lei av permisjon-dårlig mamma?

[AnonymBruker]

Jeg skal være hjemme permisjon ut september. Har siste ukene kjent på år jeg begynner å bli lei av å være hjemme. Er ikke lei barnet mitt-men situasjonen. Har mistet ferie følelsen og helgefølelsen. Alt er liksom det samme hver dag. Lengter tilbake til kollegaer og andre gjøremål enn mating, bleieskift, husarbeid og matlaging......effekt jeg en dårlig mor som har denne opplevelsen?

Anonymous poster hash: 85c81...030

[Gjest Gjest]

Nei helt normalt.

[Gjest nurse07]

Nei, du er ikke en dårlig mor!! Det du føler er helt normalt. Jeg hadde det også slik... Var hjemme med tvillingene mine i 12 mnd, og var ofte veldig lei! Jeg bodde da på mannens hjemsted, der jeg ikke kjente noen og var veldig mye aleine. Syntes at alle dager var like, og var utslitt av babystell og husarbeid. Savnet voksenkontakt og å bruke hjerna til noe! Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg følte det slik og snakket med helsesøster om det. Hun sa at dette er veldig mange som føler, men at det er "tabu" å si det høyt, permisjonstida skal jo liksom være så fantastisk! Jeg syntes det var fantastisk å begynne å jobbe igjen. Jobber bare 50% nå mens barna er så små, synes jeg nå har en god balanse mellom barn og jobb og er en bedre mamma nå.

[Gjest Duftlys]

Jeg fikk barn i mars, og har følt det sånn LENGE. Det ble lettere da minien ble rundt 3 mnd og kunne putle litt for seg selv i babygymmen osv, så en ikke fikk følelsen av å gå oppi hverandre konstant, men som du sier - det har NADA å gjøre med at du ikke orker babyen din:) Alle voksne trenger (noen i større grad) voksenkontakt, bruke hjernen mer. Noen er som meg ikke typen til å storkose seg i denne situasjonen, for det blir rett og slett litt ensformig. Derfor har vi gjort om på permen og delt den 50/50 her:)

[Gjest TinaT]

Jeg undrer meg litt på at dere ikke kan ha voksenkontakt under permisjonen - er det virkelig ingen voksne mennesker i omgangskretsen? Hva med åpen barnehage, barselgruppe?

[Gjest Gjest]

Har oppsøkt voksenkontakt jeg. Barselgruppa. Babysang, barnehage, kafé med venner osv. Men det forandrer ikke det faktum at å gå hjemme med huslige sysler som middagslaging, klesvask og husvask er veldig kjedelig. For dette arbeidet faller gjerne på den som er i permisjon. Vi delte den 50/50. Nå er barnet større og tilknytningen mellom meg og baby er der

[Gjest Gjest]

Poenget var at tilknytning var og er like god mellom mor og barn selv om vi delte permisjon

[SmallTalk]

Jeg undrer meg litt på at dere ikke kan ha voksenkontakt under permisjonen - er det virkelig ingen voksne mennesker i omgangskretsen? Hva med åpen barnehage, barselgruppe?

Voksenkontakt under permisjon innebærer nesten utelukkende prat om barn, bleier, gulp og annet babyrelatert. Ikke det jeg ønsket å prate med noen om når jeg først hadde voksenkontakt med noen i permisjonstiden.

Og nei, her var det verken barselgruppe (var på to døve samlinger på helsestasjon og det ble med det), åpen barnehage (finnes ikke her) eller spesielt mange andre voksne hjemme på dagtid (ihvertfall ikke i min omgangskrets).

Ikke gadd jeg å bruke tid på husvask, klesvask og matlaging på dagtid heller. Det var ikke det jeg var hjemme i permisjon for å gjøre.

Endret 13. juli 2013 av SmallTalk

[Gjest Duftlys]

Jeg tror enkelt og greit at permisjonstilværelsen passer godt for noen, og ikke like godt for andre. Her i huset opplever vi det egentlig likt - det er en jobb som må gjøres i en periode. Ingen av oss er kjempekeen på det, derfor deler vi det bare helt likt så begge blir fornøyde:) Syns det er helt fair å si rett ut at en også gleder seg til barnet blir litt eldre og en kan gjøre mer konkrete aktiviteter sammen med barnet. Noen liker jo kun babytida, og den er jo faktisk ganske kort sammenliknet med resten!

[Gjest TinaT]

Voksenkontakt under permisjon innebærer nesten utelukkende prat om barn, bleier, gulp og annet babyrelatert. Ikke det jeg ønsket å prate med noen om når jeg først hadde voksenkontakt med noen i permisjonstiden.

Og nei, her var det verken barselgruppe (var på to døve samlinger på helsestasjon og det ble med det), åpen barnehage (finnes ikke her) eller spesielt mange andre voksne hjemme på dagtid (ihvertfall ikke i min omgangskrets).

Ikke gadd jeg å bruke tid på husvask, klesvask og matlaging på dagtid heller. Det var ikke det jeg var hjemme i permisjon for å gjøre.

