Når er det min tur?

[AnonymBruker]

Jeg er i stor grad enig med deg. Men det er det å gjennomføre det i praksis. Jeg vet ikke om han er interessert. Det er problemet. Pluss at vi har en "historie". Ikke som kjærester men det har vært noe. Vi var unge ting ble teit han visste ikke hva han ville. Men vi er jo fortsatt per def venner og har sporadisk kontakt. Det er her de sosiale mediene kommer inn. Sist jeg møtte han var det veldig fint og jeg mener bestemt det aldri har slutta å være "noe" mellom oss. Så det er litt vanskelig å ta noe initiativ videre. Han er av type en som sjelden tar insj til noe. Men han la hvertfall opp til at vi skulle møtes sist sjansen bød seg.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

Men da vet du det, han kommer mest sannsynlig ikke til å ta initiativ og om han gjør går det innmari tregt. Er det fordi han er sjenert eller ikke interessert? Uansett, om du vil komme deg videre, med eller uten han er du nødt til å ta kontrollen! Send han en sms hvor du spør om å treffes. Eller bedre ring han. Uansett tror jeg ikke du kommer særlig langt ved å vente. Da kan du vente i evigheter.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

[AnonymBruker]

Han bare er sånn generelt

Men da vet du det, han kommer mest sannsynlig ikke til å ta initiativ og om han gjør går det innmari tregt. Er det fordi han er sjenert eller ikke interessert? Uansett, om du vil komme deg videre, med eller uten han er du nødt til å ta kontrollen! Send han en sms hvor du spør om å treffes. Eller bedre ring han. Uansett tror jeg ikke du kommer særlig langt ved å vente. Da kan du vente i evigheter.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Men da vet du det, han kommer mest sannsynlig ikke til å ta initiativ og om han gjør går det innmari tregt. Er det fordi han er sjenert eller ikke interessert? Uansett, om du vil komme deg videre, med eller uten han er du nødt til å ta kontrollen! Send han en sms hvor du spør om å treffes. Eller bedre ring han. Uansett tror jeg ikke du kommer særlig langt ved å vente. Da kan du vente i evigheter.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

Han bare er sånn generelt

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Han bare er sånn generelt

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

Hehe. Artig svar.

Anonymous poster hash: 5b4bd...aa3

[Tusenpusen]

Når er det noens tur? Og når vet man det?

Og husker dere den følelsen en kan få, når noen en liker veldig godt si navnet sitt til en?

Da vet man det.

[AnonymBruker]

Han bare er sånn generelt

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

Sånn generelt hva? Dårlig på å ta kontakt? Sier bare at da vet du. Om det skal bli noe, må du ta initiativet.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg hadde et "forhold"/ting/kall det va du vil, av denne typen i over 6 år. Vi bodde 8 timer unna hverandre, men hadde innimellom kontakt, hadde blitt med hverandre hjem et par ganger etter byturer og sånn. Jeg var forelsket i han og han var i meg(har jeg fått høre i ettertid, hadde ingen anelse i løpet av disse 6 årene).

Han var en sånn som ikke tok initiativ til noe og det var i grunn veldig vanskelig å skjønne hva han ville.

Jeg hadde egentlig gitt helt opp, men bestemte meg for å gjøre et litt modig siste forsøk (jeg var så sikker på at dette var mannen i mitt liv og følte nærmest en sorg over å gi opp). Jeg sendte rett og slett en melding på facebook og spurte om han ville ha besøk til helgen. Jeg regnet med at han sikkert ville syntes at det kom helt ut av det blå og si at det ikke passet eller noe. Overraskende nok så sa han ja. Vi hadde en fantastisk helg og har enkelt sagt vært uadskillelige etter dette. Begynner vel å bli år siden

Så mitt tips er; bare ta initiativ, si hva du vil og hva du føler.

Anonymous poster hash: ddbde...60a

[AnonymBruker]

Sånn generelt hva? Dårlig på å ta kontakt? Sier bare at da vet du. Om det skal bli noe, må du ta initiativet.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

Ja han er ikke en sånn som tar så mye initiativ til ting. Ikke bare med meg men sånn generelt.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg hadde et "forhold"/ting/kall det va du vil, av denne typen i over 6 år. Vi bodde 8 timer unna hverandre, men hadde innimellom kontakt, hadde blitt med hverandre hjem et par ganger etter byturer og sånn. Jeg var forelsket i han og han var i meg(har jeg fått høre i ettertid, hadde ingen anelse i løpet av disse 6 årene).

