Eksen sender stadig vekk meldinger

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel litt over en halvt år og trives ganske godt med det

Det var eksen som dumpet meg og jeg har savnet han ofte i det siste halveåret. For ikke så lenge siden tok han kontakt med meg på et nettstedet og spurte hvordan det gikk med meg og jeg svarte tilbake.

Men så slettet jeg meg fra nettdatingen og siden har jeg ikke hørt noe mer fra han. Men i går kveld fant han meg på facebook og spurte så igjen hvordan det gikk med meg. Jeg ser han også stadig vekk og det er alltid han som kommer bort til meg. Jeg prøver å unngå han mest mulig for å ikke bli såret igjen, men det virker som han hele tiden vil oppsøke meg.

Jeg sitter kjempe forvirret over det han gjør, og noen sier at han gjør det for å gjenopprette vennskapskontakten og andre sier at han savner meg og vil kanskje prøve på nytt igjen.

Noen som aner?

Anonymous poster hash: ee698...a36

[AnonymBruker]

Det er umulig å si, kanskje han vil vennskap, kanskje han vil sex, kanskje han angrer. Det viktige er hva du vil. Ønsker du kontakt med ham?

Anonymous poster hash: 7556d...5ed

[AnonymBruker]

Hvem vet

Ja, jeg vil gjerne ha kontakt med han, tar meg flere ganger i å savne han. Men jeg vet ikke helt hva jeg vil selv med han Skal ikke være lett

Anonymous poster hash: ee698...a36

[AnonymBruker]

Hvem vet

Ja, jeg vil gjerne ha kontakt med han, tar meg flere ganger i å savne han. Men jeg vet ikke helt hva jeg vil selv med han Skal ikke være lett

Anonymous poster hash: ee698...a36

Du kan jo kanskje ta en kaffe el med ham en dag for å høre hva han tenker.

Anonymous poster hash: 7556d...5ed

[Nettinettet]

Det kan hende at han savner deg og har lyst til å forsøke igjen, men det kan også hende at han ikke har funnet noe bedre og dermed savner deg fordi han ser at du er det beste han kan få. Ofte er det slik at vi avslutter ett forhold fordi vi innser at det ikke er rette følelser og vi vil se etter noe bedre, men når vi innser at vi ikke kan få noe bedre savner vi det vi fikk av personen vi egentlig ikke er forelsket i.

Jeg synes du skal svare på medlingen hans og høre hva han tenker. bare spør rett ut hvorfor han tar kontakt? Å ha en dialog er ikke farlig, men vær bevisst på at han fortsatt kan se på deg som en plan B. Det er du ikke!

[AnonymBruker]

Men da skal jeg prøve på det Så finner jeg nok ut av hva han vil.

Men kjenner jeg han rett, så virker det som han vil gjenoppta kontakten for å så beklage seg for at han dumpet meg, men gudene vet?

Anonymous poster hash: ee698...a36

[Nettinettet]

Men da skal jeg prøve på det Så finner jeg nok ut av hva han vil.

Men kjenner jeg han rett, så virker det som han vil gjenoppta kontakten for å så beklage seg for at han dumpet meg, men gudene vet?

Anonymous poster hash: ee698...a36

gi rapport når du har snakket med han da.. interesseant for oss å høre hva han var ute etter

[AnonymBruker]

Men da skal jeg prøve på det Så finner jeg nok ut av hva han vil.

Men kjenner jeg han rett, så virker det som han vil gjenoppta kontakten for å så beklage seg for at han dumpet meg, men gudene vet?

Anonymous poster hash: ee698...a36

Ikke godt å vite altså! Det var du som ble dumpet altså?

Hm. Jaja. Du får fortelle litt om hvordan det gikk da.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

[AnonymBruker]

Hold litt igjen så han ikke sårer deg på nytt. Kanskje har han hatt en annen i mellomtiden og er nettopp blitt dumpa, og vil ha trøst. Hvem vet. Hold hodet høyt iallefall, og la ham betale hvis han vil ha deg. Du må være sikker på at han ikke dumper deg på nytt hvis du gir ham sjansen.

Anonymous poster hash: 5241a...bf3

[AnonymBruker]

Ikke godt å vite altså! Det var du som ble dumpet altså?

