Alt går skeis for meg! Fml

[AnonymBruker]

På ett år og 2 måneder har jeg gått fra å ha kjæreste, en slags jobb, og leilighet. Om 1,5 mnd har jeg ikke lenger noen av de 3 nevnte.. Da går leiekontrakten min ut.

Det siste året har vært en rent helvete for meg, og føler at elendigheten ingen ende vil ta. Har slitt mye mentalt opp gjennom åra, vært mye arbeidsledig. CV`en min er jeg flau over å vise frem, rett og slett. Noe som hindrer meg i å prøve å finne jobb..

Og når må jeg flytte "hjem" igjen, i en alder av 28 år.. Nedverdigende, pinlig og flaut.

Jeg nekter å gå med på at tankemønsteret mitt er ene og alene skyld i elendigheten min. Jeg har en viss tendens til å ha uflaks i alt jeg prøver på.

I motsetning til "alle" andre i samfunnet, så er jeg en taper. Har ingenting på stell i livet mitt, mens alle andre har enten, barn, jobb, utdannelse, kjærester eller flere av delene. Eller alt sammen.

Ja, jeg er bitter på de menneskene som har det så fantastisk bra. Som ikke har mistet pappaen sin i ung alder, som ikke har fått angstproblemer, som alltid har visst hva de ville bli, som alltid gjorde det bra på skolen, som alltid fikk seg venner og kjærester lett. Alt det jeg ikke greide.

Alt samfunnspresset gjør at jeg snart bukker under.. Jeg drømmer om å bare reise vekk fra landet, og se hvor det fører meg hen. Hva er det verste som kan skje?

Er det ingen andre enn meg som er drittlei å drømme om et liv man aldri vil få..? Noen av oss er dessverre dømt til å mislykkes. Det er vår skjebne i livet. De som er lykkelige vil bare si: "du må snu tankene dine til det positive", og til det kan jeg si; det har jeg prøvd. Og det gjorde jeg helt til kjæresten dumpa meg, og jeg ble "sparka" fra jobben..

Hvis man skriver "positiv tenkning" helt til venstre i en vannrett linje, og "negativ tenkning" helt til høyre på linja, hvor tror du da man kan plassere realisme? Jo kanskje slik:

Positiv tenkning_________________________________ Realisme___Negativ tenkning

Når det er sagt, så ville aldri en person som kjente meg trodd at det faktisk var meg som skrev dette. Jeg skjuler ting ganske bra, og fremstår nok for andre som en ganske normal person.

Men jeg tror bare ikke på at noe noengang vil løse seg for meg. Jeg tør ikke drømme om framtida, for jeg er lei av falskt håp. Det er bedre å forholde seg realistisk til det hele.

Anonymous poster hash: fdc36...b24

[@Maja]

Trur du er langt frå aleine med å føle det slik. Det er dessverre slik at du må ta ansvar for eget liv. Men skal ikkje påstå at det er lett. Kanskje du har folk rundt deg som kan støtte og hjelpe deg med å finne rette veien, bare du innrømmer situasjonen?

Mange drømmer om det ideelle og perfekte. Men mange er slik som deg, som skjuler korleis kvardagen egentlig er og lager eit gansbilde som presenteres for omverden. Alle andre har det neppe så perfekt som ein gjerne kan tru...

Ikkje gje opp, kvart skritt i rett retning er eit skritt mot ein bedre kvardag. Du må tørre å tru at det kan bil bedre, for å komme deg på rett vei.

[Gjest LadyGlaGla]

Jeg har hatt det slik som deg kjære TS, der alt syntes til å ramle i sammen og jeg ble rammet av den ene katastrofen etter den andre.

Det går over, og om ei stund kommer mange gode ting på rekke og rad, og du vil bli forundret over at det går ann å ha det så bra.

Det er livet TS, opp og ned. Godta hva som skjer og vit at det kommer bedre tider.

[AnonymBruker]

Hei Ts.

Føler det samme som deg, at jeg aldri har lykkes i noe jeg har prøvd meg på. Jeg skulle faktisk akkurat til å opprette en tråd for å skrive om det samme. Alt føles så vanskelig og uoppnåelig, ikke sant?

Jeg har verken utdanning, kjæreste eller har min helt egne plass å bo.

Jeg synes også at det er vanskelig at alle rundt meg lykkes. At de har etablert seg, og har alt på stell.

Men du skal iallefall vite at du ikke er alene om å ha disse følelsene!

