Hun sliter med nærhet

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har blitt kjent med en nydelig jente helt i slutten av 20-årene. Selv er jeg 11 år eldre.

Hun er verdens skjønneste i mine øyne, men svært forsiktig. Jeg vet hun har dårlig erfaring med menn. Hun har åpnet seg såpass at jeg har full forståelse for hennes ståted, jeg synes det er trist at hun skal ha det sånn, samtidig som jeg faktisk setter litt pris på hennes uvillighet også.

Hun ønsker å forplikte seg før hun "deler kroppen sin". Ikke i form av ekteskap, men at hun må vite at det er bare oss. Samtidig er hun ikke klar for et forhold her og nå. Det betyr at jeg per i dag har fullt fokus på henne, men det lengste jeg kommer er til en klem. Også der tok det tid.

Jeg vet hun holder stor avstand til andre menn, og er faktisk privilegert som slipper såpass tett på henne. Hun har generelt hatt lite erfaringer og omgang med menn, foruten den dårlige. Jenta er yndig som få - hun setter strenge krav til seg selv og har til tider noen merkelige formeninger om hva hun opplever er å være billig eller løs.

Jeg ønsker å vise henne livet, gi henne trygghet og alt det hun aldri har fått kjenne. Jeg prøver å være tålmodig - ta det helt i hennes tempo. Vil ikke presse henne på noen måte. Tidligere skvatt hun veldig, eller dro til seg kroppen bare jeg var så vidt borti henne. Nå er jeg som tidligere nevnt på klem.

Er det noen som har lignende erfaringer? Jenta er smart, oppegående og utrolig sjarmerende. Utad virker hun selvsikker og trygg. På innsiden er dessverre saken noe helt annet

Anonymous poster hash: d2c7b...3a6

[AnonymBruker]

Høres ut som om du vil ha et "fikseprosjekt". Det blir sjelden bra.

Anonymous poster hash: 1f426...dba

[AnonymBruker]

At jeg får et prosjekt som er umulig?

Anonymous poster hash: d2c7b...3a6

[AnonymBruker]

Folk må jobbe med seg selv, ellers blir de bare avhengig av en annen part for å fikse problemet inne i hodet sitt.

Anonymous poster hash: 1f426...dba

[AnonymBruker]

Jeg tenker at min tålmodighet hadde økt proporsjonalt med hvor mye hun jobber med utfordringene. I det ligger å anerkjenne problemet, oppsøke profesjonell hjelp og legge en faktisk plan for hva som skal skje fremover.

Anonymous poster hash: d7da2...9d6

[AnonymBruker]

Jeg har selv dårlige erfaringer med menn (voldtekt og seksuelle overgrep både som barn og i voksen alder), og hadde aldri hatt kjæreste før jeg møtte han som nå er min samboer. Jeg var i midten av 20-årene og han 7 år eldre.

Jeg har (hadde) også problemer med nærhet. I begynnelsen synes jeg både kyss og klem var ubehagelig, men etterhvert ble det bedre. Sex ventet vi litt med og tok det veldig forsiktig, og vi ble enig om helt enkle "regler" som f.eks at jeg måtte kunne si stopp når som helst.

Det tok to år før jeg følte meg klar for et forhold. Før dette var vi mye av og på, og jeg trakk meg som oftest unna hvis jeg syntes det ble for seriøst eller at vi gikk for fort frem.

I dag er jeg VELDIG takknemlig for at han var så tålmodig med meg og ventet så lenge. Det var virkelig verdt det!

MEN, hun må være villig til å jobbe med seg selv! Går hun i terapi? For at hun skal kunne fungere i et forhold må hun nok få litt mer orden på seg selv først tenker jeg (det måtte hvertfall jeg).

Anonymous poster hash: 79227...1c5

[AnonymBruker]

Det er bare du som vet om du orker dette og om du tror det er noe håp om endring. Hvis det har tatt lang tid å komme til klemmestadiet har du nok et langt prosjekt foran deg. Og ellers sier jeg som de andre her, går hun i terapi? Jobber hun med seg selv eller er det holdninger som "jeg er bare slik"

Anonymous poster hash: e6da1...b76

[AnonymBruker]

Hvis du er glad nok i henne, så gi henne den tid hun trenger. Og så burde du helst ikke tatt henne opp som tema på kg, det ville vært en dealbreaker for meg.

Anonymous poster hash: 8a78f...f75

[AnonymBruker]

Det der prøvde jeg en gang også. Det var tre bortkasta år av livet mitt, der jeg til slutt ikke orket mer, og hun pratet med våre felles venner om hvor fæl jeg var etter det ble slutt. Jeg var aldri fæl, jeg strakk meg heller unormalt langt for forholdet vårt, og tre år senere hadde jeg strukket meg så langt at jeg hadde lite igjen av meg selv, og jeg var fortsatt mest av alt en venn for henne. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne gjøre så mye for kjærligheten, når hun gjorde så lite, og når jeg nesten mistet meg selv på veien.

Hvis ikke hun jobber med å endre sitt forhold til deg, og prøver å la deg slippe innpå henne (og ikke bare gir inntrykk av det) så bør du være veldig, veldig forsiktig. Ikke kast bort flere år på noe det aldri blir noe av uansett.

Anonymous poster hash: eff74...681

[Gjest Lille-pus]

TS; Får hun profesjonell hjelp med de utfordringene hun har?

Dersom hun får det så kan du være der som kjæreste- to-be-(maybe).

Om hun ikke får eller ønsker å få profesjonell hjelp så bør du huske at kombinasjonen kjæreste/elsker og terapeut svært sjelden er en god combo.

Beklager om jeg tar fra deg litt mot nå, men jeg prøver å koble deg til jord for å si det slik.