At noe er "tillatt"

[AnonymBruker]

Støtt og stadig ser jeg i ulike spørrespalter for språk at folk spør om et ord, en uttrykksmåte, et bøyningsmønster, e.l. er "tillatt" i norsk. Dette synes jeg er et merkelig spørsmål, og jeg forstår ikke hva som menes.

For meg er riktig/galt, og tilrådelig/ikke tilrådelig mer naturlige begrep å bruke når man har spørsmål om de rent formelle sidene ved skriftspråket. For eksempel er "sjøpe" feil stavemåte, mens "kjøpe" er riktig. Men det at "sjøpe" er feil, er ikke det samme som at det nødvendigvis ikke er tilrådelig. Jeg kan lett se for meg tilfeller hvor det er naturlig å skrive "sjøpe", for eksempel som språklig virkemiddel for å illudere at man er en furten tenåring - "Buhuu, jeg har lyst til å sjøpe nye klær, men jeg har ikke råd", eller at man siterer noen som uttaler ordet "kjøpe" som sjøpe.

Riktig og galt kan brukes om stavemåter, bøyningsmønstre, osv., (men IKKE om ords meningsinnhold, ettersom Språkrådet ikke bestemmer hva ord skal bety). Men som sagt, at noe er galt i henhold til ordbøkene, er ikke alltid det samme som at man bør unngå det/at det ikke er tilrådelig. Om man skriver "han har finni seg sjæl", har man begått to feil. Men dette er jo en fin uttrykksmåte som gjenspeiler hvordan skribenten snakker, og som gjør teksten mer uformell. Det er ingen i Språkrådet som ville sagt at det ikke tilrådelig å skrive slik i sammenhenger hvor det passer inn.

Tilrådelig/ikke tilrådelig handler mest om stilistiske råd og tips - at det er en fordel om en tekst ikke er en salig blanding stive og oppstyltede uttrykk på den ene siden, og mer muntlige uttrykksformer på den andre siden (selvfølgelig med mindre man bruker dette som språklig virkemiddel). Pluss for eksempel også råd om at man helst ikke bør skrive "boka" i én setning, for så å skrive "boken" i den neste. Alt dette er imidlertid "tillatt". Man kan rett og slett ikke si at det ikke er "tillatt" i norsk. I så fall: Hva ville det betydd/innebåret?

Derfor: hvis noen her synes det er naturlig å bruke "tillatt"/"ikke tillatt" i slike spørsmål, hva er det dere legger i dette?

Mvh,

Undrende

Anonymous poster hash: 885fc...622

[AnonymBruker]

Om det er tillatt i henhold til korrekt bokmål eller nynorsk.

Anonymous poster hash: 369cc...e32

[AnonymBruker]

Om det er tillatt i henhold til korrekt bokmål eller nynorsk.

Anonymous poster hash: 369cc...e32

Men da er det vel bedre å bruke riktig/galt? Grunnen til at jeg ikke helt skjønner dette med tillatt og ikke tillatt, er at det ikke finnes noen som helst personer eller institusjoner som tillater eller ikke tillater bestemte former for språkbruk.

Anonymous poster hash: 3963c...d17

[AnonymBruker]

Ordbøkene er jo ikke ment å skulle være en slags tvangstrøyer som alle absolutt må forholde seg til i enhver sammenheng (bortsett fra i enkelte få tilfeller). Tvert imot, de er ment å skulle være til hjelp de gangene man lurer på hvordan et ord staves eller bøyes.

Når man skriver i private sammenhenger (KG, FB, chat, osv.), er man i sin fulle rett til å uttrykke seg nøyaktig slik man selv vil, enten det er å feilstave ord med vilje, å bruke dialektale bøyningsmønstre eller ord, eller hva det enn måtte være. Alt dette er altså fullt tillatt!

Til syvende dreier jo alt seg om å uttrykke seg på en måte som passer der og da. Om man er en vennegjeng som pleier å chatte på dialekt, vil det å skrive stivt bokmål være litt upassende (selv om det selvfølgelig også er lov/tillatt), og på KG passer det IKKE å skrive på dialekt, eller å droppe store bokstaver, ettersom dette er noe som irriterer mange. Det står dessuten i reglene at man skal holde seg til bokmål/nynorsk.

Språklig interaksjon er til syvende og sist en forhandlingssituasjon, hvor man gjennom å justere språket (ideelt sett) kommer fram til en slags felles plattform for hva som er akseptabelt og ikke.

Anonymous poster hash: 3963c...d17

[AnonymBruker]

Hva som er passende og ikke passende ordbruk varierer i høyeste grad med kontekst. Og hva som står i ordbøkene er ikke nødvendigvis relevant. Om en venn av meg hadde gått fra bilen med nøklene i tenningen og dermed fått den stjålet, kunne jeg skrevet (såfremt vår relasjon tilsa at det var naturlig): "Du må'kke la nøklene stå igjen i tenninga, vøtt." Dette er, til tross for at det i henhold til ordbøkene heter "må ikke" og "vet du", en helt korrekt setning i en slik sammenheng.

Om derimot forsikringsselskapet hadde skrevet dette, ville det vært riv, ruskende galt, og fullstendig uakseptabelt.

Derfor, om noen hadde spurt om "må'kke" og "vøtt" er tillatt, hadde dette vært et helt irrelevant spørsmål. For det første driver ikke Språkrådet og tillater og forbyr språk, og for det andre kan en slik måte å uttrykke seg på være god språkbruk i enkelte sammenhenger.

Anonymous poster hash: 3963c...d17