Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #1 Skrevet 15. juli 2013 Hun setter den15 årige sønnen opp mot far og 15 åringen blir sur på faren for bagateller og svarer ikke på hverken telefon,sms,facebook eller e-post. Faren har ikke sett sønnen på tre måneder pga moren. Det er fullstendige bagatellmessige ting sønnen blir sur for. Eksempler kan være at faren er litt sur en dag eller at de har dårlig tid sånn at sønnen f.eks ikke rekker å se ferdig favoritt-tv serien. Faren er helt fortvilet. Hvis faren dukker opp hos moren truer hun med politi og besøksforbud.
Tomaten Skrevet 15. juli 2013 #2 Skrevet 15. juli 2013 Nå er det slik at når man er over 12 år så kan man bestemme selv hvor man vil være hos den ene eller den andre forelder.. Og 15 åringer blir som regel sur for ingenting.. Det er tennåringer i et nøtteskall.. Å true med politi og besøksforbud er litt drastisk da, med mindre det er gyldige årsaker bak det 7
Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #3 Skrevet 15. juli 2013 Er det noen måte faren kan få kontakt med 15 åringen igjen uten at han må dukke opp hos moren?
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2013 #4 Skrevet 15. juli 2013 En 15-åring som manipuleres av en forelder vil i mange tilfeller før eller siden vokse opp og gjennomskue det hele. Da blir den personen bitter på den forelderen som har manipulert. Ikke tråkk inn i livet til noen som snur ryggen til deg. En 15-åring er så stor at h*n selv må få velge. Men vær der når barnet trenger hjelp og støtte. Jeg vet det føles frustrerende. Det viktige er at du har vært god, støttende, omtenksom, kjærlig før. Da vet barnet at du er en støtte når barnet trenger deg. Har du ikke vært det før er det sent å prøve å være det nå. Da får du bare ta tiden til hjelp. Men husk på det gamle ordtaket at man kan lede en hest til vann men man kan ikke tvinge den til å drikke. Anonymous poster hash: e6a8b...e5d 5
Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #5 Skrevet 15. juli 2013 Nå er det slik at når man er over 12 år så kan man bestemme selv hvor man vil være hos den ene eller den andre forelder.. Og 15 åringer blir som regel sur for ingenting.. Det er tennåringer i et nøtteskall.. Å true med politi og besøksforbud er litt drastisk da, med mindre det er gyldige årsaker bak det Det er ingen gyldige grunner til besøksforbud. Faren har aldri gjort tenåringen noe. Han har aldri brukt vold mot tenåringen eller truet han på noen måte. Han er en vanlig forelder. Faktisk litt ettergivende. Hvis faren blir sur,maser for mye eller tenåringen ikke får det som han vil ender det med fullstendig boikott i flere måneder. I andre perioder sier tenåringen at han er glad i faren og sender masse meldinger,ringer,møter til samvær og forteller faren mye ifra livet sitt.Om venner og kjærester blandt annet.
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2013 #6 Skrevet 15. juli 2013 Mor har manipulert og løyet til min manns tenåringer i årevis med det resultatet at det èn etter èn flytter fra henne. Men det var tøft de årene de knapt kom på samvær og skyldte på far for absolutt alt, men etterhvert som de vokser opp så ser de alle sammen hvem som skaper problemer og de støtter hverandre mot mor. Far holdt kontakten hele tiden selv om ungene tidevis nektet å komme, og det var alt fra små mailer til Facebook til postkort og en liten gave fra reiser etc. Det var tøft, men holdt ut! Snakk ikke dritt om mor, men oppfordre gutten til å tenke selv. Vær en positiv motvekt og sett samtidig grenser for hva dere finner dere i av dårlig oppførsel. Anonymous poster hash: 955db...8ef 3
Pinkee Skrevet 15. juli 2013 #7 Skrevet 15. juli 2013 sikker på at moren setter opp sønnen mot far? Mange ungdommer som bare blir drittlei av å bli sendt fram og tilbake mellom foreldrene. Så kan jo være at han rett og slett ikke gidder dette mer. Men ikke klarer å uttrykke det. Hadde slik sak med min eldste, heldigvis forsto jeg etterhvert hvor problemet var, så da slapp han. 1
Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #8 Skrevet 15. juli 2013 sikker på at moren setter opp sønnen mot far? Mange ungdommer som bare blir drittlei av å bli sendt fram og tilbake mellom foreldrene. Så kan jo være at han rett og slett ikke gidder dette mer. Men ikke klarer å uttrykke det. Hadde slik sak med min eldste, heldigvis forsto jeg etterhvert hvor problemet var, så da slapp han. Det er ikke det som er problemet. Faren er veldig fleksibel og overnatting har blitt kraftig redusert de siste årene fordi faren synes det er helt greit hvis gutten heller vil være sammen med venner og overnatte hos dem i helgene. Han blir ikke tvangsendt fram og tilbake mellom mor og far annhver uke.
