast.

Jeg kan bli både bil og sjøsyk med tilhørende oppkast.

Jeg har også hatt migrene anfall der jeg har blitt så kvalm at jeg har kastet opp.

Var det et utfyllende svar?

[AnonymBruker]

Blondie65, det svaret der er IKKE noe man ønsker å lese når man har emetofobi....

TS:

Det er helt vanlig å føle seg litt kvalm når man får angst. Desverre kan det bli en ond sirkel for de som har angst for å spy. Jeg tror cluet ligger i å roe ned angsten, ikke febrilsk prøve å IKKE spy, for de øker fokuset på angsten og forsterker den.

Legg deg ned eller gå en tur, alt etter hva du synes er best. Se noe på tv eller prøv en avspenningsvideo på youtube.

Har slitt med denne typen angst i mange år selv og det er forferdelig til tider. Prøver alltid å minne meg selv på hvor harmløst og naturlig det faktisk er å spy.

Anonymous poster hash: 83703...b42

[JaVel]

Ang det å spy ; alle vet at det er ubehagelig men til dere som har angst for det, hva er dere tenker vil skje hvis dere spyr? Er jo viktig å legge vekt på hvilke irrasjonelle tanker som kommer før dere spyr-kaller det irrasjonelle tanker, for hvis man skal tenke logisk rundt det vet man jo at det ikke er farlig, man dør ikke av det.

[sommerbris2012]

Hei! Jeg er en jente på 24 år, og lider av emetofobi. For noen år siden klarte jeg å fungere normalt og holdt dette veldig i sjakk, men nå, de siste 2-3 mnd, så har ting blitt verre. Jeg er så redd for å kaste opp når det absolutt ikke passer seg, feks på fly, buss eller andre steder med mye mennesker hvor jeg ikke har noen rømmingsutvei og kan komme meg ut. På nye steder ser jeg alltid etter utveier jeg kan gå. Hvis samboeren min og jeg er på restaurant så sjekker jeg alltid hvor toalettet eller utgangen er. Dette begynner å bli utrolig slitsomt.. Og om 3 uker skal vi til London, og jeg gruer meg for at jeg blir kvalm.. Først er det lang tur med flybussen til flyplassen, deretter er det inne på flyet og etter det, sikkert flytog. Om et par uker så skal jeg til psykolog, må få ordnet på dette nå! Jeg gleder meg til den dagen jeg kan reise på ferie og ikke være redd for å spise mat(mtp matforgifning) og kose meg i jula og ikke tenke på omgangssyke hele tiden. Det et nemlig veldig lenge siden!

[AnonymBruker]

Aff, fælt å høre at noen sliter så ille med denne emetofobien. Jeg fikk angst med kvalme for 7mnd siden, tørr ikke å spise noe med sukker, drikker ikke brus lenger, rører ingenting som KAN gjøre meg kvalm.

I tillegg har jeg laktoseintolerans som kan gjøre meg kvalm, men ingenting av dette har skremt meg før jeg fikk denne generelle angsten.

Det er så ille at jeg kan faktisk ikke jobbe, så jeg er til tider depressiv også.

Jeg har sengen som min trygghetsplass, får jeg anfall og blir kvalm så tar jeg evt kvalmestillende og legger meg ned, da føler jeg meg fort bedre.

Uansett, mtp spy så er jo det verste å være så dårlig at du bare venter på å spy, ikke å spy i segselv. Jeg går til psykolog for dette nå, ting tar tid, men jeg lever ganske normalt nå, er ikke like ofte kvalm nå som før og så lenge jeg holder på med noe og ikke tenker på det så skjer det ikke heller.

Jeg har ALDRI spydd av angst, bare vært kvalm. Det roer meg litt når jeg får anfall, det har ikkr skjedd før, hvorfor skulle det skje nå. :-)

De uten emofobi forstår ikke, kan komme med "hva så om du spyr", så mye dere vil, skjer aldri at vi sier.. neiok, da er det sikkert greit da!

Anonymous poster hash: 81a30...168

[AnonymBruker]

Føler så med deg du AB over her! Herregud, dette må være det verste som finnes.. Jeg tørr nesten ikke være intim med kjæresten min lenger, i frykt for å komme i nærheten av noe dritt - og det tærer jo selvfølgelig på forholdet. Jeg er itillegg bare 18 år, og utrolig kjipt at det siste året mitt har blitt tilbrakt på mitt eget rom - for det er kun her jeg føler meg "safe". Desverre har ikke kvalmestillende noe effekt på kvalmen min, siden den stort sett er innbilt. Eller, nå kjenner jeg jo faktisk ikke forskjell på når jeg er ordentlig kvalm og når jeg tror jeg er kvalm.. Utrolig frustrerende, og livet blir så insnerpa..

Jeg ønsker virkelig ALLE som sliter med denne forbanna fobien masse lykke til, og jeg håper dere til slutt finner en vei ut av det! For min del ser det desverre veldig mørkt ut, og etter jeg begynte å snakke med psykolog, så ble jeg faktisk ENDA mer bevisst på fobien, og det gjør at jeg tenker enda mer over den.. Dette er viiirkelig en ond sirkel!

Anonymous poster hash: e780d...f6d