lei av permisjon-dårlig mamma?

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Jobben til kvinnen er å ta seg av ungen hun setter til verden. Er hun ikke klar så ikke få barn!!!!

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

[Gjest TinaT]

Det må jeg si meg delvis enig i. Jeg har inntrykk av at mange jobber på for å holde huset perfekt og maten klar til mannen kommer hjem. Jeg syns det er rimelig at den som er hjemme gjør noe mer, dersom det lar seg gjøre (dvs dersom barnet sover hjemme/kan ligge for seg selv/kan være i bæresele mens husarbeid gjøres og kvinnen orker det og ikke må sove når baby sover for å ta igjen for tapt nattesøvn). Men jeg syns absolutt den som er hjemme skal få lov å kose seg og ikke bare henge i stroppen. Men det kommer også mye an på babyen, syns jeg. Er babyen krevende, syns jeg det er desto større grunn til å gjøre mindre husarbeid.

Men dersom man mistrives hjemme fordi man gjør masse husarbeid - så er det jo tragisk at det skal få en til å ønske seg tilbake på jobb før tiden. Da bør man ta det opp med partneren og bli enig om en arbeidsfordeling som begge kan leve med. Vi tok det meste av husarbeidet når begge var hjemme og maten ble tatt etter at han var ferdig på jobb.

[AnonymBruker]

Det er helt greit å synes at permisjon er kjedelig, spesielt husarbeid blir ikke akkurat spennende etterhvert heller. Det som kan være lurt å huske er at husarbeidet ikke akkurat forsvinner av at man går ut i jobb, mengden øker etterhvert som barnet blir eldre (og ev flere barn kommer til..) og vil man egentlig bruke kvelder/helger på å gjøre husarbeid når man kanskje har mulighet til å gjøre det på dagtid ellers? Ikke at jeg mener folk skal bruke permisjonen på å rundvaske og pusse alle vinduer hver uke heller. Selv synes jeg den beste tiden er etter at ungene er i seng, da kan jeg synke ned i sofaen uten husarbeidsspøkelset hengende over meg.

Anonymous poster hash: 5b0dc...01b

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg lurer på hvilken tidsaldern enkelte av de som svarer her befinner seg i.

Kvinner i dag lever ikke som kvinner på 50-tallet. Vi har utdanning, blant annet. Vi vil gjerne bruke den også. Jeg vokste opp i en tid da det mest vanlige var at mødrene kun hadde grunnskole, og var hjemmearbeidende, så jeg kan til en viss grad relatere meg til tankegangen enkelte presenterer her, selv om den heldigvis er fjern.

Dagens mødre har vokst opp med likestilling, og at utdanning og jobb/karriere er en selvfølge for dem, like mye som for menn.

Verden forandrer seg, og menneskene med den. Man kan like det eller ikke, men å kritisere mødre som ikke føler seg tilfreds med så lang hjemmetilværelse som mors permisjon i dag tilsier, er faktisk nokså tankeløst. Jeg synes også denslags surmagede oppstøtt sier nokså mye om hvilke krav og roller kvinner av i dag forventes å oppfylle, og blir nok en belastning de søren ikke fortjener oppi alt annet.

Jeg koste meg med permisjonene mine selv, og strakk den meste mulig, men jeg har likevel null problemer med å se og forstå at ikke alle har samme behov og preferanser som meg, uten at det av den grunn gjør dem til dårligere mødre.

Og hva med fedrene? De som ikke tar ut maks permisjon, er det noen som anklager dem for å ha helt andre interesser enn barnet sitt, og burde ha ventet til de var "klare til å ta seg av et barn"?

Anonymous poster hash: d40c7...8c4

[Gjest Duftlys]

Jeg må si jeg lurer på hvilken tidsaldern enkelte av de som svarer her befinner seg i.

Kvinner i dag lever ikke som kvinner på 50-tallet. Vi har utdanning, blant annet. Vi vil gjerne bruke den også. Jeg vokste opp i en tid da det mest vanlige var at mødrene kun hadde grunnskole, og var hjemmearbeidende, så jeg kan til en viss grad relatere meg til tankegangen enkelte presenterer her, selv om den heldigvis er fjern.

Dagens mødre har vokst opp med likestilling, og at utdanning og jobb/karriere er en selvfølge for dem, like mye som for menn.

