Studere når man har angst

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer det for dere ? Jeg har veldig lyst å studere , men frykter jeg har for sterk angst. Frykter spesielt å sitte i lesesalene. Føler jeg må ha åpen rømmingsveg eller ha en kjapp mulighet til å komme meg bort når jeg sitter i en stor forsamling. Sliter med panikk og sterk kvalme/ følelse av og måtte kaste opp. Sitte midt i en fullstappet lesesal er noe av det verste jeg kan tenke meg. Må man møte til forelesningene ? Kan man gå inn og ut under forelesningene? Noen som har vært i lignende situasjon og har erfaringer å dele? Følelsen er så sterk at jeg frykter det kan hindre meg fra å ta utdannelse i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 2124b...bc0

[Tomaten]

nettstudier.

[amonyn]

Man må ikke møte på forelesning. Lesesalen er også helt valgfri.

Hva har du lyst til å studere? De fleste samfunnsvitenskapelige utdannelser har ingen oppmøte i det hele tatt.

[Fanderay]

Har du fått hjelp for angsten din? For det er uansett det beste du kan gjøre for deg selv

Ellers er mesteparten av forelesningen frivillige. De foregår i auditorium eller mer type "klasserom". I auditoriene kan man fint sitte bakerst og gå ubemerket ut og inn underveis, i rom kan man og gå ut og inn - men der blir man mer tydelig.

Lesesaler er ikke alltid fullstappet. Og ofte er det fint å sitte og lese i bibliotekene, der er det mye mer åpent og luftig. Jeg leser alltid på biblioteket, ikke pga angst men nettopp fordi man ikke sitter i en "bås" og man sitter ikke så oppå hverandre. I tillegg er det litt mer bakgrunnsstøy, sånn at man ikke føler at alle hører at man puster

Men igjen, hvis angsten din er så sterk bør du søke hjelp. Det verste du kan gjøre er å la vær å gjøre ting fordi angsten hindrer deg. Lykke til

[AnonymBruker]

Kjære TS

Jeg har selv studert i fem år med tvangslidelser og panikkangst. Det har vært knalltøft til tider og det første året var jeg knapt på forelesning. Men jeg kom meg gjennom studiet med veldig gode karakterer. Måtte bare ta det over fem år i stedet for tre. Og det var det absolutt verdt! Det hjalp å ha gode venner der jeg studerte. Forsøk å være med på faddergruppen for å etablere et godt nettverk fra starten av. Dersom du synes det er vanskelig å sitte på lesesalen, kan du heller prøve å lese hjemme. Ikke la angsten hindre deg. Jeg synes du skal gi studiene et forsøk! Å eksponere seg for det man er redd for kan være lurt så lenge det skjer gradvis. Du kan jo f.eks. møte opp til forelesninger litt etter litt og prøve å lese på lesesalen 1 dag i uka over en tid, deretter 2 dager i uka osv. Da opplever du mestring og kanskje oppdager du at det ikke var så ille likevel? Jeg ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: bdce4...e34

[Gjest Teora]

Som nevnt over, om du ikke alt får hjelp bør du ta kontakt med legen din for å bli henvist videre. Da kan du også få gode råd og tips til hvordan du skal takle studiesituasjonen.

På mange universitet og høyskoler finnes det også studiemestringshjelp, benytt deg gjerne av dette også om du begynner å studere - særlig om du ender opp med å være litt isolert er det viktig å ha noen som "ser" det du gjør, og ikke gjør.

Om du velger fag med mange studenter kan du fint sitte bakerst, og snike deg stille ut om det blir for ille. Bibliotekene er som nevnt over fine steder å studere, og om du kommer dit tidlig kan du velge en "trygg" plass for deg. Til slutt vil jeg råde deg til å prøve å delta på noe av det sosiale, ting blir mindre skummelt om man ikke føler seg utenfor og ensom. Samtidig er universitetene store, og det er ingen som dømmer deg om du sitter alene med en kaffekopp og en bok, så ikke blir stresset av det heller.

Lykke til!

[AnonymBruker]

nettstudier.

