Angstsymptomer når jeg legger meg

[AnonymBruker]

noen ganger i uka får jeg ikke pustet helt inn, blir litt snål/lett i hodet (ør?), halsen lukker seg litt føles det ut som og noe presser oppå brystet. Hvorfor skjer det tilsynelatende "uprovosert"? Er jeg redd uten å vite det?

Anonymous poster hash: 1b34b...40c

[Maestro]

Er det noe du tenker mye på? Bekymrer deg over? En hendelse i det siste? Slike ting kan påvirke deg mer enn det du tror.

Jeg har det likt, men jeg har hatt panikkangst og generaliserende angst før. Å jeg fikk disse anfallene igjen nå nylig, men det var ikke helt likt som før. Traska til legen, å de tok test av hjerterytmen min og blodprøver. De kom frem til at det var psykisk, å ikke fysisk. Selvom det kjennes ut som en skal dø, eller har døden i hæla pga pustevanskene.

[AnonymBruker]

Jeg har problemer med panikkangst, men også med å godta at det er det det er.

Jeg synes det er annerledes enn vanlig nervøsitet, f.eks før eksamen at en TENKER seg redd, slik at en får en masse fysiske symptomer, mens med panikkangsten så føler jeg meg helt fin og så plutselig slår kroppen seg i vranglås og SÅ blir jeg redd pga det kroppen steller i stand. Altså den omvendte rekkefølgen stusser jeg på.

I det siste har jeg blitt en del bedre, men jeg føler det er bare fordi kroppen har kommet med mindre anfall enn før og at det dermed er tilfeldig at jeg ikke lenger er like redd for å gå steder i tilfelle jeg skulle få et panikkanfall. Det bunner liksom i at jeg ikke helt greier å tro på det, dette med at underbevisstheten skal spille inn på så mye rart er noe jeg har litt problemer med å fatte/godta

Anonymous poster hash: 1b34b...40c

[AnonymBruker]

Jeg har også panikkangst og symptomene på anfall kan komme veldig brått. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Man blir redd og frykter det er en farlig sykdom som er på gang for man får så intense symptom og sanseinntrykk. Klarer du og ikke frykte anfallene og ikke være redd for symptomene er du på god veg. Da vil angsten dø ut etterhvert. Er selv også på bedringensveg , men får anfall i ny og ne. Kan gå på gaten og plutselig blir jeg kjempesvimmel og pusten går fort og jeg føler jeg må holde meg fast i meg selv for å ikke falle om. Er ikke bevisst på noe jeg frykter der og da , men tror det er underbevisstheten eller hodet som husker gamle ting eller lignende.. Eventuelt kan du prøve og analysere situasjonene i ettertid når det har roet seg og se om du finner mønster i ting som trigger det.

Anonymous poster hash: a9354...7ac

[pantora]

Min angst pleier bli verre/dukke opp når jeg legger meg, fordi da ligger jeg i stillhet uten noen distraksjoner (tv, radio, data, mobil osv) for å holde tankene unna.