Gå til innhold

Voksentid med tenåringer i hus


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Jeg forstår egentlig ikke at dette er noen sak i det hele tatt. Huset er like mye barnas som de voksnes, altså det er hjemmet til alle som bor der på en likeverdig måte. Det er vanlig med egne private rom (soverom), men ellers bør huset areal være tilgjengelig for alle.

Vårt yngste barn er 10 år - første fikk vi i 1984. Har aldri kunnet falle meg inn å sende ungene på rommet fordi vi voksne trenger voksentid, kjærestetid, alenetid eller hvilken som helst annen tid- i stua! Har egentlig aldri forstått det der. Men ungene har blitt sendt i seng fordi det er normal leggetid med tanke på skole og jobb neste dag - men med varierende tidspunkt ut fra alder. Til og med om sommeren/i ferien har vi leggetider.

Synes det er hyggelig når tenåringen vil sitte med oss i stua. Ta heller vare på de øyeblikkene, de varer nemlig så kort og kommer ikke igjen! Plutselig kan man risikere at ungdommen ikke være med foreldrene i det hele tatt.

Endret av Ingeborg!
  • Liker 9
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Fra jeg var 13 til 16 år fotfølgte jeg min mor. Jeg sov på en madrass på rommet til mamma og min stefar HVER kveld i 3 år. De hadde ALDRI alenetid. Alkohol nektet jeg dem å røre.

Alenetid i stuen, skjedde aldri.

Takk Gud, min stefar er et godt menneske. Han forstod. Jeg, som stebarn var viktigere enn hans behov. Og ikke minst min mor, fantastisk tålmodig dame.

Ja, jeg hadde problemer og fikk profesjonell hjelp, men trengte den tryggheten hjemme.

Slik jeg leser her i tråden så er det ikke mange foreldre/stefoteldre som hadde taklet det. Tenk, måtte ligge seg selv "vekk" i 3 år uten alenetid. Buhu.

Er så glad jeg ikke hadde foreldre som dere.

+ til TinaT. Jeg har sansen for deg.

Anonymous poster hash: dfe23...5b3

  • Liker 3
Gjest Gjest
Skrevet

Fra jeg var 13 til 16 år fotfølgte jeg min mor. Jeg sov på en madrass på rommet til mamma og min stefar HVER kveld i 3 år. De hadde ALDRI alenetid. Alkohol nektet jeg dem å røre.

Alenetid i stuen, skjedde aldri.

Takk Gud, min stefar er et godt menneske. Han forstod. Jeg, som stebarn var viktigere enn hans behov. Og ikke minst min mor, fantastisk tålmodig dame.

Ja, jeg hadde problemer og fikk profesjonell hjelp, men trengte den tryggheten hjemme.

Slik jeg leser her i tråden så er det ikke mange foreldre/stefoteldre som hadde taklet det. Tenk, måtte ligge seg selv "vekk" i 3 år uten alenetid. Buhu.

Er så glad jeg ikke hadde foreldre som dere.

+ til TinaT. Jeg har sansen for deg.

Anonymous poster hash: dfe23...5b3

Det står vel ikke noe sted at trådstarters barn har spesielle behov. Selvfølegelig gjør det en forskjell om barnet har angst, i forhold til om barnet bare ikke liker å logge av nettet om kvelden.
Gjest sweetsugar
Skrevet

Det står vel ikke noe sted at trådstarters barn har spesielle behov. Selvfølegelig gjør det en forskjell om barnet har angst, i forhold til om barnet bare ikke liker å logge av nettet om kvelden.

Jenta var nesten aldri ute eller med venner? sto det vel?

Det er ikke normalt for tenåringer, så noe må det være. Angst, mobbing, lite venner.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg kjenner mange ungdommer som har mange venner, men som aldri er ute av døra. De kommuniserer på nett, Facebook, onlinespill, skype osv.

Så å trekke konklusjonen om at jenta er venneløs er vel litt forhastet.

  • Liker 1
Gjest sweetsugar
Skrevet

Jeg kjenner mange ungdommer som har mange venner, men som aldri er ute av døra. De kommuniserer på nett, Facebook, onlinespill, skype osv.

Så å trekke konklusjonen om at jenta er venneløs er vel litt forhastet.

Kjenner og mange som bare kommuniserer på nettet. Alle jeg kjenner som har venner, men som sitter inne, sliter med angst, mobbing og slike ting. Det er ikke normalt å bare kommunisere på nettet.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Mer normalt enn man skulle tro.

Men det skal sies at de jeg kjenner er en smule late og giddaslause ungdommer som syns det er mer behagelig å sitte på stumpen..

Endret av Petra75
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Slik jeg leser her i tråden så er det ikke mange foreldre/stefoteldre som hadde taklet det. Tenk, måtte ligge seg selv "vekk" i 3 år uten alenetid. Buhu.

Er så glad jeg ikke hadde foreldre som dere.

Anonymous poster hash: dfe23...5b3

3 år?