Anonymous poster hash: b82c9...25e

[Gjest Summers]

TS, du har hatt leilighet, kjæreste og jobb, hvorfor kan du ikke få det igjen?

[AnonymBruker]

TS, du har hatt leilighet, kjæreste og jobb, hvorfor kan du ikke få det igjen?

Egentlig et veldig godt spørsmål.

Jobben jeg hadde var ikke ordinær lønnet jobb. Det var igjennom NAV-systemet for 300 kr dagen..

Kjæreste og leilighet bare kom til meg uten at jeg nesten løftet en finger.. Så da har jeg kanskje hatt flaks et par ganger jeg også..

Grunnen til at jeg ikke tror det kommer igjen, er at flaksen min er oppbrukt, og jeg vil ikke greie å kjempe meg til en jobb, kjæreste eller leilighet. Jeg er for asosial og rar til å kunne greie det..

Hilsen trådstarter.

Anonymous poster hash: fdc36...b24

[Gjest Summers]

Egentlig et veldig godt spørsmål.

Jobben jeg hadde var ikke ordinær lønnet jobb. Det var igjennom NAV-systemet for 300 kr dagen..

Kjæreste og leilighet bare kom til meg uten at jeg nesten løftet en finger.. Så da har jeg kanskje hatt flaks et par ganger jeg også..

Grunnen til at jeg ikke tror det kommer igjen, er at flaksen min er oppbrukt, og jeg vil ikke greie å kjempe meg til en jobb, kjæreste eller leilighet. Jeg er for asosial og rar til å kunne greie det..

Hilsen trådstarter.

Anonymous poster hash: fdc36...b24

Dette tror jeg ikke på, sånn alt positivt som har hendt meg er bare flaks og nå er flaksen oppbrukt er ren negativ tenkning, det ser du vel selv også? Og så er det som med alt annet, ting virker umulig når man er for langt unna målet, derfor bør man sette seg delmål på veien. Kanskje kan målet først være å få jobb, eller leilighet for så kjæreste. det var bare et forslag, kan jo være at du synes det er lettere med andre delmål eller ta alt på en gang.

[AnonymBruker]

Egentlig et veldig godt spørsmål.

Jobben jeg hadde var ikke ordinær lønnet jobb. Det var igjennom NAV-systemet for 300 kr dagen..

Kjæreste og leilighet bare kom til meg uten at jeg nesten løftet en finger.. Så da har jeg kanskje hatt flaks et par ganger jeg også..

Grunnen til at jeg ikke tror det kommer igjen, er at flaksen min er oppbrukt, og jeg vil ikke greie å kjempe meg til en jobb, kjæreste eller leilighet. Jeg er for asosial og rar til å kunne greie det..

Hilsen trådstarter.

Anonymous poster hash: fdc36...b24

Det er veldig lett å si ta deg sammen og tenk positivt for andre, men jeg kan si at jeg er ganske sikker på at du ikke har brukt opp flaksen din, og tror at det gode du har hatt var fortjent også, ikke bare flaks.

Hvis man kan bruke opp flaks, sliter i hvert fall jeg. I fjor på denne tida var jeg der du er nå, bodde hos et familiemedlem og hadde ingenting av det man "bør ha". Nå har jeg fast jobb (som er ganske slitsom), og egen leilighet (som er bitteliten) og en mann jeg er glad i (men ikke sammen med). Jeg tror ikke det med å tenke positivt gjør at alt plutselig blir flott, og man får det man drømte om (da kan man virkelig snakke om flaks!), det handler om å være fornøyd med og glad i det man har og har hatt som var bra. Fordelen med å ha hatt ingenting, er at det er ganske lett å bli fornøyd etterpå. Som noen skrev over, så går det opp og ned i livet. Hvis man skal ha det bra, må man godta det. Det er ikke lett altså, ha tro på noe bedre når livet er dritt, og å ikke være bekymret for en nedtur når alt er fint. Men det går an.

Anonymous poster hash: 4d6ef...0d7

[Tabris]

TS: Jeg er enig i at man løser ikke alt ved å tenke positivt. Av og til skjer det ting som på ingen måte er positive, og ting som vi ikke har kontroll over. Det skjer med de fleste.

Men som tidligere nevnt så er det likevel du som er ansvarlig for eget liv og egne valg. Hvis du velger å gi opp og ikke forsøke å oppnå det du ønsker i livet, så har du all rett til det. Men da må du være klar over at det er ikke fordi "skjebnen" vil det slik, men fordi du selv velger det bort.