Om tynne barn og spising

[Gjest Gjest]

Hvorfor synes noen at det er greit å gi barn ros for å spise, pga at de er tynne?

Synes du det?

Fører det til at de spiser mer og legger på seg mer?

Hva om det fører med seg at det er skadelig for dem, å til stadighet få høre hvor _flinke_ de er når de spiser mat?

Husk at noen er naturlig slanke

[Gjest navnelapp]

Eg syns ikkje barn skal rosast for å spise. Eg har alltid berre servert maten, familien har sett seg til bordet, og så har vi spist utan å sjå på barna, kontrollert inntaket eller masa. Alle fortel om ting dei har gjort, og måltidet har handla om å vere saman heller enn om kor mykje vi har spist. Vi snakkar om maten, dette var godt, kan eg få meir av den sausen, og så vidare, men målet er heile tida å få ei god stemning og fokus bort frå at no må du spise. Det har fungert hos oss.

[Gjest Gjest]

Eg syns ikkje barn skal rosast for å spise. Eg har alltid berre servert maten, familien har sett seg til bordet, og så har vi spist utan å sjå på barna, kontrollert inntaket eller masa. Alle fortel om ting dei har gjort, og måltidet har handla om å vere saman heller enn om kor mykje vi har spist. Vi snakkar om maten, dette var godt, kan eg få meir av den sausen, og så vidare, men målet er heile tida å få ei god stemning og fokus bort frå at no må du spise. Det har fungert hos oss.

Fint

[AnonymBruker]

Eg syns ikkje barn skal rosast for å spise. Eg har alltid berre servert maten, familien har sett seg til bordet, og så har vi spist utan å sjå på barna, kontrollert inntaket eller masa. Alle fortel om ting dei har gjort, og måltidet har handla om å vere saman heller enn om kor mykje vi har spist. Vi snakkar om maten, dette var godt, kan eg få meir av den sausen, og så vidare, men målet er heile tida å få ei god stemning og fokus bort frå at no må du spise. Det har fungert hos oss.

Ah, nydelig.

det der er så typisk en uttalelse fra folk som har unger som er normalvektige og spiser greit.

Vi kan snakkes den dagen du har har hatt en undervektig spisenekter som i tillegg er kresen.

Det er nemlig IKKE så enkelt å ta fokuset bort fra mat og måltid når det er ca den største bekymringen du har i verden, og når du innser at du ikke fikser "noe så enkelt" som å få ungen din til å spise normale mengder normal mat.

Anonymous poster hash: 63889...9f5

[Gjest navnelapp]

Ah, nydelig.

det der er så typisk en uttalelse fra folk som har unger som er normalvektige og spiser greit.

Vi kan snakkes den dagen du har har hatt en undervektig spisenekter som i tillegg er kresen.

Det er nemlig IKKE så enkelt å ta fokuset bort fra mat og måltid når det er ca den største bekymringen du har i verden, og når du innser at du ikke fikser "noe så enkelt" som å få ungen din til å spise normale mengder normal mat.

Anonymous poster hash: 63889...9f5

Kva veit du om mine barn? Dei har også hatt sine periodar med vegring for både det eine og det andre. Men denne metoden fungerte hos oss, med og utan vegrarar både i familien og som gjestar.

[Missy1]

Jeg har en sønn på snart 3år som en ganske så tynn. Han er ikke den som stuper ned i matskåla og kan ofte gå en dag og kun spise én brødskive.

Vi har valgt å ikke stresse noe med det, så lenge han er aktiv og frisk så er det ikke noe farlig. Å stresse med mat gjør ting vondt verre. Han har nå perioder som han spiser veldig bra også

Har aldri gitt ros for at han spiser, men gitt ros for at han er flink til å spise (som at han klarer å spise med skje).

[AnonymBruker]

I vår familie gir vi ros. Dette fordi det ene barnet er så kresen, og en middag for ham kan bestå i fire-fem pommes frites, så er han ferdig. Her fungerer det veldig godt med ros, men den blir gitt på en saklig måte også, da.

Hvorfor er det galt å gi ros, da, egentlig? Om personen ikke vil spise, så er h*n vel flink som spiser (og da får i seg næring) enn om h*n ikke gjør det?

Anonymous poster hash: b1fa1...208

[AnonymBruker]

Har et barn som er vanskelig å få i mat, men roser ikke. Jeg snakker heller om "ja, det er så godt å spise seg god og mett" eller "i dag hadde vi ekstra god mat syntes jeg", "så kjekkt å sitte sammen å spise godt" etc. Gir positive tilbakemeldinget og forsøker å lage god stemning men roser ikke det å spise. Men vil nok komme til å rose om det smakes på noe en ikke helthar lyst til dersom taktikken i første svaret ikke virker. Til nå har den taktikken fungert til en viss grad. Legger ukjennt mat på talerkenen uten å kommentere noe, tar det bort urørt uten å kommentere. Blir som oftest smakt på etter hvert

Anonymous poster hash: 5e9a1...69f