Dårlig forhold til mor= vanskelig med partner?

[AnonymBruker]

Jeg, og flere venninner har slitt veldig med mødrene våre i oppveksten. Det har ikke vært klassisk mishandling , men en oppvekst som har gitt oss mangelfull selvfølelse.

Det hår igjen blandt flere , at vi sliter i forhold til menn. Teorien min går ut på at barn som aldri har følt seg elsket av mor, har vanskelig for å opprettholde gode relasjoner til en partner.

Skulle gjerne hørt innspill fra andre :-)

Anonymous poster hash: d5884...4a1

[AnonymBruker]

Ja, du kan så si ... i mitt tilfelle hadde jeg et ekstremt dårlig forhold til min far. Han var utrolig slitsom og veldig skremmende. Når han fikk sine plutselige raserianfall, helt ut av det blå, husker jeg at jeg sprang og gjemte meg. Jeg var livredd!

Men om vi kjørte bil, satt jeg jo i bilen, og satt og tok imot kjeftingen hans. Jeg ble jo helt nedsykt, og var redd for alle menn. Redd for sinte stemmer. Ble helt dårlig av det...
Redningen min var å bli så stille og usynlig som mulig, for det mente jeg skulle hjelpe. Men selv om jeg listet meg på tærne og var usynlig ble han sint og irritert for ingenting! Så jeg utslettet meg selv helt til slutt...

Mamma var alltid tafatt og gjorde ingenting med det. Jeg husker jeg ofte ble sint innvendig og kunne ikke skjønne hvorfor mamma ikke satte faren min på plass.

Jeg vet mamma hadde sine egne problemer fra barndommen, så hun bare satt og tok imot all slags dritt hele tiden. Men iblant sprakk mamma også, etter laaang tid, og da gråt hun og klarte så vidt å si faren min imot. Da ble han ofte slemmere ...

Nei, jeg er ødelagt av en ustabil far og en mor som ikke klarte å håndtere noenting.

Har aldri hatt kjæreste, bortsett fra noen useriøse forhold og ONS... Har sluttet med dette, fordi jeg ble bare nedbrutt, og det ga meg ingenting. Har nå holdt meg unna menn i 10 år for å fikse meg selv.

Anonymous poster hash: afdfd...f8c

[AnonymBruker]

Meg over - glemte å skrive at mamma aldri pratet om følelser, og aldri sa noe positivt om meg. Hun sa aldri noe stygt heller, da...men jeg følte at alt var så halvhjertet. Det var aldri noen koser og klemmer med hele hennes hjerte.

Skjønner jo at hun hadde problemer, men likevel ... savner ekte morskjærlighet, selv om jeg vet moren min var glad i meg, så hadde hun mer enn nok med seg selv. Det hadde pappa også.
Så jeg var overlatt mye til meg selv. Satt og strevde med egne tanker og lurte på mye rart.

Anonymous poster hash: afdfd...f8c

[AnonymBruker]

Jeg hadde et grufullt forhold til min mor(type, vi har ikke kontakt i dag), men jeg har det helt utmerket med partner:) Tror det er veldig individuelt og avhenger av hvordan man kommer ut av det hele. Jeg kan ikke gjøre noe med det min mor har utsatt meg for, men jeg kan velge hva det skal få lov til å gjøre med meg, og jeg har valgt å la det gjøre meg sterkere:)

Anonymous poster hash: a4a0d...e24