Hm. Jaja. Du får fortelle litt om hvordan det gikk da.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

Det skal jeg gjøre

Hold litt igjen så han ikke sårer deg på nytt. Kanskje har han hatt en annen i mellomtiden og er nettopp blitt dumpa, og vil ha trøst. Hvem vet. Hold hodet høyt iallefall, og la ham betale hvis han vil ha deg. Du må være sikker på at han ikke dumper deg på nytt hvis du gir ham sjansen.

Anonymous poster hash: 5241a...bf3

Det er det jeg er kjempe redd for at han skal dumpe meg igjen, og jeg vil heller ikke være noen reserveplan for han

Når han tar kontakt med meg via nettet bruker han så utroooolig lang tid, nesten som han vil virke at han ikke bryr seg så mye om det jeg skriver tilbake.

Anonymous poster hash: ee698...a36

[AnonymBruker]

Det skal jeg gjøre

Det er det jeg er kjempe redd for at han skal dumpe meg igjen, og jeg vil heller ikke være noen reserveplan for han

Når han tar kontakt med meg via nettet bruker han så utroooolig lang tid, nesten som han vil virke at han ikke bryr seg så mye om det jeg skriver tilbake.

Anonymous poster hash: ee698...a36

Hvorfor er dere så lite siviliserte da? Og er så interessert i å svare hverandre (eventuelt) ?

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

[AnonymBruker]

Det gjør min eks og! Selv om det var han som dumpa meg fordi han ikke hadde følelser lenger. Han har også brutt kontakten flere ganger (vi har vært venner), likevel får jeg stadig meldinger eller han prater med meg på chat.

Vanskelig å skjønne hvorfor det er så vanskelig å holde seg unna når han sier det er det han vil.

Er ikke lett å sitte med følelser når man får så miksede signaler hele tiden!

Kanskje det at man ikke vet hva man har før man har mistet det... Enten det er snakk om vennskap eller noe mer.

Anonymous poster hash: e99f4...d11

[AnonymBruker]

Det gjør min eks og! Selv om det var han som dumpa meg fordi han ikke hadde følelser lenger. Han har også brutt kontakten flere ganger (vi har vært venner), likevel får jeg stadig meldinger eller han prater med meg på chat.

Vanskelig å skjønne hvorfor det er så vanskelig å holde seg unna når han sier det er det han vil.

Er ikke lett å sitte med følelser når man får så miksede signaler hele tiden!

Kanskje det at man ikke vet hva man har før man har mistet det... Enten det er snakk om vennskap eller noe mer.

Anonymous poster hash: e99f4...d11

Er ikke som oftest slik da, når en eks tar kontakt ? (Sett bort i fra når en blir en plan B da)

Uavhengig av hvem som slo opp egentlig. Det betyr jo naturligvis mye, men det burde egentlig ikke bety så mye i senere tid, tenker jeg. Men det avhenger vel litt av hva en sier om hva en ønsker da. Enten det er et vennskap, eller noe mer...

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

[AnonymBruker]

Er ikke som oftest slik da, når en eks tar kontakt ? (Sett bort i fra når en blir en plan B da)

Uavhengig av hvem som slo opp egentlig. Det betyr jo naturligvis mye, men det burde egentlig ikke bety så mye i senere tid, tenker jeg. Men det avhenger vel litt av hva en sier om hva en ønsker da. Enten det er et vennskap, eller noe mer...

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

Jo en eks kan jo ta kontakt kun for å være venn. Men det er jo ganske rart når man har sagt man ikke har kontakt fordi det blir for vanskelig pga. følelser. Er det så vanskelig å holde seg helt borte om det ikke er noe følelser i det hele tatt? (fra den som slo opp og ikke ville mer)

Anonymous poster hash: e99f4...d11

[AnonymBruker]

Jo en eks kan jo ta kontakt kun for å være venn. Men det er jo ganske rart når man har sagt man ikke har kontakt fordi det blir for vanskelig pga. følelser. Er det så vanskelig å holde seg helt borte om det ikke er noe følelser i det hele tatt? (fra den som slo opp og ikke ville mer)

Anonymous poster hash: e99f4...d11

Aha. Er det sånn å forstå. Joda, en eks kan jo ta kontakt kun for å være en venn. Men det nytter ikke å være venn med en eks om det fortsatt er følelser involvert da. Naturligvis ikke. Og nei, det er heller ikke så vanskelig å holde seg borte om det ikke er noe følelser i det hele tatt. Hvorfor skulle det være det?