Han var en sånn som ikke tok initiativ til noe og det var i grunn veldig vanskelig å skjønne hva han ville.

Jeg hadde egentlig gitt helt opp, men bestemte meg for å gjøre et litt modig siste forsøk (jeg var så sikker på at dette var mannen i mitt liv og følte nærmest en sorg over å gi opp). Jeg sendte rett og slett en melding på facebook og spurte om han ville ha besøk til helgen. Jeg regnet med at han sikkert ville syntes at det kom helt ut av det blå og si at det ikke passet eller noe. Overraskende nok så sa han ja. Vi hadde en fantastisk helg og har enkelt sagt vært uadskillelige etter dette. Begynner vel å bli år siden

Så mitt tips er; bare ta initiativ, si hva du vil og hva du føler.

Anonymous poster hash: ddbde...60a

For en fin historie <3

Jeg har liksom hengt meg litt opp i at han for maaaaange år siden ikke visste hva han ville og ikke ville. Men at vi likevel etter dette " fant tilbake" til hverandre. Og at vi fortsatt har en slags kontakt og at det fortsatt er "noe" der. Hjelper jo ikke at vi begge er tilbakestående på akkurat dette området og ikke har vært i forhold noen av oss. Flotte greier

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

For en fin historie <3

Jeg har liksom hengt meg litt opp i at han for maaaaange år siden ikke visste hva han ville og ikke ville. Men at vi likevel etter dette " fant tilbake" til hverandre. Og at vi fortsatt har en slags kontakt og at det fortsatt er "noe" der. Hjelper jo ikke at vi begge er tilbakestående på akkurat dette området og ikke har vært i forhold noen av oss. Flotte greier

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: dd0d4...697

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: dd0d4...697

For gamle til å holde på sånn her iallefall. Haha.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

"Fuck avstand. Fuck sosiale medier. Fuck mannfolk som er ekstremt dårlig på meldingskommunikasjon Fuck at jeg er teit. "

YOU GOoO GUUURL!!! Dette blir det kjærlighet av!

Lung ned litt du, så finner du vel ut at mastergraden din ikke er offentlig godkjent alikevel

Hehehe, jeg er ikke sånn utad. Fikk bare litt nok da jeg skrev dette.

Hadde vært storveis hvis mastergraden ikke var godkjent :D Så fint med en mann i diskusjonen, si gjerne noe mer om hva du tenker. Bortsett fra at jeg skal roe meg ned

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Jepp så etter at jeg hadde svart over, hva du hadde sagt så fikk nok info der! Og vennefella er det PERFEKTE utgangspunktet for å få noen tilbake..

Er det virkelig det? Har man ikke da blitt plassert i den båsen for godt? Jeg håper jo virkelig du har rett. Men det som er litt av problemet her er jo at vi er ikke venner på deeen måten at det er naturlig for meg å spørre hvordan dagen har vært, hva han skal i helga, slik man gjør med venner.. Vi har jo ikke den daglige og jevnlige "small-talk-kontakten". Hahaaa, det er derfor jeg føler at hvis jeg tar sånn "dagligdags" kontakt med han så blir det veldig påfallende og rart, men samtidig så har vi jo den etablerte kontakten som gjør at det ikke er rart heller.

Hele greia er jo at hvis jeg skal ta initiativ til noe så blir det veldig åpenbart at det er fordi jeg er hypp. Det er ikke sånn at jeg bare kan reise på besøk til han en helg som en venn..hvis dere skjønner. Hvis jeg skulle gå så langt som til å ta noe initiativ i den retning så blir det veldig tydelig at det ligger noe mer bak.

Han er jo så dårlig på nettopp sånn chatting, meldingssamtaler osv. Og jeg orker ikke prøve det så innmari hardt heller, han svarer jo og vi kan ha samtaler, men han er ikke typen til å starte sånne greier selv. Om det er fordi han ikke er interessert veit jeg ikke, men jeg kjenner han jo ganske godt og han er ikke typen til det!

Jeg har hengt meg veldig opp i nå det utrolig fine møtet vi hadde sist vi møttes, og at han direkte og til han og være; flørtende tok initiativ til at han ville møte meg, og da syns jeg det blir så tåpelig å skulle henge seg opp i at vi liksom ikke klarer å holde den der vanlige kontakten f.eks via facebook eller hva det måtte være. Det her er sykt vanskelig.

