Gå til innhold

Familieforøkelse på gang!


TuttaV

Anbefalte innlegg

Herlig lesning :rodmer:

Kjenner jeg er litt misunnelig på ammeintervallene deres, særlig om natta. Her ligger vi på annenhver time om dagen tredjehver eller oftere om natta :Gjesp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest roseduft

Jeg ammer nå hver 2-3 time døgnet rundt.. Men ikveld har hun vært ekstra ivrig og hengt på puppen hver 1,5-2 time :rodmer:

Synes bare det er godt at hun spiser og gir beskjed når hun er sulten. Hadde vært forferdelig om det var noe galt med matlysten :sjenert:

Elsker å mate henne og setter pris på de stundene vi har sammen som bare vi to kan dele :hjerte: men skal bli godt å få litt mer rutine etterhvert og ha litt lengre søvn sammenhengende på natta. Men så lenge man hviler på dagtid når babyen sover, så går jo alt så fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig lesing :) Vi hadde besøk av en toåring i dag, og herregud så sjarmerende de er i den alderen!

Her ammer jeg annen hver time døgnet rundt. Og noen ganger kan han omtrent henge i puppen i godt over en time. I dag har han i tillegg nesten ikke sovet, våkner med en gang puppen faller ut av munnen. Jaja, det er godt han er søt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest roseduft

Så koselig lesing :) Vi hadde besøk av en toåring i dag, og herregud så sjarmerende de er i den alderen!

Her ammer jeg annen hver time døgnet rundt. Og noen ganger kan han omtrent henge i puppen i godt over en time. I dag har han i tillegg nesten ikke sovet, våkner med en gang puppen faller ut av munnen. Jaja, det er godt han er søt :)

Godt de er søte ja :rodmer:

Og tenk at denne tiden i starte hvor de trenger oss så ekstremt 24/7 ikke varer lenge. Jeg nyter henne i fulle drag :hjerte::kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dere har det fint med den nye tilværelsen :rodmer: Og når man har skjønn og flink baby MÅ man skryte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig lesning :rodmer:

Kjenner jeg er litt misunnelig på ammeintervallene deres, særlig om natta. Her ligger vi på annenhver time om dagen tredjehver eller oftere om natta :Gjesp:

Jeg vet jeg er heldig som allerede har et sånt intervall på natta. Var forberedt på det verste, så ble jo kjempepositivt overrasket!

Men nå bruker J i underkant av en halvtime per pupp, så tar jo litt tid sånn sett. Heldigvis holder det med en pupp foreløpig :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så koselig lesing :) Vi hadde besøk av en toåring i dag, og herregud så sjarmerende de er i den alderen!

Her ammer jeg annen hver time døgnet rundt. Og noen ganger kan han omtrent henge i puppen i godt over en time. I dag har han i tillegg nesten ikke sovet, våkner med en gang puppen faller ut av munnen. Jaja, det er godt han er søt :)

Toåringen er herlige :jepp::hjerte: Synes M er ordentlig skjønn om dagen og nesten hver dag lærer hun noe nytt :rodmer:

Heppsann... Mye pupping på gang hos deg da. Øking eller?

Godt de er søte ja :hoho:

Endret av TuttaV
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dere har det fint med den nye tilværelsen :rodmer: Og når man har skjønn og flink baby MÅ man skryte ;)

Ja, det vil jeg si :jepp::hjerte: Så lenge ikke alt fremstilles rosenrødt er det vel lov å skryte ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toåringen er herlige :jepp::hjerte: Synes M er ordentlig skjønn om dagen og nesten hver dag lærer hun noe nytt :rodmer:

Heppsann... Mye pupping på gang hos deg da. Øking eller?

Godt de er søte ja :hoho:

Neida, bare henger i puppen generelt. Men i dag har jeg vært på jobb en tur, og da roa han seg når han ble bært rundt selv om han egentlig viste at han var sulten. Skal definitivt testes ut hjemme også så vi får gjort litt annet enn amming i sofaen :fnise:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil jeg si :jepp::hjerte: Så lenge ikke alt fremstilles rosenrødt er det vel lov å skryte ;)

Er ikke alt rosenrødt? Man bare svever på en rosa fluffy sky, med en unge som aldri skriker og bæsjer rosa glitter som dufter blomster? :klo: Jeg må ha misforstått!

Neida... En vesentlig forskjell på å skryte av skjønne fine bebiser og å fremstille en hverdag som kanskje ikke er så veldig reell... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, bare henger i puppen generelt. Men i dag har jeg vært på jobb en tur, og da roa han seg når han ble bært rundt selv om han egentlig viste at han var sulten. Skal definitivt testes ut hjemme også så vi får gjort litt annet enn amming i sofaen :fnise:

Veldig greit å finne teknikker så man slipper å sitte med puppen ute hele tiden :jepp: Har du prøvd bæresele innendørs? Måtte til med M husker jeg...

Er ikke alt rosenrødt? Man bare svever på en rosa fluffy sky, med en unge som aldri skriker og bæsjer rosa glitter som dufter blomster? :klo: Jeg må ha misforstått!

Neida... En vesentlig forskjell på å skryte av skjønne fine bebiser og å fremstille en hverdag som kanskje ikke er så veldig reell... :sjenert:

:ler: Jeg har bare sånne unger jeg!

Kjenner dessverre personer som skryter og skryter og skryter, og alt er så fint og flott. Jah særlig. Frem til det sa pang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler: Jeg har bare sånne unger jeg!

Kjenner dessverre personer som skryter og skryter og skryter, og alt er så fint og flott. Jah særlig. Frem til det sa pang :P

Kjenner også noen sånne, ganske slitsomt å være vitne til, må være enda mer slitsomt å faktisk leve sånn :s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fødselshistorie:

Onsdag 2. april var det overtidskontroll kl.08.00, 41+2 (ifølge ultralydtermin, 41+5 ifølge mens.termin). Jeg fikk der konstantert at alt var bra med frøkna i magen og at jeg hadde moden cervix og 3 cm åpning. Da CTG også viste regelmessige kontraksjoner ca hvert 5. minutt, trodde både jordmor og lege at det snarlig kom til å bli fødsel. Etter å ha vært lei ganske lenge (fordi storesøster ble født i uke 37+2), fikk jeg nå nytt håp om at fødselen skulle sette i gang av seg selv.

Mannen og jeg fikk gjort unna diverse ærender, før jeg ikke orket mer og dro hjem for å slappe av. I 15-tiden hadde jeg hatt et par kynnere som var en del mer ubehagelige enn de vanlige, så for å unngå noen styrtfødsel hjemme eller under transport bestemte vi oss for å reise inn til Føden og var der ca kl. 16. Undersøkelse viste imidlertid fortsatt 3 cm åpning, så fikk klyx og beskjed om å gå en tur for å kanskje sette i gang ting. Jeg fikk også modningsakupunktur mens jeg tok ny ctg uten at dette hadde noen umiddelbar effekt. Ca kl. 1900 reiste vi derfor hjem igjen med fortsatt skuffende 3 cm og ingen tegn til at ting skulle ta seg opp. Skuffa.

Spiste trøste-McBurger og pratet med svigers og mamma som hadde passet M mens vi var på Føden. Mens vi pratet kjente jeg at jeg fortsatt hadde disse regelmessige kynnerne og etterhvert begynte de å stikke ganske bra i magen. Etter en halvannen times tid ble jeg såpass urolig/uggen i kroppen at jeg sa til kjære at vi måtte prøve å legge oss/slappe av litt for oss selv, for jeg trodde det kom til å skje ting utover kvelden/natta. Idet vi kommer opp (vi bor i 2. etasje i tomannsbolig over svigers for øyeblikket) kjente jeg at riene tok seg opp. De var nå såpass at jeg måtte puste meg litt gjennom de, men greide fortsatt både å sitte normalt i sofaen og å gå rundt i stua. Sa til kjære at vi måtte telle de nå før vi ringte føden igjen. Og mens vi gjør det skifter tempoet så de går fra hvert 5. til hvert 3. minutt. Det blir umulig å prate gjennom de og jeg er nå sikker på at vi må til Føden.

