Livet med hallusinasjoner

[AnonymBruker]

Jeg har litt lyst å fortelle litt om livet mitt, et liv med hallusinasjoner.

Jeg har hatt disse i mange, mange år, sikkert 10-15 år. Jeg kan ikke huske akkurat når de startet, men jeg tror ikke jeg hadde de i småbarns- og småskolealderen. Kanskje har jeg hatt det, men ikke tenkt over det.

Jeg har synshallusinasjoner. Som regel ser jeg mennesker på gaten som ikke er der, men de ser så ekte ut at jeg ikke vet om det faktisk går noen der eller ikke. Ofte ser jeg en person som går foran meg på veien, eller personer i sidesynet som passerer meg. De jeg ser i sidesynet vet jeg ikke er ekte, fordi jeg ikke har sett dem komme. Men hvis jeg akkurat da krysser en vei, går forbi en dør eller lignende, må jeg alltid se til siden for å se om de er ekte eller ikke.

De som går foran meg på veien er det verre med. Den eneste måten å finne ut av om de er ekte på, er å ta på de, men jeg kan jo ikke risikere at jeg går rundt og tar på fremmedfolk på gaten Noen ganger hvor jeg har vært litt usikker og personen foran oppfører seg rart, har jeg satt opp farten og gått forbi slik at jeg så vidt skumper borti personen (hvis det er en reell person). I 9 av 10 tilfeller er det en hallus, men det har hendt et par ganger at en stakkar har fått en liten skump av meg. Da unnskylder jeg meg, selvfølgelig.

Jeg ser også småkryp som kravler på veggen og over dynen min når jeg legger meg og slukker lyset. De vet jeg jo bare er hallus. Men hver gang jeg sover et nytt sted, spesielt hvis jeg er på ferie og bor på et litt lugubert sted (backpacking), må jeg føle over veggen for å forsikre meg om at de ikke er der før jeg kan sove.

Ellers kan jeg noen ganger se ikke-levende ting bevege seg. F.eks. hvis jeg sitter med pc'n, kan jeg i sidesynet se at tv'n svever høyt opp. Når jeg ser på tv'n, "faller" den ned igjen. Jeg har også sett hus, biler og trær sveve, men dette er alltid i sidesynet og jeg opplever det ikke så ofte.

I tillegg har jeg hørselshalluser. Som regel er det noen som roper navnet mitt, eller som sier "hei" eller "hadet". Derfor går jeg som oftest og hører på musikk når jeg er ute. Hvis jeg hører noen roper navnet mitt mens jeg hører på musikk, vet jeg at det er hallus. Hvis jeg ikke gjør det, risikerer jeg å oppleves som overlegen hvis det faktisk er noen som roper på meg eller sier hei.

Disse hallusinasjonene er der hele tiden, hver dag, men mest når jeg er ute og det er mye støy rundt meg. Når jeg slapper av hjemme alene kan jeg oppleve å være helt "normal". Jeg vil bare understreke at jeg ikke er psykotisk, og at selv om jeg har hørselshallusinasjoner, er det ikke "stemmer i hodet" (selv om det jo egentlig er det) - altså får jeg ikke kommandoer om å drepe noen, og de oppleves ikke som noe skummelt og skremmende.

Jeg har vært under utredning i mange, mange år, men ingen har klart å finne ut hva dette egentlig skyldes, og om jeg kommer til å bli kvitt det. Men jeg har nå lært meg å leve med det, selv om jeg sikkert virker litt rar til tider

Anonymous poster hash: 595fd...b9e

[Anoia]

Interessant å lese.

Vennen min får liknende hallusinasjoner i perioder med søvnproblemer.

Hjernen er en snodig og kompleks sak...

Takk for at du deler dette med oss!

[Lilac]

Dette var fantastisk interesant å lese! Takk for at du fortalte dette.

[AnonymBruker]

Har du prøvd noen antipsykotiske medisiner? Truxal, Zyprexa, Cisordinol etc? Kan være at det kan være verdt å prøve. Merkelig om du har vært under utredning uten at det har blitt foreslått. En MR av hodet for å utelukke hjernesvulst etc er også en ide.

Anonymous poster hash: f18ec...df1

[AnonymBruker]

Har du prøvd noen antipsykotiske medisiner? Truxal, Zyprexa, Cisordinol etc? Kan være at det kan være verdt å prøve. Merkelig om du har vært under utredning uten at det har blitt foreslått. En MR av hodet for å utelukke hjernesvulst etc er også en ide.

Anonymous poster hash: f18ec...df1

Jeg har prøvd ut flere antipsykotika, det hjalp litt, men bivirkningene gjorde at livet egentlig bare ble verre av å gå på dem. Da lever jeg bedre med hallusinasjonene. MR er tatt flere ganger, EEG er tatt, psyk-utredning er gjort, metabolske tester er tatt...ja, alt mulig egentlig. Jeg var først innom psyk, så ble jeg innlagt på nevrologen i lang tid, men de fant ingenting somatisk (fysisk) galt. Jeg har egentlig slått meg til ro med det, og gjør det beste ut av situasjonen.

Anonymous poster hash: 595fd...b9e

[AnonymBruker]

Pussige greier. Jeg har hørt om friske som hører stemmer. Hvordan preger dette hverdagen din og hvordan er funksjonsnivået ditt?

Anonymous poster hash: 80ad4...c4f

[Gjest Gjest]

Veldig fint av deg å dele dette! :-)

[AnonymBruker]

Jeg er, eller var, slik som deg.

Det begynte ca samme tidspunkt som deg, rundt barneskole alder. Hadde samme type hallusinasjoner, men jeg kunne se hva som var ekte og hva som bare var inni hodet mitt.

Var inn og ut av diverse behandlinger, sjekker osv fram til jeg ble 25, så gadd jeg ikke mer.

Når jeg ble 27 så ble det mindre og mindre hallusinasjoner, og plutselig helt stopp.

Det er nå ca 3 år siden, og har enda ikke opplevd flere hallusinasjoner.

Føles som om jeg har vunnet i lotto.

Anonymous poster hash: 81ded...da2

[AnonymBruker]

Jeg har også hørselshallusinasjoner, men disse sier de er dissosiative forbundet med traumer. I blant ser jeg også befalende øyne. Jeg går på antipsykotisk medisin (Zyprexa), og har mmiddels effekt. Har også vært til MR og EEG.

Anonymous poster hash: 879d4...10b