Angstanfall?

[AnonymBruker]

Hei! Er ung kvinne på 20. Har de siste to ukene opplevd hjertebank, smerter i brystet, pustebesvær og svimmelhet.

Når jeg legger meg om kvelden får jeg ikke sove da det føles ut som om jeg skal besvime ( hehe, er verre en det hørres ut som!), og hjerte og mage(!) banker løs.

Første kvelden jeg opplevde det reiste jeg til legevakta der de tok EKG, puls og blodtrykk. alt var normalt. Legen sa at det sikkert ville gå over, uten å gi videre forklaring.

Jeg blir selvsagt svært ubekvem når dette skjer. det er jo aldri gøy å kjenne ubehag i hjerte-regionen! Jeg fyrer nok meg selv opp litt, i frykt.

Har egentlig ingen andre bekymringer, og har ferie.

Har lest litt på nettet (hjalp ikke på å roe nervene), og det eneste jeg fant som kunne være aktuelt var angst, da de fysiske symptomene stemmer helt. på den andre siden forstår jeg ikke hvorfor jeg skulle få angstanfall nå, eller så ofte. Har som sagt vært nesten hver dag/kveld i to uker.

Noen som har erfaring med dette?

Anonymous poster hash: 72be1...ee9

[AnonymBruker]

Angstanfall kommer gjerne på de merkeligste tidspunkter. Navnet tilsier kanskje at det er noe lignende fobisk angst, der noe du frykter gir deg forferdelig, akutt angst, men det er egentlig en mer diffus og uforklarlig form for anfall. Du vet ikke helt hvorfor, du frykter egentlig ikke noe spesielt, men du opplever symptomer som de du beskriver.

Jeg får jevnlig slike anfall, sist etter at jeg hadde fått toppkarakter på eksamen, tjent godt med penger på en investering og skulle reise på ferie med dama og sønnen vår. Ikke et tidspunkt der jeg bør føle annet enn endeløs glede, med andre ord. Jeg merker ingenting i magen, men jeg blir kjempesvimmel, kjenner trykk og stikking i brystet og en hel del annet. Legen virker forbausende rolig. Jeg reagerte på det til å begynne med, men jeg har skjønt at det ikke er en usunn innstilling.

Du kan trøste deg med at det er så godt som harmløst, det eneste problemet er om det skjer i situasjoner der du må ha fullt fokus (du kjører bil, du står på stige etc.). Jeg har aldri opplevd at det kommer så plutselig at jeg ikke hadde kunnet stoppe bilen eller klatre ned, altså, dette er bare absolutt worst case-scenario.

Jeg har lært meg å leve med disse anfallene. Det høres veldig mye ut å oppleve det så ofte og regelmessig som det her, og av den grunn tenker jeg du bør oppsøke fastlegen om det fortsetter slik. Men inntil da: Jeg kjenner følelsen, jeg kjenner den underliggende frykten og ubehaget knyttet til at man ikke vet hva dette er - men det er høyst sannsynlig ikke noe å frykte.

Anonymous poster hash: 1ed00...e64