Det er jo såklart en individuell ting, men det trenger ikke å være så vanskelig å holde seg borte om det ér følelser involvert heller, men en må ta tak selv i det og gjøre en innsats for å få det til. Samt også ha litt viljestyrke slik at det forblir sånn og, inntil følelser er ute av bilde hvertfall. Mener jeg da, før en kan kvalifisere noe som et vennskap kun.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

[AnonymBruker]

Aha. Er det sånn å forstå. Joda, en eks kan jo ta kontakt kun for å være en venn. Men det nytter ikke å være venn med en eks om det fortsatt er følelser involvert da. Naturligvis ikke. Og nei, det er heller ikke så vanskelig å holde seg borte om det ikke er noe følelser i det hele tatt. Hvorfor skulle det være det?

Det er jo såklart en individuell ting, men det trenger ikke å være så vanskelig å holde seg borte om det ér følelser involvert heller, men en må ta tak selv i det og gjøre en innsats for å få det til. Samt også ha litt viljestyrke slik at det forblir sånn og, inntil følelser er ute av bilde hvertfall. Mener jeg da, før en kan kvalifisere noe som et vennskap kun.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

Jeg og min eks har etter bruddet vært venner, eller vi har kalt oss venner. Vi har jo holdt på nesten akkurat som før. Selv om han dumpa meg fordi han ikke hadde følelser. Det at vi har holdt på som før vet jeg med sikkerthet ikke er kun for å få seg noe. Så forteller jeg at jeg enda har følelser og elsker han, og han bestemmer seg for at vi da ikke kan ha kontakt, selv om han synes det er trist fordi han vil være venn, men det går ikke fordi jeg føler noe. Jeg aksepterer hans valg og holder meg helt unna, men likevel tar han stadig kontakt, og brått vil han møte meg likevel. Jeg tenker at gjør man det slutt så er man ferdig, og da har man heller ikke de store problemene med å leve livet uten (selv om man selvfølgelig kan føle savn i starten, selv om man dumpa) Det skal ikke være så vanskelig å bryte kontakten helt! Blir jo veldig forvirra, om jeg føler 0 for en person så har jeg ikke problemer med å kutte ut personen fra livet mitt.

Er ikke rart jeg går rundt og tenker at han fortsatt er glad i meg og ikke klarer seg uten meg pga. det.

Grunnene til at man ikke kan være sammen kan jo være mange, men jeg tenker at man har fornuften på den ene siden og følelser på den andre. Fornuften styrer jo viljestyrken til å holde seg unna, men noen ganger vinner jo følelsene og man har svake øyeblikk!

Anonymous poster hash: e99f4...d11

[AnonymBruker]

Jeg og min eks har etter bruddet vært venner, eller vi har kalt oss venner. Vi har jo holdt på nesten akkurat som før. Selv om han dumpa meg fordi han ikke hadde følelser. Det at vi har holdt på som før vet jeg med sikkerthet ikke er kun for å få seg noe. Så forteller jeg at jeg enda har følelser og elsker han, og han bestemmer seg for at vi da ikke kan ha kontakt, selv om han synes det er trist fordi han vil være venn, men det går ikke fordi jeg føler noe. Jeg aksepterer hans valg og holder meg helt unna, men likevel tar han stadig kontakt, og brått vil han møte meg likevel. Jeg tenker at gjør man det slutt så er man ferdig, og da har man heller ikke de store problemene med å leve livet uten (selv om man selvfølgelig kan føle savn i starten, selv om man dumpa) Det skal ikke være så vanskelig å bryte kontakten helt! Blir jo veldig forvirra, om jeg føler 0 for en person så har jeg ikke problemer med å kutte ut personen fra livet mitt.

Er ikke rart jeg går rundt og tenker at han fortsatt er glad i meg og ikke klarer seg uten meg pga. det.

Grunnene til at man ikke kan være sammen kan jo være mange, men jeg tenker at man har fornuften på den ene siden og følelser på den andre. Fornuften styrer jo viljestyrken til å holde seg unna, men noen ganger vinner jo følelsene og man har svake øyeblikk!