Pinkee Skrevet 15. juli 2013 #9 Skrevet 15. juli 2013 Det er ikke det som er problemet. Faren er veldig fleksibel og overnatting har blitt kraftig redusert de siste årene fordi faren synes det er helt greit hvis gutten heller vil være sammen med venner og overnatte hos dem i helgene. Han blir ikke tvangsendt fram og tilbake mellom mor og far annhver uke. Det er bra! Men, det kan være så mangt, å vet av bitter erfaring at mor ofte blir beskyldt for mye hun aldri har gjort. Eneste rådet jeg har å gi, er at far informerer sønnen om at han gjør som han selv vil, men at i fars hus er han alltid velkommen, uansett. Å så må far overholde den lovnaden, ikke la hverken ny dame eller annet komme mellom. En avlyst sydentur, kan være en liten pris å betale for godt vennskap med barnet sitt.
Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #10 Skrevet 15. juli 2013 Det er vanskelig ikke minst pga ungdommens alder. Det far kan gjøre er innkalle til mekling på familievernkontor. Videre at familievernkontor tar en alvorlig prat med sønnen. Ofte hjelper det med en utenforliggende person. Gjerne en mann siden dette er en gutt. Begge foreldre må samtykke. Ved mekling får far en attest på at han har vært i mekling. Han kan bringe saken for retten med sak om at mor ikke sabotere samvær. Barneloven er klar her. Begge foreldre plikter oppmuntre til samvær. Alternativ endre bosted ungdom. Nå er det imidlertid slik at sønnen selv jsn bestemme hvor han vil bo selv. Ikke sikkert det blir noen endringer men da har far prøvd. Slipper angre på at han ikke gjorde noe. Em anmeldelse kan være positiv for far om han har alt på stell. Mor dummer seg ut og blottlegger seg. Fagpersoner innen dette skal se at mor faker det hele. Far må ta kontakt med mor og sønn hver gang avtalen ikke opprettholdes og loggføre deres unnskyldninger. Far må kontakte advokat som sender brev til mor og sønn. Der må framgå hvilke brudd son gjøres og hvilke konsekvenser dette kam få. Noe annet er at far kan få øket barnebidrag. Melder mor dette til NAV er deres referanse null samvær. Ja selv om far har kontakt på samvær. Det er syke regler der mor kan si til NAV at sønn ikke vil til samvær mer. Advokat kan muligens hjelpe til her om det framgår hva som virkelig skjer. Det er imidlertid ikke lett og få skjønn fra NAV som går mot mor. Det er alltid mot far skjønnet går. Sønnen vil muligens om 8-10 år forstå hvorfor det var slik. Mange mødre kan ha økonomisk motiv for dette sammen med en hevntrang om ig gjøre far psykisk ødelagt. Barn er det kjæreste en har.
xinnia Skrevet 15. juli 2013 #11 Skrevet 15. juli 2013 Det er ingen gyldige grunner til besøksforbud. Faren har aldri gjort tenåringen noe. Han har aldri brukt vold mot tenåringen eller truet han på noen måte. Han er en vanlig forelder. Faktisk litt ettergivende. Hvis faren blir sur,maser for mye eller tenåringen ikke får det som han vil ender det med fullstendig boikott i flere måneder. I andre perioder sier tenåringen at han er glad i faren og sender masse meldinger,ringer,møter til samvær og forteller faren mye ifra livet sitt.Om venner og kjærester blandt annet. Dette er så typisk tenåringer- behøver ikke å ha noe med mor å gjøre... Og sønnen er stor nok til å kan bestemme selv, så far behøver ikke å møte opp hos mor, for det er faktisk ikke noe hun kan gjøre lenger...Så kanskje det er mot henne ( altså mor) han har besøksforbud ? Far får fortsette å prøve å kontakte sønnen...