Da vet ikke jeg hvem du snakker med kan ikke huske så mye snakk om bleier og gulping i permisjonstiden.

Jeg elsket å være hjemme i permisjon og koste meg maks de årene - derfor stusset jeg litt på at noen faktisk kan bli leie av å være hjemme fra jobb. Men det kommer nok an på bosted, omgangskrets, familie og interesser. Jeg elsker å gå tur - og benyttet permisjonen til lange spaserturer både alene og sammen med andre. Mange fordeler - babyen elsket å sove i vogn ute og de overflødige kiloene mine forsvant raskt

[super-s]

Det er helt normalt, etter det jeg har lest her inne på kg. Det er mange som sliter med dette. Du er ikke en dårlig mor!

[Mus-Katt]

Nei.

Nå er skandinavia de som har lengst permisjon i hele verden vel, andre land har mye kortere.

Det er det nok flere grunner til ( Norge har penger, olje etc) men i utlandet handler det jo også om at mor ikke skal miste seg selv, og ikke være så lenge ute av jobb at ting blir vanskelig. Det har med selvtillit å gjøre, å føle seg nyttig i faget og jobben sin, å ha sitt eget å gå til som er utenom familien. Jeg tenker ofte selv at permisjonslengden i skandinavia, selv om den selvfølgelig også er positiv, ikke alltid er så god for mor, fordi det tar lang tid før hun kan ta opp igjen de samme aktiviteten som gjør henne til den hun er. I skandinavia blir man kun mamma så lenge, mens i andre land er man mamma OG den man var før. Det har nok mye å si for psyken, og jeg har selv vært redd for å være "for lenge" borte fra jobb og sysselsetting utenfor hjemmet. Jeg vurderer å ta et langdistansestudie bare for å ha hjernen i behold.

Dette er nok veldig vanlig =)

[SmallTalk]

Jeg elsket å være hjemme i permisjon og koste meg maks de årene - derfor stusset jeg litt på at noen faktisk kan bli leie av å være hjemme fra jobb. Men det kommer nok an på bosted, omgangskrets, familie og interesser. Jeg elsker å gå tur - og benyttet permisjonen til lange spaserturer både alene og sammen med andre. Mange fordeler - babyen elsket å sove i vogn ute og de overflødige kiloene mine forsvant raskt

Fint for deg... Du er klar over at det faktisk virker som om du prøver å få oss som ikke likte å være i permisjon til å høres ut som noen merkelige skapninger som er dårlige mødre?

Personlig synes jeg det å være hjemme i permisjon var pyton og det var helt herlig å komme tilbake på jobben igjen. Samboeren synes derimot det er helt topp å være i pappaperm, gruer seg oppriktig til å begynne å jobbe igjen til høsten og ligger an til å trappe ned til 80% stilling noen måneder.

Det er begrenset hvor lange turer det var interessant å gå, jeg var under før-gravid vekt når jeg kom hjem fra sykehuset (og hadde en BMI på 19 i utgangspunktet), så ikke trang jeg å trimme for å bli kvitt noen kilo heller og hadde et barn som sovnet like godt ved trilling over en dørstokk som ute på tur.

[Gjest TinaT]

Fint for deg... Du er klar over at det faktisk virker som om du prøver å få oss som ikke likte å være i permisjon til å høres ut som noen merkelige skapninger som er dårlige mødre?

Personlig synes jeg det å være hjemme i permisjon var pyton og det var helt herlig å komme tilbake på jobben igjen. Samboeren synes derimot det er helt topp å være i pappaperm, gruer seg oppriktig til å begynne å jobbe igjen til høsten og ligger an til å trappe ned til 80% stilling noen måneder.

Det er begrenset hvor lange turer det var interessant å gå, jeg var under før-gravid vekt når jeg kom hjem fra sykehuset (og hadde en BMI på 19 i utgangspunktet), så ikke trang jeg å trimme for å bli kvitt noen kilo heller og hadde et barn som sovnet like godt ved trilling over en dørstokk som ute på tur.

Men kjære deg - jeg sier bare hvordan jeg hadde det. Eller mener du at det kun er dine likesinnede som syntes permisjonstiden var pyton som har lov til å svare her?

Sånn fremstår du nemlig i det skarpe og lite hyggelige innlegget ditt. De som får barn i dag er heldige som har så fleksible og lange permisjoner. Da jeg fikk mitt første barn var den betalte permisjonen 4 måneder - og mannen fikk 2 uker pappaperm ifm fødselen. Mulig det er derfor jeg har satt så stor pris på å få være hjemme i permisjonstiden.

[AnonymBruker]

Da vet ikke jeg hvem du snakker med kan ikke huske så mye snakk om bleier og gulping i permisjonstiden.

Jeg elsket å være hjemme i permisjon og koste meg maks de årene - derfor stusset jeg litt på at noen faktisk kan bli leie av å være hjemme fra jobb. Men det kommer nok an på bosted, omgangskrets, familie og interesser. Jeg elsker å gå tur - og benyttet permisjonen til lange spaserturer både alene og sammen med andre. Mange fordeler - babyen elsket å sove i vogn ute og de overflødige kiloene mine forsvant raskt

Du stusser som vanlig over at ikke alle er nøyaktig som deg, ja?