Vi melder oss til Føden ca 2245 og hiver oss i bilen igjen (så godt det lar seg gjøre som høygravid). Etter en noe skrikende biltur med kjære («Neeeeei! Ikke kjør så fort i svingene!!») kommer vi frem ca kl2300. Riene kommer tett og jeg har flere perioder hvor jeg føler jeg nesten ikke får noe fri. Vi rekker såvidt å hilse på jordmor (jeg husker absolutt ikke navnet) og hun har heldigvis føderom klart og begynner å jobbe raskt og effektivt. Hun har fått beskjed om at dette har gått fort tidligere og bedømmer meg og riene raskt. Jeg tipper du har 8 cm åpning sier hun. Og etter å ha greid å skifte til sykehusskjorta (Husker jeg tenkte: «Yes endelig! Denne luftige skjorta har jeg gleda meg til») kan hun raskt konstantere at joda, det var 8 cm. Jordmor jobber i en fei med å skrive meg inn, hente barnepleier og ordne i stand. Jeg forsøker å ligge litt ned i senga (er på sånn hippie-stue som ser ut som et hotellrom) med lystgass, og det fungerer fint en liten stund, før jeg blir svimmel og litt uvel. Var nok litt mye lystgass. Prøver meg derfor i prekestolen.

Synes det er «godt» å kunne stå oppreist (fremfor stor livmor over indre organer i pausene), men sliter med følelsen av en stor ballong som ikke vil sprekke/presse seg langt nok ned. Jordmor undersøker på nytt og sier jeg har full åpning, og at vannblæra står og buler ut åpningen. Jeg får lov til å presse litt for at den skal sprekke, og etter et par rier gjør den nettopp det kl. 2355. Jordmor advarer om at jeg nå sannsynligvis vil få mye sterkere rier, og joda, de tar seg opp til pressrier. Kjære står ivrig og stryker meg på ryggen mens han babler til meg og barnepleier og jordmor om at jeg må holde igjen noen minutter så vi får to barn født den 3. i måneden, for det hadde vært så artig, bla bla bla. Kjære var en fantastisk støtte under fødselen generelt, men akkurat da måtte jeg bare rope «Hold kjeft! Det er jeg som føder her og jeg holder ikke igjen!» :P Pressriene kom og jeg fikk da «gleden» av å oppleve mange kvinners store frykt: at det også kom ut ting fra andre hull. Joda. Stående i prekestolen. Et av mine stolteste øyeblikk.

Men så begynte jeg å bli ganske kjørt i bena/kroppen, så la meg ned på senga igjen. Der støttet kjære hodet mitt og barnepleier og jordmor tok hvert sitt ben, mens jeg skulle få lov til å trykke ut ungen fort (jeg husket nemlig den pinefulle kroningen fra sist, så ville gjøre den kortest mulig denne gangen). Jeg kjente en utrolig mye større «effekt» der nede på pressingen, hodet banet seg vei på få press. Hadde en virkelig grusom pause da hodet sto i åpningen hvor jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Vrei meg og klagde av full hals husker jeg. Heldigvis kort tid til neste ri, og da trykket jeg gladelig i vei. Beste følelsen(!) når hodet er ute, men til min overraskelse kjente jeg at det på nytt var litt motstand. Æsj, tenkte jeg. Jeg skal faen meg ikke ha noe av at skuldrene sitter fast. Så trykket videre for harde livet, og heldigvis slapp også skuldrene raskt. J hadde hatt navlesnoren én gang rundt halsen, så hun var litt ekstra blå da jeg fikk henne på brystet, men hun kviknet raskt til og skrek som bare det. (Jeg fikk først med meg at hun var ekstra blå etterpå, men kjære hadde lagt merke til det). Så den 3. april kl. 00.17 fikk vi endelig møte lillesøster - en fantastisk følelse. Så fin og perfekt. Lik som sin søster på mange måter, men samtidig helt seg selv.

Jeg blødde litt fra livmora, så fikk 3 ekstra fine stikkpiller i rumpen som skulle stoppe blødningen. Deretter var det i gang med syingen. Jeg hadde kun fått en overflatisk rift som trengte 2-3 sting, og jordmor skrøt av at det var fordi jeg hadde klart å holde igjen da hodet sto i åpningen. Fornøyd med det egentlig, for jeg fikk dypere rifter sist, selv med mindre hode og lettere barn. Det gjorde noe innihelvetes vondt å bli sydd denne gangen (ingenting sist), og hjalp ikke med lokal bedøvelsesspray, så måtte ty til lystgassen. Men det hele var heldigvis raskt over.