Da kommer det til å klikke for meg.

Man må ikke møte på forelesning. Lesesalen er også helt valgfri.

Hva har du lyst til å studere? De fleste samfunnsvitenskapelige utdannelser har ingen oppmøte i det hele tatt.

Vil ikke si det for det er bare en plass i Norge så vil ikke bli outet .

Har du fått hjelp for angsten din? For det er uansett det beste du kan gjøre for deg selv

Ellers er mesteparten av forelesningen frivillige. De foregår i auditorium eller mer type "klasserom". I auditoriene kan man fint sitte bakerst og gå ubemerket ut og inn underveis, i rom kan man og gå ut og inn - men der blir man mer tydelig.

Lesesaler er ikke alltid fullstappet. Og ofte er det fint å sitte og lese i bibliotekene, der er det mye mer åpent og luftig. Jeg leser alltid på biblioteket, ikke pga angst men nettopp fordi man ikke sitter i en "bås" og man sitter ikke så oppå hverandre. I tillegg er det litt mer bakgrunnsstøy, sånn at man ikke føler at alle hører at man puster

Men igjen, hvis angsten din er så sterk bør du søke hjelp. Det verste du kan gjøre er å la vær å gjøre ting fordi angsten hindrer deg. Lykke til

Ja , jeg har fått god hjelp og er igrunn ferdig behandlet selv om jeg ikke er bra. Er opp til meg hvor sterk jeg klarer å være for å bli bedre nå. Ellers takk for info. Ser at fremføringer av prosjekt og gruppeoppgaver er en del av studiet også , regner med man ikke kan få noe fritak..

Anonymous poster hash: 2124b...bc0

[AnonymBruker]

Kjære TS

Jeg har selv studert i fem år med tvangslidelser og panikkangst. Det har vært knalltøft til tider og det første året var jeg knapt på forelesning. Men jeg kom meg gjennom studiet med veldig gode karakterer. Måtte bare ta det over fem år i stedet for tre. Og det var det absolutt verdt! Det hjalp å ha gode venner der jeg studerte. Forsøk å være med på faddergruppen for å etablere et godt nettverk fra starten av. Dersom du synes det er vanskelig å sitte på lesesalen, kan du heller prøve å lese hjemme. Ikke la angsten hindre deg. Jeg synes du skal gi studiene et forsøk! Å eksponere seg for det man er redd for kan være lurt så lenge det skjer gradvis. Du kan jo f.eks. møte opp til forelesninger litt etter litt og prøve å lese på lesesalen 1 dag i uka over en tid, deretter 2 dager i uka osv. Da opplever du mestring og kanskje oppdager du at det ikke var så ille likevel? Jeg ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: bdce4...e34

Så bra jobbet av deg ! Hatten av Tipper du har vokst mye over denne perioden. Hvordan har du det med deg selv idag i forhold til første skoledag i hverdagen ?Hvor dårlig var du i starten? Informerte du skolen om utfordringene dine? Hadde du en kontaktperson som du snakket med eller lignende? Liker taktikken du foreslår , og det er slik jeg har tenkt selv også. Men er litt presentasjoner o.l også som er oblig. Er litt redd for å ta opp en studieplass om det går til helvete etter noen uker. Pluss jeg må avslutte AAP og søke studielån , og finne meg en deltidsjobb. Så blir litt store omveltninger! Vet jo innerst inne hva jeg vil og hva som er lurest når man legger føleleser til side. Kanskje jeg skal kontakte skolen og høre hva de sier om situasjonen selv om det blir litt flaut...

Anonymous poster hash: 2124b...bc0

[AnonymBruker]

Det finnes massevis av studier hvor man ikke trenger å møte opp på skolen til noe annet enn eksamen. Innimellom trenger man ikke det engang. Slik gjør jeg det. Men man får jo ikke noe særlig til sosial omgangskrets på skolen. Og man blir ikke kjent med de som skal jobbe i like jobber som deg (nettverk), så det aller beste du kan gjøre for deg selv og studiene dine er nok å prøve å jobbe med problemene dine.