For de fleste foreldre ligger det vel nærmere 20, i alle fall hvis de har flere barn.

Hvis ett av mine barn hadde hatt spesielle behov som gjorde at det var viktig for ham/henne at vi var til stede 24/7, så hadde vi jo vært det. Det tror jeg gjelder de fleste, også TS. Det blir en helt annen situasjon.

Men når det ikke er slik, kan jeg ikke for mitt bare liv se noe galt i å innimellom ønske å ha tid sammen med mannen min, bare vi to. Faktisk hender det at barna våre forteller oss at vi må lage oss litt god mat og ta oss litt vin, og forsvinner uoppfordret inn på rommene sine, eller inn til hverandre. Jeg synes det er kjempekoselig å sitte og se på film med tenåringene mine, eller bare sitte og prate, men jeg er veldig glad for at de unner oss littegrann tid for oss selv, at de er i stand til å se at mamma og pappa også må få litt alenetid (de er jo selv fryktelig glade i alenetiden sin når det passer dem, da ser vi ikke snurten av dem på lenge ;)), og at det ikke er så lett å få til med yngre søsken i hus og mye hverdagsstress. I vår familie tar vi hensyn til hverandre, alle sammen, og jeg skjønner nå at det er en stor gave at mine tenåringer også ser meg som menneske og kjæreste, og ikke bare "Mamma, den evige tjenesteyter". De er tross alt nesten voksne. Og som sagt, mesteparten av tiden tilbringer vi sammen alle sammen, i hvert fall når tenåringene gidder ;)

Anonymous poster hash: c61da...35b

  • Liker 4
Gjest jolly
Skrevet

Jeg brukte som regel å sitte sammen med mine foreldre på sommerkveldene da jeg var på den alderen (for 15 år siden, vel og merke). Jeg var vant med å tilbringe skoledagene sammen med gjevnaldrede, men i ferien var alle mine venner på ferie mens jeg var hjemme, og min familie reiste bort når de kom hjem. Altså var jeg forferdelig ensom og kjedet meg. Mitt lille lyspunkt var nettopp kveldene, når småsøsken hadde lagt seg og vi voksne (jeg, mamma og pappa) kunne slappe av i felleskap med nyheter, film og TV-serier. Kanskje litt smågodt eller kveldsmat og familiekos.

Jeg var også såpass sårbar (noe veldig mange tenåringer er, fulle av hormoner og usikkerhet) at jeg hadde blitt lei meg hvis mine foreldre valgte å utelukke meg fra den type kveldskos, spesielt når jeg var i en såpass tung situasjon som det er for en 16-åring å være ensom i 2 mnd.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg brukte som regel å sitte sammen med mine foreldre på sommerkveldene da jeg var på den alderen (for 15 år siden, vel og merke). Jeg var vant med å tilbringe skoledagene sammen med gjevnaldrede, men i ferien var alle mine venner på ferie mens jeg var hjemme, og min familie reiste bort når de kom hjem. Altså var jeg forferdelig ensom og kjedet meg. Mitt lille lyspunkt var nettopp kveldene, når småsøsken hadde lagt seg og vi voksne (jeg, mamma og pappa) kunne slappe av i felleskap med nyheter, film og TV-serier. Kanskje litt smågodt eller kveldsmat og familiekos.

Jeg var også såpass sårbar (noe veldig mange tenåringer er, fulle av hormoner og usikkerhet) at jeg hadde blitt lei meg hvis mine foreldre valgte å utelukke meg fra den type kveldskos, spesielt når jeg var i en såpass tung situasjon som det er for en 16-åring å være ensom i 2 mnd.

Men da kan jo tenåringen faktisk bli like lei seg om foreldrene går og legger seg for å få ladet opp litt eller få egentid.

Her var det snakk om 23.30 på kvelden, og da vil de fleste som har stått opp 7-8 på morgenen faktisk trenge å legge seg snart. Småsøsken legger seg gjerne før 20 (alt etter alder), og da har man hatt 3,5 time med egentid sammen foreldrene som tenåring.

Anonymous poster hash: d2593...fea

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner og mange som bare kommuniserer på nettet. Alle jeg kjenner som har venner, men som sitter inne, sliter med angst, mobbing og slike ting. Det er ikke normalt å bare kommunisere på nettet.

Alle er ikke utadvendte og trives ikke nødvendigvis med å "henge" med venner hele tiden. Det kalles introvert, og er et personlighetstrekk. Synd at det skal bli sett på som en sykdom og noe som man sliter med.

Anonymous poster hash: c4bc3...c50

  • Liker 5
Gjest sweetsugar
Skrevet

Alle er ikke utadvendte og trives ikke nødvendigvis med å "henge" med venner hele tiden. Det kalles introvert, og er et personlighetstrekk. Synd at det skal bli sett på som en sykdom og noe som man sliter med.