Lillesøster lå koblet til puppen allerede 20 minutter etter at hun ble født og jeg lå sånn smålig utmattet og bare nøt at hun nå var ute hos oss. Etterhvert skulle jordmor skifte på meg og senga (etter blødning og fostervann) og jeg begynte da å få kraftige skjelvinger. Var skikkelig ubehagelig! Kjentes ut som frostrier man får ved feber. Men jordmor mente det skyldtes jobben som var gjort kombinert med lite kalorier siste timene (jeg hadde bare drukket vann, liker ikke saft). Så fikk masse dyner rundt meg og kjære begynte å mate meg. Når jeg etterhvert fikk tatt meg en dusj og kommet meg helt ut av alt det våte ble ting mye bedre. Jeg følte meg totalt mørbanket i underlivet /bekkenet, så det å forflytte den delen av kroppen var rett og slett smertefullt og vondt de første timene og dagene. Men det må jo skikkelig oppmykning av alle båndene i bekkenet til, for å få ut ungen.

Hun ble målt og veid før jeg gikk i dusjen og kjære og jordmor hoiet over vekta hennes. Bare 40g fra 5 kg. Ikke rart jeg er mør og lealaus i underlivet tenkte jeg.

I 4-tiden ble vi forflyttet over til barselhotellet og sovnet umiddelbart alle 3, jeg med J koblet til puppen. Det var klin umulig å snu seg i sengen på egenhånd denne første natta pga bekken/hoftesmerter, så sov ikke akkurat godt, men med en nydelig bylt ved siden av seg tåler man sånt. Også vekker man kjære og ber han ordne ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Heftig og intenst når det først skjedde noe! :daane: Hvordan synes du denne fødselen var sammenliknet med forrige gang? Er du fremdeles like mør og lealaus, eller har det gått seg til..?

Blir helt smårar av å lese fødselshistorier jeg, takk for at du delte :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du delte fødselshistorien din :) Etter å ha født selv elsker jeg å lese om andres fødsler. Hadde klikka greit om mannen hadde kommet med noen sånne uttalelser under fødsel. Jeg ble jo dritsur bare fordi alle sa jeg var så flink :sinna::fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heftig og intenst når det først skjedde noe! :daane: Hvordan synes du denne fødselen var sammenliknet med forrige gang? Er du fremdeles like mør og lealaus, eller har det gått seg til..?

Blir helt smårar av å lese fødselshistorier jeg, takk for at du delte :rodmer:

Jeg synes egentlig at den gikk greiere :jepp: Jeg var mer forberedt på hva som skulle skje og følte jeg taklet smertene hakket bedre. Selve pressfasen var den med størst forskjell. Den gikk jo så mye fortere!

Jeg kjenner fortsatt at jeg er mør og ikke tilbake til normalt, men det går seg mer og mer til for hver dag :Nikke:

Historien kom sent (men godt?), men alltid artig å lese tilbake på. Både egen og andres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for at du delte fødselshistorien din :) Etter å ha født selv elsker jeg å lese om andres fødsler. Hadde klikka greit om mannen hadde kommet med noen sånne uttalelser under fødsel. Jeg ble jo dritsur bare fordi alle sa jeg var så flink :sinna::fnise:

Ja, da ble jeg ordentlig irritert. Men alle holdt kjeft etterpå da :fnise:

Rart hvordan sånne kommentarer kan bli vilt forstyrrende når man er i fødebobla si :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott fødselshistorie, alle historier er så unike og likevel så lett å kjenne seg igjen i!

Takk for at du delte!

Ønsker deg og dine en fin helg og en nydelig påske! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott fødselshistorie, alle historier er så unike og likevel så lett å kjenne seg igjen i!

Takk for at du delte!

Ønsker deg og dine en fin helg og en nydelig påske! :klem:

Takk, det samme til deg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du delte historien din! :rodmer: Det er så flott å få lese om andres fødsler, blir så rørt :grine::fnise:

God helg og god påske :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...