Nettopp det jeg skrev over her med at vi ikke er venner på "den måten", gjør jo at jeg vil tolke det at han ville møte meg i den retning at han har en viss interesse. Han er jo en hyggelig fyr og vil jo såklart møte mest mulig kjentfolk når han er der de bor, men likevel så tok han et initiativ litt utover det denne gangen syntes jeg. Og det ble litt fram og tilbake med når vi skulle få til og møtes, og da endte det opp med at jeg sa jeg ikke kunne da og da, men jeg kan da, og da ble han med på det selv om det ikke var helt det han hadde tenkt. Og da tenker jeg at han gjorde det bare for å være hyggelig, men herregud, jeg orker ikke tenke mer på dette.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[Nettinettet]

Vet du? Jeg ble stressa av å lese det du tenkte om dette jeg! Det tilsier at du tenker FOR mye og bør bare ta det som det kommer..! Ikke analyser alt han gjør, og prøv å bare la dette gå sin naturlige gang. Du vil finne ut om han er interresert etterhvert uansett.

[AnonymBruker]

Vet du? Jeg ble stressa av å lese det du tenkte om dette jeg! Det tilsier at du tenker FOR mye og bør bare ta det som det kommer..! Ikke analyser alt han gjør, og prøv å bare la dette gå sin naturlige gang. Du vil finne ut om han er interresert etterhvert uansett.

Jojo, men det vil jo ikke gå sin naturlige gang så lenge det er sånn her og vi bor langt unna osv. Og jeg kan ikke bruke mer tid på dette. Derfor må jeg gjøre noe hvis det skal skje noe.

Er det så rart jeg tenker så mye da? Tenker mest på om jeg skal legge mest vekt på det som (ikke) skjer via meldinger osv eller om jeg skal forholde meg til det og slik han er irl.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Er det ikke IRL dere faktisk skal være om dere evt skulle bli sammen? Og vil da dårlig meldings/chatteevner telle for deg? Dersom det vil fortsette å plage deg om dere skulle bli sammen er det jo noe som skurrer ihvertfall

Det viktigste er nå hvordan man har det sammen når man faktisk er sammen.

Anonymous poster hash: 3a975...4c6

[AnonymBruker]

Er det ikke IRL dere faktisk skal være om dere evt skulle bli sammen? Og vil da dårlig meldings/chatteevner telle for deg? Dersom det vil fortsette å plage deg om dere skulle bli sammen er det jo noe som skurrer ihvertfall

Det viktigste er nå hvordan man har det sammen når man faktisk er sammen.

Anonymous poster hash: 3a975...4c6

Jojo, det er jo klart. Men det jeg lurer på er om jeg bør vektlegge det inntrykket jeg får av hvorvidt han liker meg osv når vi er sammen / i forbindelse med at han ville møte meg osv, eller om jeg bør vektlegge at han ikke tar noe initiativ til sånn chatting og meldinger og den slags. For de inntrykkene spriker litt.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

[AnonymBruker]

Har du ikke fått gjort noe enda?! Kan du ikke bare ta kontakt da og høre hvor landet ligger? Fortelle at du ser på han mer enn som en venn osv. Og hvis han nå vil møte deg igjen så regner jeg med han mener det også, og bare vil bli glad.

Anonymous poster hash: dd0d4...697

[Nettinettet]

Jojo, men det vil jo ikke gå sin naturlige gang så lenge det er sånn her og vi bor langt unna osv. Og jeg kan ikke bruke mer tid på dette. Derfor må jeg gjøre noe hvis det skal skje noe.

Er det så rart jeg tenker så mye da? Tenker mest på om jeg skal legge mest vekt på det som (ikke) skjer via meldinger osv eller om jeg skal forholde meg til det og slik han er irl.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4

Du skal forholde deg til hvordan han er i virkeligheten og hvordan følelse du har med tanke på han i livet ditt. Det du har her og nå er det nok? Hvis ikke så må du prøve å få mer, eller legge det hele på hylla!

[AnonymBruker]

Du skal forholde deg til hvordan han er i virkeligheten og hvordan følelse du har med tanke på han i livet ditt. Det du har her og nå er det nok? Hvis ikke så må du prøve å få mer, eller legge det hele på hylla!

Veit jo det. Det er bare det at vi ikke har no kontakt å skryte av sånn over nett/telefon etc. Noe som sier meg at han ikke er så interessert, MEN så virker det helt annerledes når vi møtes irl og når han tok kontakt i forkant av det osv.

Henger meg sånn opp i at han er dårlig på meldinger og smalltalk. Og blir forvirra når jeg får et annet inntrykk utenom det.

Anonymous poster hash: 7b5da...4e4