Anonymous poster hash: 678a5...95d

[AnonymBruker]

Så bra jobbet av deg ! Hatten av Tipper du har vokst mye over denne perioden. Hvordan har du det med deg selv idag i forhold til første skoledag i hverdagen ?Hvor dårlig var du i starten? Informerte du skolen om utfordringene dine? Hadde du en kontaktperson som du snakket med eller lignende? Liker taktikken du foreslår , og det er slik jeg har tenkt selv også. Men er litt presentasjoner o.l også som er oblig. Er litt redd for å ta opp en studieplass om det går til helvete etter noen uker. Pluss jeg må avslutte AAP og søke studielån , og finne meg en deltidsjobb. Så blir litt store omveltninger! Vet jo innerst inne hva jeg vil og hva som er lurest når man legger føleleser til side. Kanskje jeg skal kontakte skolen og høre hva de sier om situasjonen selv om det blir litt flaut...

Anonymous poster hash: 2124b...bc0

I starten av studiet var jeg fryktelig dårlig. Hadde kontakt med studieveileder som jeg informerte om problemene mine. Utover studiet tok jeg diverse kurs for studenter. Blant annet et stressmestringskurs og et eksamensangstkurs. Tok også et kurs for dem som er nervøs for å holde foredrag og slikt. Alle disse kursene hjalp utrolig mye på! De tar jo ikke bort lidelsen din, men de kan hjelpe på den ekstra angsten man kan få som student. Kanskje de har noe lignende der du skal studere? Disse er helt gratis.

Jeg forstår deg så godt når du sier at det er store omveltninger. Det følte jeg også selv. Men det som hjalp meg mye var å ha gode venner der jeg studerte, så som tidligere nevnt, prøv å delta i fadderuka eller på seminarene der man jobber med oppgaver slik at du blir kjent med folk. Det høres ut som dette er noe du har veldig lyst til, så jeg synes absolutt du skal forsøke det i hvertfall ett semester!

Anonymous poster hash: bdce4...e34

[AnonymBruker]

Ja, man kan fint studere med angst - mange studenter sliter med denne problematikken, akkurat som i arbeidslivet.

Man kan gå ut av forelesningssalen, og ingen vil jo vite eller bry seg om hvorfor. Du kan sette deg nært utgang slik du vil, og det er nesten ingen fag som har oppmøteplikt.

Om du har en skikkelig dårlig periode kan du også sykemeldes fra studiene i perioder ifht Lånekassen/eksamenskrav.

Du kan også få tilrettelagt eksamen - og det må du søke om med legeerklæring tidlig på semesteret.

Jeg eksempelvis hadde tilrettelegging med PC av andre grunner, en venninne av meg hadde eksamen alene i et rom pga angst - og hun kastet opp og var superdårlig før hver eksamen som reaksjon.

Jeg sa jo som sant til henne at; "Du stiller opp på eksamen, og går ut om du blir dårlig for å ta pauser. Eksamensvakten får betalt uansett, og bryr seg ikke om du er på do og er dårlig/må ligge nede/må ha luftepause, eller om du sitter der hele dagen."

Eksamensvaktene som kommer på slike tilrettelagte eksamener er også forberedt på at det er du som styrer etter hvilke behov du har fått innvilget.

Eneste er at du må være forberedt på enkelte fag med kollokviegrupper, men om du har sterk sosialangst eksempelvis kan det godt hende du får innvilget individuelle innleveringer.

Likevel ville jeg brukt studietiden på å styrke angsten din og hvor mange ganger du flykter fra ubehagelige situasjoner.

Det er også tilbud om psykiatrisk sykepleier/eksamensmestrin for studenter med eksamensangst/angst for å holde presentasjoner, og de er veldig populære - av en god grunn

Gi deg selv ett år på å forsøke, og se om du klarer å gjennomføre noe av det som mål. Sannsynligvis klarer du mer enn du tror.

Denne venninnen min er forøvrig ferdig utdannet med kjempebra karakterer, tross X antall panikkanfall og null tro på at det skulle kunne gå etter mange år som syk

Anonymous poster hash: db99d...a3d