Verden forandrer seg, og menneskene med den. Man kan like det eller ikke, men å kritisere mødre som ikke føler seg tilfreds med så lang hjemmetilværelse som mors permisjon i dag tilsier, er faktisk nokså tankeløst. Jeg synes også denslags surmagede oppstøtt sier nokså mye om hvilke krav og roller kvinner av i dag forventes å oppfylle, og blir nok en belastning de søren ikke fortjener oppi alt annet.

Jeg koste meg med permisjonene mine selv, og strakk den meste mulig, men jeg har likevel null problemer med å se og forstå at ikke alle har samme behov og preferanser som meg, uten at det av den grunn gjør dem til dårligere mødre.

Og hva med fedrene? De som ikke tar ut maks permisjon, er det noen som anklager dem for å ha helt andre interesser enn barnet sitt, og burde ha ventet til de var "klare til å ta seg av et barn"?

Anonymous poster hash: d40c7...8c4

WORD!!!!

[Gjest åffårno]

Nei, det er ikke normalt. Jobben til kvinnen er å ta seg av ungen hun setter til verden. Er hun ikke klar så ikke få barn!!!!

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

Klar for hva da? Barnet, eller hjernedøde oppgaver som klesvask/bleieskift?

Det å ha barn betyr heldigvis for de aller fleste langt mer en babytiden, det betyr et helt liv sammen med de man elsker høyest. Se dem vokse opp, bli kjent med dem i ulike alderstrinn, se dem bli selvstendige, utvikle sine egne personligheter, støtte dem i godt og vondt som best man kan og håpe man har gjort en god nok jobb til at de blir trygge voksne som har fått tro på seg selv.

De blir de ikke om hovedfokuset til mor/far ligger på husarbeid og praktiske ting.

Hvorvidt man digget å trille babyvogn, brette klesvask og tørke gulp eller ikke betyr ingenting for resten av livet med barnet.

Inne på disse forumene virker det som om mange er helt fastlåst i amming, barnehagestart og bleier.

Newsflash; barn vokser opp og bli større. Og da trenger de mental stimuli utover babyspråk - så det er jo greit at noen også har mental og empatisk kapasitet til å følge dem opp helt til de er voksne.

Det får man ikke av å sitte inne med klesvask og doskrubb i årevis. Da blir man bare en kløpper på klesvask og husvask, ikke så mye mer.

[SmallTalk]

Nei, det er ikke normalt. Jobben til kvinnen er å ta seg av ungen hun setter til verden. Er hun ikke klar så ikke få barn!!!!

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

Det er da like mye mannens jobb å ta seg av ungen han har vært med på å sette til verden.

[AnonymBruker]

Nei, men er ikke skapt til det. KVINNER blir gravide, har barnet i 9 mnd i magen, så kommer det ut, vi fikk pupper for å mate babyen minst 1 år og så må vi fortsette med å ta oss av avkommet. Menn skal passe på mat, inntekter og at mor+barn har det bra. Slik er vi skapt og slik er genetisk, men dagens samfunn prøver å tvinge rollebytte, noe som er naturstridig og ikke funker. Resultatet er masse skilsmisser, menn blir kvinner og kvinner prøver å bli menn.

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

[Gjest åffårno]

Nei, men er ikke skapt til det. KVINNER blir gravide, har barnet i 9 mnd i magen, så kommer det ut, vi fikk pupper for å mate babyen minst 1 år og så må vi fortsette med å ta oss av avkommet. Menn skal passe på mat, inntekter og at mor+barn har det bra. Slik er vi skapt og slik er genetisk, men dagens samfunn prøver å tvinge rollebytte, noe som er naturstridig og ikke funker. Resultatet er masse skilsmisser, menn blir kvinner og kvinner prøver å bli menn.

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

Hadde du lest deg litt mer opp på temaet faglig sett hadde du fått med deg at forskning på familiefeltet viser at par som lever likestilt ifht familie/barn/økonomi ikke bare er mest tilfreds som enkeltpersoner, men de er også mest tilfredse i sine forhold - mer enn såkalte "tradisjonelle"familier.

Forskningen viser også at menn som lever i "tradisjonelle" familier hvor de har hovedansvar for økonomi blir syke og utbrente av det.

Så antakelsene dine er feil, om man skal stole på faktiske funn. Men du står selvsagt fritt til å leve i illusjonen om noe annet.