Gjest Gjest Skrevet 15. juli 2013 #12 Skrevet 15. juli 2013 Dette er så typisk tenåringer- behøver ikkje å ha noe med mor å gjøre... Og sønnen er stor nok til å kan bestemme selv, så far behøver ikke å møte opp hos mor, for det er faktisk ikke noe hun kan gjøre lenger...Så kanskje det er mot henne ( altså mor) han har besøksforbud ? Far får fortsette å prøve å kontakte sønnen... Les startinnlegg en gang til
Kontormus Skrevet 15. juli 2013 #14 Skrevet 15. juli 2013 Ja, skyld på mor! Er ikke alt hennes feil da? Det er for det første helt vanlig at tenåringer ikke orker den "pendlertilværelsen", for det andre mener både Familivernkontor og Barnevern at det er opp til ungdommen selv. (Og det er egenerfaring). Dermed blir det fars oppgave å fikse forholdet til sine barn slik at de har lyst til å komme på besøk. Her ønsker ikke tenåringen å være så mye hos far rett og slett fordi far ikke gjør det minste forsøk på å gjøre det hyggelig når han er der. De spiser ikke sammen, lager ikke noe ekstra på lørdagskvelden eller ser noe på tv sammen.
Løvetanten Skrevet 16. juli 2013 #15 Skrevet 16. juli 2013 Vi har tenåringer som får så mye pepper fra mor når de vil på samvær at de gruer seg... Det trenger absolutt ikke være alderen, og et godt forhold til far er like mye verdt for en 15-åring som for en 5-åring.
Gjest Gjest Skrevet 16. juli 2013 #16 Skrevet 16. juli 2013 Å Ja, skyld på mor! Er ikke alt hennes feil da? Det er for det første helt vanlig at tenåringer ikke orker den "pendlertilværelsen", for det andre mener både Familivernkontor og Barnevern at det er opp til ungdommen selv. (Og det er egenerfaring). Dermed blir det fars oppgave å fikse forholdet til sine barn slik at de har lyst til å komme på besøk. Her ønsker ikke tenåringen å være så mye hos far rett og slett fordi far ikke gjør det minste forsøk på å gjøre det hyggelig når han er der. De spiser ikke sammen, lager ikke noe ekstra på lørdagskvelden eller ser noe på tv sammen. Å NEI nå er hun i gang igjen.
Gjest navnelapp Skrevet 16. juli 2013 #17 Skrevet 16. juli 2013 Begge partar har ansvar for å få ein god flyt i dette. Ein må berre aldri slutte å snakke med barna sine, og tru at ting ordnar seg av seg sjølv. Og mor må sleppe taket. (Eg har forsåvidt aldri heilt forstått meg på desse mødrene som lokkar og lurer tenåringane sine (og mindre barn og, for den del) til å vere berre hos seg. Har dei eit behov for å føle seg elska som dei ikkje får oppfylt på andre måtar? Snodig.
Kontormus Skrevet 16. juli 2013 #18 Skrevet 16. juli 2013 Å NEI nå er hun i gang igjen. Er du bedre mener du???
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2013 #19 Skrevet 16. juli 2013 Ja, skyld på mor! Er ikke alt hennes feil da? Det er for det første helt vanlig at tenåringer ikke orker den "pendlertilværelsen", for det andre mener både Familivernkontor og Barnevern at det er opp til ungdommen selv. (Og det er egenerfaring). Dermed blir det fars oppgave å fikse forholdet til sine barn slik at de har lyst til å komme på besøk. Her ønsker ikke tenåringen å være så mye hos far rett og slett fordi far ikke gjør det minste forsøk på å gjøre det hyggelig når han er der. De spiser ikke sammen, lager ikke noe ekstra på lørdagskvelden eller ser noe på tv sammen. Jeg tror ikke det er DEG ts snakker om.. (Du ER klar over at ikke alle mødre er greie og flinke til å samarbeide?)Anonymous poster hash: 73e5f...d73 1
Kontormus Skrevet 16. juli 2013 #20 Skrevet 16. juli 2013 Jeg tror ikke det er DEG ts snakker om.. (Du ER klar over at ikke alle mødre er greie og flinke til å samarbeide?)Anonymous poster hash: 73e5f...d73 Tenåringer bestemmer i stor grad selv, og har egne oppfatninger om ting. Som mor trenger en ikke legge seg så mye opp i forholdet barna har til far. Men du ER klar over at alle fedre ikke er stort bedre til å samarbeide sånn generelt? 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå