Ekstremt oppmerksomhetssyk 8-åring

[AnonymBruker]

For noen mnd siden flyttet det inn en ny familie i naboleiligheten (rekkehus) . Ene barnet er 1 år yngre enn mitt barn. Dette nye barnet er så ekstremt oppmerkssomhetssyk, jeg blir kvalm! Hun påstår hun "lærer" mitt barn ditten og datten, enda dette er ting mitt barn har kunnet lenge. F.eks har hun "lært" mitt barn å knyte skolissene, hun knøt dem for henne pga at mitt barn hadde 2 kroneiser i hver hånd til naboungene! Vi har en valp på 5 mnd, den har hun "lært" å gå i trapper og "lært" den å tisse ute. Eehh... Den fulgte etter ungene i trappa, noe den gjør, og hun fikk holde båndet når valpen skulke tisse. Hun er ekstremt oppmerksomhetssyk, skikkelig dramaqueen, lager konflikter blandt barna i nabolaget og legger gjerne "beslag" på bare 1 barn... Hvis hun leker med mitt barn og det kommer ett til, klarer hun ikke leke med begge, da lager hun bråk og krangel, slik at den ene ungen trekker seg ut. Hun spiste middag her en gang, var som et villt dyr ved bordet. Turbo! Så ikke ut etterpå, flekker på stoler, vegger, gulvet så ikke ut. Matrester på bordet, så ut som en 1-åring hadde spist! Blir helt satt ut av den ungen. Kan ikke leke en dag uten å ha "forestilling/framføring" for de voksne! Å! Blir kvalm av hele ungen jeg. Har mest lyst å ringe på døra deres å snakke med moren, men hun er like turbo! Kan vel ikke krumme et strå på den ungens hode! Tror ungen lider av en diagnose! Skittent og fælt og rotete hjemme hos dem iflg min datter, ungen er sjelden ren i håret/tøyet. Skal jeg kanskje kontakte barnevernet? Liker for øvrig ikke at hun leker med mitt barn slik som hun opptrer! De leier naboleiligheten, håper de flytter snart! Er så drita lei! Hun rydder aldri etter de har lekt, når jeg nevner nå er det 10 min til du skulle være hjemne, nå må dere rydde, da går hun uten et ord!!! Måtte bare få det Uuut!!!!

Anonymous poster hash: 1ff42...d95

[AmandaVI]

Hun høres ikke oppmerksomhetsomhetssyk ut; mer som et barn som ikke får den omsorgen og oppdragelsen hun trenger. Hvis det er rotete og skittent hos henne selv, foreldrene er fraværende og hun er uflidd og ikke klarer å spise ordentlig er det en viss pekepinn. Kanskje ikke så mye pekepinn som en knyttneve i trynet - det skal mye til før unger legger merke til og bryr seg om rot og skitt. Barn som ikke er vant til å bli møtt med godhet kan reagere på måter som kan virke merkelige for andre på grunn av uvantheten. Det er selvfølgelig normalt at de reagerer merkelig på en fremmed situasjon og det har ingenting med hverken ADHD eller Asperger å gjøre. Folk MÅ slutte å sykeliggjøre og bortforklare alt de ikke skjønner selv.

Sjefetheten hennes kan være et uttrykk for dette, samme med oppførselen ved matbordet. Det eneste hun vil er å bli sett. Det er aldri barns feil at de mangler omsorg/oppdragelse. Det er ikke ditt ansvar å følge henne opp, men det er å forvente av deg som medmenneske at du viser en smule forståelse. Det kan du gjøre ved å snakke med foreldrene. Si at du synes det er så fint at hun og datteren din er så gode venner, men at dere kan lage en avtale om at hun f.eks. spiser hjemme hos seg selv og drar hjem etter så og så lang tid, og at hun hjelper til med å rydde opp etter at de har lekt. IKKE klag og syt eller dra fram enkeltepisoder, det gjør vondt verre.

Du trenger ikke krumme noe som helst på kroppen hennes, men du kan si, på en bestemt men vennlig måte at du ikke liker at hun er så sjefete, og at når voksne snakker sammen kan barna leke ute eller på rommet uten å forstyrre, men understrek at dette gjelder alle barna, ikke bare henne. Det kan føles stigmatiserende for både barn og voksne å bli blinket ut fordi de er annerledes, og da kan de reagere med trass eller sinne. Jeg har aldri skjønt det der med at barna skal være i fokus 110 prosent av tiden. Men slik du legger dette frem virker det mest som om det er tafattheten din som har latt disse episodene bare stable seg opp, og irritasjonen da kommer mest av at du ikke har tatt tak i problemet ("det er ikke min unge" - tankegang). At du vil kontakte barnevernet uten at du selv tar et par ord med foreldrene først er hårreisende og vitner om lite hjertevarme. Kul ned, tenk nøye igjennom hvordan du skal legge frem din sak og husk det der med enkeltepisodene, det er klart og tydelig at dette har pågått for lenge til det. Og sist, men ikke minst, sett deg selv i jentas situasjon. Kanskje du ser ting litt annerledes da. Lykke til.

Endret 13. juli 2013 av AmandaVI

[kalinka85]

Det er IKKE ts sin oppgave å undersøke og drive utredning av barnet på egen hånd, det er faktisk barnevernets ansvar. Det er derfor vi har et barnevern. Er man bekymret, så ringer man å melder den bekymringen, så kan barnevernet undersøke om det er grunn til bekymring ogderetter iverksette eventuelle tiltak. Dette er IKKE hvermansen sin oppgave.

[AmandaVI]

Det er IKKE ts sin oppgave å undersøke og drive utredning av barnet på egen hånd, det er faktisk barnevernets ansvar. Det er derfor vi har et barnevern. Er man bekymret, så ringer man å melder den bekymringen, så kan barnevernet undersøke om det er grunn til bekymring ogderetter iverksette eventuelle tiltak. Dette er IKKE hvermansen sin oppgave.

Det var ikke det jeg sa heller. Det jeg foreslo var å lage en enkel avtale med jentas foreldre i forhold til når det passer å komme på besøk, og når eller hvis det er greit at hun spiser der. Det er det ansvarlige folk gjør; setter grenser.

I forhold til barnevernet er det ganske hjerterått å bare ringe dem uten å faktisk vite om det i det hele tatt er grunn til bekymring. Ikke hvermansens problem? Hvis hvermansen skal melde en familie til en instans som veldig trolig kan rive dem i stykker har hvermansen gjort det til sitt problem. Hvermansen trenger ikke analysere noe som helst, bare bruke litt empati og sunn fornuft.

[Ciara]

TS, jeg synes faktisk du bør skjerpe deg mange hakk og tenke over at du faktisk er voksen. Å si at man blir kvalm av ungen synes jeg er direkte ufint.

[AnonymBruker]

Huff...

Anonymous poster hash: df945...1e4

[Gjest Gjest]

Ville tatt kontakt m barnevernet.. Dette kan være et helt normalt barn ( uten diagnose) som har foreldre som trenger veiledning ..

Tar du kontakt m barnevernet kan du redde barnet fra en mislykket barndom ..

Enig m kalinka85 om at det ikke er din oppgave å undersøke forholdene.. Du har sett nok til at du er beskymmret ...

Å dra til foreldrene og fortelle hva du mener vil gjøre vondt verre .. Bare tenk hvor irriterende det er når et lite barn forteller at hun har lært barnet ditt ting hun kan: hennes foreldre vil se på deg på samme måte "hun som skal lære dem å være foreldre"

Anonym beskymmringsmelding som ikke så lett kan spores til deg er det beste, - både for deg og naboen..

[Gjest ciddes]

Tull og vås, elendige råd du gir, du anonyme over her. Dessuten kan du lære deg norsk; det heter bekymringsmelding!

[kalinka85]

Tull og vås, elendige råd du gir, du anonyme over her. Dessuten kan du lære deg norsk; det heter bekymringsmelding!

Lurer på om du er i bvs klør selv sier du kaller normale råd for tull og vås? Som jeg skrev lengre opp i tråden så er det ikke mannen i gata sin oppgave å drive undersøkelser .

[Gjest Gjest]

Fro meg så høres TS ut som den typen mor som hater andres barn og forherliger sitt eget. For alt det vi vet så lærer den her jenta hennes barn litt forskjellig som det er greit å kunne.

[Lucyenne]

Autisme ?

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt TS, sånne unger er ufordragelige og veldig slitsomme. Ville sendt en bekymringsmelding til barnevernet hvis jeg var deg. Hadde heller ikke ønsket at denne jenta skulle være så mye sammen med min datter, kan jo påvirke henne negativt.

Anonymous poster hash: 7e22e...d74

[AnonymBruker]

Fro meg så høres TS ut som den typen mor som hater andres barn og forherliger sitt eget. For alt det vi vet så lærer den her jenta hennes barn litt forskjellig som det er greit å kunne.

Uenig. Med mindre jeg har lest ekstremt dårlig, virker hun sjefete og herskesyk mot andre barn, og det er ikke greit å vokse opp med en slik "venn" rundt seg, det kan jeg si av egen erfaring...