Anonymous poster hash: e99f4...d11

Hvordan er det mulig å bearbeide noe særlig, eventuelt gå videre og den slags, om dere omtrent holder på akkurat som før? To ekser kan jo være venner, men det fungerer svært sjeldent like etter et brudd og spesielt dårlig hvis en eller begge har følelser for hverandre fortsatt. (Og det er vel og lettest å komme seg over noen ved 0 kontakt?) Og det er jo heller ikke så produktivt å være så tvetydig og fortelle at det ikke burde være kontakt pga følelser, men så gå tilbake og ha lyst på kontakten likevel, til tross for både hva som er blitt sagt tidligere, og det faktum at følelsene ikke har forandret seg nødvendigvis? Igjen - noen ganger snakker jo handlingene mye høyere enn ordene våre, uavhengig av hva det er som blir sagt egentlig. Når man gjør det slutt, så burde man gjøre det slutt også. Er også forståelig at en blir forvirret av lignende oppførsel når det ikke er noe konkret å forholde seg til, men derimot noe som sagt her og noe annet som blir gjort der, og så kan man jo i grunn bare tolke det dithen en selv ønsker, men en får jo aldri noe godt svar på noen av tingene, fordi det skurrer slik.

Det er gjerne godt mulig at vi finner følelser på en side og fornuften på den andre, men det er håpløst hvis en tror en kan bare høre på en av sidene om gangen. Det må være en viss enighet mellom sidene (les: viljestyrke) som utgjør det endelige resultatet av konklusjonen sin. Og man burde holde seg til den. I likhet med hjernen vår, så har den to halvdeler, men den jobber vel best om begge to sidene er enige om noe og jobber sammen. Følelser kan påvirke en og en får jo svake øyeblikk i blant, men det er og et stort skritt fra å TENKE svakt, til å HANDLE svakt. Og hvor "svak" noen er utgangspunktet, tilsier vel egentlig bare om hvor "tungt" det er å holde seg til avgjørelsen som er blitt tatt (alene eller av begge).

Med andre ord, det er vanskelig, men ikke umulig.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

[Raven Emerald]

Han vil lure larva nedi buksa på deg igjen, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å bearbeide noe særlig, eventuelt gå videre og den slags, om dere omtrent holder på akkurat som før? To ekser kan jo være venner, men det fungerer svært sjeldent like etter et brudd og spesielt dårlig hvis en eller begge har følelser for hverandre fortsatt. (Og det er vel og lettest å komme seg over noen ved 0 kontakt?) Og det er jo heller ikke så produktivt å være så tvetydig og fortelle at det ikke burde være kontakt pga følelser, men så gå tilbake og ha lyst på kontakten likevel, til tross for både hva som er blitt sagt tidligere, og det faktum at følelsene ikke har forandret seg nødvendigvis? Igjen - noen ganger snakker jo handlingene mye høyere enn ordene våre, uavhengig av hva det er som blir sagt egentlig. Når man gjør det slutt, så burde man gjøre det slutt også. Er også forståelig at en blir forvirret av lignende oppførsel når det ikke er noe konkret å forholde seg til, men derimot noe som sagt her og noe annet som blir gjort der, og så kan man jo i grunn bare tolke det dithen en selv ønsker, men en får jo aldri noe godt svar på noen av tingene, fordi det skurrer slik.

Det er gjerne godt mulig at vi finner følelser på en side og fornuften på den andre, men det er håpløst hvis en tror en kan bare høre på en av sidene om gangen. Det må være en viss enighet mellom sidene (les: viljestyrke) som utgjør det endelige resultatet av konklusjonen sin. Og man burde holde seg til den. I likhet med hjernen vår, så har den to halvdeler, men den jobber vel best om begge to sidene er enige om noe og jobber sammen. Følelser kan påvirke en og en får jo svake øyeblikk i blant, men det er og et stort skritt fra å TENKE svakt, til å HANDLE svakt. Og hvor "svak" noen er utgangspunktet, tilsier vel egentlig bare om hvor "tungt" det er å holde seg til avgjørelsen som er blitt tatt (alene eller av begge).

Med andre ord, det er vanskelig, men ikke umulig.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7

Takk for veldig bra svar, enig i alt du skriver.

Kommer jo aldri videre når man er i et "forhold" fremdeles uten at man egentlig er det. Blir jo bare å konstant gi næring til følelser man egentlig burde jobbe med å kvitte seg med. Hele prosessen med bruddet og det å komme over det blir jo utsatt. 0 kontakt over lengre tid er jo det eneste som funker for å kvitte seg med følelser, så finnet man ut om det fortsatt er noe vennskap å bygge på når de romantiske følelsene er borte. Men man må jo ha kommet dit!