Anonymous poster hash: bd2ab...4f2

[AnonymBruker]

Men kjære deg - jeg sier bare hvordan jeg hadde det. Eller mener du at det kun er dine likesinnede som syntes permisjonstiden var pyton som har lov til å svare her?

Sånn fremstår du nemlig i det skarpe og lite hyggelige innlegget ditt. De som får barn i dag er heldige som har så fleksible og lange permisjoner. Da jeg fikk mitt første barn var den betalte permisjonen 4 måneder - og mannen fikk 2 uker pappaperm ifm fødselen. Mulig det er derfor jeg har satt så stor pris på å få være hjemme i permisjonstiden.

Du sier aldri noe annet enn hvordan du selv hadde det.

Dvs først generaliserer og dømmer du andre utelukkende basert på dine egne erfaringer og preferanser, og når du så får negative reaksjoner svarer du som du gjør her, dvs det uthevede. Fruktbart.

Anonymous poster hash: bd2ab...4f2

[Gjest TinaT]

Du sier aldri noe annet enn hvordan du selv hadde det.

Dvs først generaliserer og dømmer du andre utelukkende basert på dine egne erfaringer og preferanser, og når du så får negative reaksjoner svarer du som du gjør her, dvs det uthevede. Fruktbart.

Anonymous poster hash: bd2ab...4f2

Du stusser som vanlig over at ikke alle er nøyaktig som deg, ja?

Anonymous poster hash: bd2ab...4f2

Siden det er du som har skrevet begge innleggene så svarer jeg på dem under et.

Nei, jeg stusser ikke på det - jeg er vant til å ha andre meninger enn KG-medlemmer - det er nettopp derfor jeg er med i diskusjoner.

Forstår jo nå etter hvert at dere helst liker folk som har de samme meningene om alt og alle - men slik er det faktisk ikke.

Jeg for min del engasjeres av andres meninger .. og deltar ytterst sjeldent i diskusjoner som for meg er opplagte og selvsagte og hvor jeg er enig med alle. Synes diskusjoner blir litt kjedelige da.

[AnonymBruker]

Trist at samfunnets og dagens mødre egentlig ikke vil være mødre, eller jo de vil ha barn, men ikke passe dem, oppdra eller være mest sammen med dem. Det skal barnehagene få gleden av. Mamma skal bare ha det på sin fine CV. Det er en trist utvikling, for barn blir nedprioritert og er ikke moro å være sammen med 24/7. Man vil heller jobbe, være med venner, trene, være med på alt annet enn sine egne små håpefulle.

Hadde skammet meg dypt om jeg følte slike tanker og ville søkt hjelp. Hvorfor ønsker ikke dagens moderne mødre mer tid med sine egne barn? Hvorfor skal nannys og barnehager passe dem opptil 45 timer i uken????? Hvorfor liker dere ikke denne `jobben`? Er det for mye mat å lage, for mye klær å vaske, for mye mas? For mye for en kvinne som vil ha hodet og kroppe en annenplass??

Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

[Pimp]

Trist at samfunnets og dagens mødre egentlig ikke vil være mødre, eller jo de vil ha barn, men ikke passe dem, oppdra eller være mest sammen med dem. Det skal barnehagene få gleden av. Mamma skal bare ha det på sin fine CV. Det er en trist utvikling, for barn blir nedprioritert og er ikke moro å være sammen med 24/7. Man vil heller jobbe, være med venner, trene, være med på alt annet enn sine egne små håpefulle. Hadde skammet meg dypt om jeg følte slike tanker og ville søkt hjelp. Hvorfor ønsker ikke dagens moderne mødre mer tid med sine egne barn? Hvorfor skal nannys og barnehager passe dem opptil 45 timer i uken????? Hvorfor liker dere ikke denne `jobben`? Er det for mye mat å lage, for mye klær å vaske, for mye mas? For mye for en kvinne som vil ha hodet og kroppe en annenplass?? Anonymous poster hash: a2cf6...f0d

Lenge siden jeg har lest så mye bullshit.

Jeg hadde det akkurat som TS.

Helt normalt!!

[Vera Vinge]

Ikke gadd jeg å bruke tid på husvask, klesvask og matlaging på dagtid heller. Det var ikke det jeg var hjemme i permisjon for å gjøre.

Det må jeg si meg delvis enig i. Jeg har inntrykk av at mange jobber på for å holde huset perfekt og maten klar til mannen kommer hjem. Jeg syns det er rimelig at den som er hjemme gjør noe mer, dersom det lar seg gjøre (dvs dersom barnet sover hjemme/kan ligge for seg selv/kan være i bæresele mens husarbeid gjøres og kvinnen orker det og ikke må sove når baby sover for å ta igjen for tapt nattesøvn). Men jeg syns absolutt den som er hjemme skal få lov å kose seg og ikke bare henge i stroppen. Men det kommer også mye an på babyen, syns jeg. Er babyen krevende, syns jeg det er desto større grunn til å gjøre mindre husarbeid.