Allikevel synes jeg det høres som at det kan hende at jenta ikke har det greit hjemme, og det er viktig å huske på hennes ve og vel (uten å la henne overkjøre andre barn). Er hun stadig skitten og uflidd(i motsetning til enkelttilfeller)? Virker hun bekymret og urolig? Har hun søsken, og hvordan opptrer i så fall de?

Anonymous poster hash: 14fc2...93f

[Gjest Gjest]

Uenig. Med mindre jeg har lest ekstremt dårlig, virker hun sjefete og herskesyk mot andre barn, og det er ikke greit å vokse opp med en slik "venn" rundt seg, det kan jeg si av egen erfaring...

Allikevel synes jeg det høres som at det kan hende at jenta ikke har det greit hjemme, og det er viktig å huske på hennes ve og vel (uten å la henne overkjøre andre barn). Er hun stadig skitten og uflidd(i motsetning til enkelttilfeller)? Virker hun bekymret og urolig? Har hun søsken, og hvordan opptrer i så fall de?

Anonymous poster hash: 14fc2...93f

Vel, alt kan sikkert forklares med at "man har det ikke bra" hjemme.

[AnonymBruker]

^Ironi? Nå er det jo ikke mulig å være sikker på noe etter ett innlegg, eller for den slags skyld å ha møtt et barn et par ganger. Det kreves jo mer utredning for å finne ut om foreldrene svikter, om jenta har en diagnose som hun trenger hjelp for, eller om det er noe helt annet.

Og poenget mitt var å overkjøre andre er (i mine øyne) ikke ok selv om man selv har det vanskelig. Men det er bare greit? (På de andre feltene synes jeg at man kan utvise ekstra tålmodighet og omtanke for jenta dersom det viser seg at hun har problemer i hjemmet.)

Anonymous poster hash: 14fc2...93f

[Gjest Gjest]

Jenta er sjefete og med det mener TS hun har det fælt hjemme??? Det blir for søkt altså.

[AnonymBruker]

Har det falt deg inn at ikke alle mennesker får utdelt de samme kortene i livet?

Jeg har barn som naboen sikkert skriver om på KG og irriterer seg over om noen år, et barn med litt andre utfordringer i livet.

Barnet mitt griser når han spiser, hyler og skriker fordi vi skal skifte bleie eller kle på han, går ofte i skittne klær og kan finne på å klype et annet barn uten at det andre barnet har gjort noe galt.

Ikke fordi jeg er en dårlig mor. Noen vil nok si at jeg driver med omsorgssvikt fordi barnet mitt går i skittne klær og fordi han utagerer så voldsomt som han gjør pga småting, men det er ikke tilfelle. Han har en alvorlig diagnose som "ikke syns". Altså, han ser helt normal ut.

Jeg kunne sikkert skifta klær på barnet mitt 6ganger i timen for å holde han ren, jeg kunne sikkert holdt han inne i huset hele tiden fordi han utagerer, jeg kunne sikkert skrivd diagnosen i panna hans med store bokstaver for at folk skulle forstå, men jeg mener at der hadde jeg tippa mer mot omsorgsvikt enn slik vi gjør ting nå.

Jeg ville heller ikke løpt rett bort til naboen og bretta ut om hans diagnoser, det er ikke folk interessert i.

Bli kjent med nabodama, kanskje det er noe med dette barnet som du ikke vet. Ikke forhåndsdøm sånn og ikke sitt der og vær kvalm og sint pga ei lita jente.

Du bør prise deg lykkelig for at du har et normaltfungerende barn, du har vært heldig for det er så absolutt ingen selvfølge!!

Nå kan det hende at det ikke feiler denne jenta noe, men jeg kjente dette innlegget traff meg midt i hjertet for det kan være ting du ikke vet om.

Anonymous poster hash: 21daa...31e

[Gjest BettyBoop]

Det er IKKE ts sin oppgave å undersøke og drive utredning av barnet på egen hånd, det er faktisk barnevernets ansvar. Det er derfor vi har et barnevern. Er man bekymret, så ringer man å melder den bekymringen, så kan barnevernet undersøke om det er grunn til bekymring ogderetter iverksette eventuelle tiltak. Dette er IKKE hvermansen sin oppgave.

det er ikke hennes ansvar nei, men det går faktisk an å bry seg når man ser at noe ikke stemmer med naboungen. Skader ikke å snakke med foreldrene først om det.

[Gjest BettyBoop]

Jenta er sjefete og med det mener TS hun har det fælt hjemme??? Det blir for søkt altså.

er jo ikke bare at jenta er sjefete. Er jo og det at hun blir kledd i skitne klær og at det er møkkete i hjemmet til familien

[Gjest Gjest]

Jeg blir bare skeptisk når folk som ikke har noe som helst kompetanse på å sette noe som helst diagnose, kommer med "det er noe galt med" andres barn.