Nei, 2-3 uker uten kontakt forandrer jo ikke følelser, skal mer til for de fleste. Det jeg ikke skjønner med denne eksen er at det skal være så vanskelig å ta et valg og holde seg til det. Blir slitsomt når man gang på gang får høre at det er best å ikke ha kontakt, så skjer det motsatte. Viser jo den store forskjellen mellom ord og handling, og det er vel ofte handling som viser det vi virkelig ønsker og er knyttet til følelser (sånn jeg ser det) Hva min eks egentlig tenker og føler er umulig å vite og jeg tar meg selv i å lage meg mine egne oppfatninger, sikkert basert på at jeg tror han egentlig har følelser enda. (hvorfor skulle han ellers ha så problemer med å holde det han sier) Så tar jeg kanskje helt feil, føler jeg lever på en fantasi og et ønske om at han skal ville ha meg. Alle har sine svake øyeblikk i tankene ja, men hva skal man tro når de svake tankene blir til svake handlinger gang på gang?

Kanskje jeg bare må la være å svare? Kanskje han trenger å faktisk miste meg helt å kjenne på den følelsen, at han ikke kan kutte meg ut gang på gang og få meg tilbake hver gang han kanskje savner meg. For jeg tolker det jo som at det blir for vanskelig å kutte meg helt ut, og at han sikkert gjør sitt beste for å klare det, men at det ikke går!

Anonymous poster hash: e99f4...d11

[AnonymBruker]

Takk for veldig bra svar, enig i alt du skriver.

Kommer jo aldri videre når man er i et "forhold" fremdeles uten at man egentlig er det. Blir jo bare å konstant gi næring til følelser man egentlig burde jobbe med å kvitte seg med. Hele prosessen med bruddet og det å komme over det blir jo utsatt. 0 kontakt over lengre tid er jo det eneste som funker for å kvitte seg med følelser, så finnet man ut om det fortsatt er noe vennskap å bygge på når de romantiske følelsene er borte. Men man må jo ha kommet dit! Nei, 2-3 uker uten kontakt forandrer jo ikke følelser, skal mer til for de fleste. Det jeg ikke skjønner med denne eksen er at det skal være så vanskelig å ta et valg og holde seg til det. Blir slitsomt når man gang på gang får høre at det er best å ikke ha kontakt, så skjer det motsatte. Viser jo den store forskjellen mellom ord og handling, og det er vel ofte handling som viser det vi virkelig ønsker og er knyttet til følelser (sånn jeg ser det) Hva min eks egentlig tenker og føler er umulig å vite og jeg tar meg selv i å lage meg mine egne oppfatninger, sikkert basert på at jeg tror han egentlig har følelser enda. (hvorfor skulle han ellers ha så problemer med å holde det han sier) Så tar jeg kanskje helt feil, føler jeg lever på en fantasi og et ønske om at han skal ville ha meg. Alle har sine svake øyeblikk i tankene ja, men hva skal man tro når de svake tankene blir til svake handlinger gang på gang?

Kanskje jeg bare må la være å svare? Kanskje han trenger å faktisk miste meg helt å kjenne på den følelsen, at han ikke kan kutte meg ut gang på gang og få meg tilbake hver gang han kanskje savner meg. For jeg tolker det jo som at det blir for vanskelig å kutte meg helt ut, og at han sikkert gjør sitt beste for å klare det, men at det ikke går!

Anonymous poster hash: e99f4...d11

Det er snodig hvordan noen hoder tenker likt i blant. Og hva eventuelt, som gjør det blir slik noen ganger. Hva jeg uthevet er jeg helt enig med forøvrig.