Anonymous poster hash: c4bc3...c50

Jeg har overhode ikke sakt at alle er utadvendte og trives med å henge med venner hele tiden, men det er ikke normalt at en tenåring sitter inne dag og ut dag inn i sommerferien, og alle jeg kjenner som faktisk gjør det, sliter med angst, depresjoner, mobbing, eller lite venner. (eller andre ting)

Denne tenåringen satt hjemme HVER kveld. Da er det noe som er galt, og ikke bare at jenta ikke er så utadvendt. Da er man ett jævli usosialt liv

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enig med flesteparten her inne. Én ting er å kreve faste leggetider for barn og tenåringer som måtte trenge det, en helt annen er å bortvise familiemedlemmer fra fellesrommene uten at det dreier seg om spesialtilfeller.

Så lenge alle har sine egne private soverom gir dette i mine øyne rom nok for romantisk voksentid. Og MÅ den private voksentiden nødvendigvis tilbringes i rom som andre også ønsker å benytte? Om ikke soverommet duger, hva med å gå en tur i skogen eller på stranda, ta en tur på kino eller sette seg i hagen/på verandaen om man har en?



Anonymous poster hash: 3d0e4...263
  • Liker 5
Skrevet

Hva med å gjøre deres eget soverom bedre innredd for voksentid? Om dere har plass, kan dere sette inn et par gode stoler, en tv og anskaffe en ruter, slik at dere kan surfe der.

Da jeg bodde for meg selv, laget jeg min egen lille " hule" på soverommet for å få litt alenetid som voksen.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har overhode ikke sakt at alle er utadvendte og trives med å henge med venner hele tiden, men det er ikke normalt at en tenåring sitter inne dag og ut dag inn i sommerferien, og alle jeg kjenner som faktisk gjør det, sliter med angst, depresjoner, mobbing, eller lite venner. (eller andre ting)

Denne tenåringen satt hjemme HVER kveld. Da er det noe som er galt, og ikke bare at jenta ikke er så utadvendt. Da er man ett jævli usosialt liv

Noen trives faktisk best i sitt eget selskap. Da jeg var rundt 16 år var jeg sjelden ute med venner i sommerferien, jeg hadde ikke så store interessen av det. Og dette var før internett hadde tatt av som allemannseie. Jeg brukte tida til å lese bøker, måle, høre på cdene mine, se på tv etc. Ingen angst eller depresjon inne i bildet.

  • Liker 4
Gjest sweetsugar
Skrevet

Noen trives faktisk best i sitt eget selskap. Da jeg var rundt 16 år var jeg sjelden ute med venner i sommerferien, jeg hadde ikke så store interessen av det. Og dette var før internett hadde tatt av som allemannseie. Jeg brukte tida til å lese bøker, måle, høre på cdene mine, se på tv etc. Ingen angst eller depresjon inne i bildet.

Sa jeg at dette gjelde alle? Jeg bare sier at det ikke er nomalt, for det er det nemlig ikke. Såklart trives noen bedre i sitt eget selskap, men når man aldri er ute med venner, så pleier det som regel å være noe inni bildet andre ikke alltid er klar over.

  • Liker 1
Skrevet

Sa jeg at dette gjelde alle? Jeg bare sier at det ikke er nomalt, for det er det nemlig ikke. Såklart trives noen bedre i sitt eget selskap, men når man aldri er ute med venner, så pleier det som regel å være noe inni bildet andre ikke alltid er klar over.

Du har nok ikke sagt at det gjelder alle nei, det har ikke jeg påstått at du gjorde heller.

Det er helt normalt å trives i eget selskap. Om det er veldig vanlig blandt 16-åringer derimot kan man jo lure på.

Gjest sweetsugar
Skrevet

Du har nok ikke sagt at det gjelder alle nei, det har ikke jeg påstått at du gjorde heller.

Det er helt normalt å trives i eget selskap. Om det er veldig vanlig blandt 16-åringer derimot kan man jo lure på.

Jeg mener bare at det hvertfall er noe man burde ta tak i, da det som sakt ikke er nomalt at man sitter inne HVER dag i sommerferien.

Gjest Eurodice
Skrevet (endret)

Hva med å gjøre deres eget soverom bedre innredd for voksentid? Om dere har plass, kan dere sette inn et par gode stoler, en tv og anskaffe en ruter, slik at dere kan surfe der.

Da jeg bodde for meg selv, laget jeg min egen lille " hule" på soverommet for å få litt alenetid som voksen.

Bo for seg selv og ha alenetid, den skjønte jeg ikke. Det har du vel hele tiden.

Endret av Arabella
Skrevet

Bo for seg selv og ha alenetid, den skjønte jeg ikke. Det har du vel hele tiden.

Jeg mente egentlig at jeg bodde uten mann i hus og var alene med to store barn og en liten.

Iblant syntes jeg at stua ble litt for full av store barn/ tenåringer ( ikke bare mine egne) på kvelden og trengte et sted å trekke meg tilbake med en bok, snakke uforstyrret i telefonen eller rett og slett bare se i taket. Tror de eldste barna også satte pris på dette. :)

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...