Og hvis en ønsker å spekulere litt i hvordan andre tenker, spesielt når handlingene viser til det motsatte, så bør en tenke først litt på alt det grunnleggenede rundt hvordan vi mennesker fungerer vanligvis. Dette blir jo noe psykologimat, men hovedtrekkene er egentlig ikke så avansert, men derimot å analysere det for å forandre på det er jo. Fordi selv om følelser og fornuften kan separere seg noen områder, så gjør nødvendigvis ikke det man tenker om det.. altså om sitt eget register av handlinger og ting som blir sagt, og ellers alt annet en reagerer på. For med handlinger er det jo som regel en kjedereaksjon, for å gjøre det mulig å gjøre noe samtidig, hvor en gjør noe, så tenker noe, så gjør noe, så tenker noe, osv. Og handlingene kan variere ut i fra hva en tenker, men det må nødvendigvis ikke det. (Dette er svakhet per min definisjon, fordi man ikke tar tak i noe.) Så når det vedørerer substans og innhold man sier, så er det forsåvidt samme kjedereaksjon, hvor man sier noe, så tenker noe, så sier noe, så tenker noe. Men dette kan det jo forandres stort på, etter hvert som jo mer en tenker og eventuelt får reflektert over det, samt bearbeidet det og, men gjerne til dels bare.

Altså, handlingene sier ikke mest om hva en tenker nødvendigvis, men det sier alt om personen og svært mye om følelsene til denne personen. Og det gjenspeiler jo hva en tenker i det øyeblikket, selv om det kanskje ikke er hva en ville ha tenkt (og gjort) under normale omstendigheter. Og skal man konkludere med noe ut i fra hvordan noen tenker generelt. Hva de ønsker. Å forstå seg på dem med andre ord. Så kan ikke se bort i fra helheten og en må være vel så bevisst på at det sitter jo en tenkende og vel så fungerende person bak alt dette, som også gjerne er svært klar på sine egne handlinger og uttrykk, på sin egen måte. Men så når noen likevel ikke klarer å uttrykke det genuint nok i noen klar form for kommunikasjon, så går det gale. Og da blir man forvirret.

Og jeg også tror, at følelsene er langt mer knyttet til handlingene våre, enn noe annet som oftest.

"Hva min eks egentlig tenker og føler er umulig å vite og jeg tar meg selv i å lage meg mine egne oppfatninger, sikkert basert på at jeg tror han egentlig har følelser enda. (hvorfor skulle han ellers ha så problemer med å holde det han sier) Så tar jeg kanskje helt feil, føler jeg lever på en fantasi og et ønske om at han skal ville ha meg. Alle har sine svake øyeblikk i tankene ja, men hva skal man tro når de svake tankene blir til svake handlinger gang på gang?

Kanskje jeg bare må la være å svare? Kanskje han trenger å faktisk miste meg helt å kjenne på den følelsen, at han ikke kan kutte meg ut gang på gang og få meg tilbake hver gang han kanskje savner meg. For jeg tolker det jo som at det blir for vanskelig å kutte meg helt ut, og at han sikkert gjør sitt beste for å klare det, men at det ikke går!"

Det er jo aldri godt å vite hva en egentlig tenker og føler, når en ikke selv klarer å uttrykke det godt nok, så lager en jo selvsagt sine egne oppfatinger av det. Det ville jo vært noe naivt å tro det samme som vedkommende når personen er så tvetydig og usikker eventuelt. Alle har sine svake øyeblikk, men når de svake tankene alltid blir til svake handlinger, så er det vel egentlig ganske klart og tydelig utenifra..?

Om dere har en enighet om å kutte kontakten, så tror jeg dere begge burde gå inn for at noe slikt kan forekomme. Og du nevner at det gikk 2 - 3 uker uten kontakt og at kanskje trenger å faktisk miste deg skikkelig for å vite om han savner deg. Du er nok inne på noe avgjørende her uansett om hvordan dere ønsker noen fremtid. Slik det er nå får han jo komme og gå og gjør som han vil og får det hele på sine egne premisser. Enten det er følelsestyrt eller ikke. Men er det dog, er jo ikke avstand hva dere trenger vel?

Det sies at hvis en virkelig skal savne noen, så må det jo avstand til. Og hva dere har nå er ikke avstand, så det er bare brøkdeler igjen å savne i utgangspunktet, sammenlignet med helheten av person(lighet)en.

Realitetssjekk? Dette er og som oftest den dårligste måten å prøve å reparere noe på eventuelt. Denne fantasien du sier du sitter på, om hvor du egentlig ønsker han skal savne deg og komme tilbake til deg, er 9 av 10 ganger svært urealistisk. Det hjelper jo aldri et forhold å slå opp og gå fra hverandre, for å så ta (evt litt) avstand.

Anonymous poster hash: 5716a...3f7