Snart bare å gi opp! :-(

[AnonymBruker]

Alt er så forferdelig jævlig og regelrett hater livet mitt som det er nå.. Og som det har vært de siste 9 årene etter vgs..

Jeg får ikke til noe som helst, jeg er en taper på alle fronter. Orker ikke tanken på jobb/utdannelse, finner meg aldri noen jente, sliter med å være sosial pga angst og lite venner..

Ingenting ordner seg for meg, ever. Hvis jeg bare kunne hatt LITT flaks en liten ting, slik at jeg fikk et boost av håp, hadde det vært fint. Men det skjer jo aldri. Om ei jente fant meg interessant, eller om jeg hadde flaks og ble tilbudt jobb eller noe. Eller vunnet i lotto. Men neida..

Er så lei av å være den eneste i verden som tydeligvis sliter voldsomt.. Kjenner ingen andre. Alle har enten jobb eller skole, kjæreste og venner. Hus og egen bolig. Hvorfor er det bare meg som mangler ALT dette? Det er ikke bare min feil, har jammen hatt en del uflaks oppigjennom åra også.

Ser ikke verdien i noen ting lenger snart.. Kunne tenke meg å bare pakke sakene og reise langt vekk og se hvor det førte meg hen.

Tror jeg hadde blitt lykkeligere da, enn om jeg forblir i et samfunn som er et fengsel og som ødelegger de mindre begavede og mindre smarte menneskene. Darwinismen lever fortsatt i beste velgående.

Psykolog orket jeg ikke i mer enn 5 månder, da jeg merket at det ikke hjalp. Det er klin umulig å endre tankemønstret mitt.

Hva slags valg har jeg egentlig nå? Jeg vil ikke leve, jeg vil ikke dø heller.. Men det er ingenting som gir meg noen tro på framtiden heller. Jeg vil aldri kunne få et normalt liv med kone, barn og grei jobb. Det er ikke meg forunt, tydeligvis.

Anonymous poster hash: 0fc2b...337

[AnonymBruker]

Jeg svarer som regel ikke på slike tråder, men siden du la inn "...jeg vil ikke dø heller...", så gjør jeg det.

Har du fått noen diagnose, som du kan få medisiner for?

Anonymous poster hash: bad16...14b

[Gjest navnelapp]

Kva interesserer du deg for? Kva er du flink til?

[AnonymBruker]

Jeg svarer som regel ikke på slike tråder, men siden du la inn "...jeg vil ikke dø heller...", så gjør jeg det.

Har du fått noen diagnose, som du kan få medisiner for?

Anonymous poster hash: bad16...14b

Kan legge til at grunnen til at jeg spør, er at jeg var i en lignende situasjon (med minus at jeg har en samboer), men da legene begynte å medisinere meg for depresjon, ble det litt bedre. Selv om jeg selv ikke har følt at jeg har vært deprimert.

Og; sliter du med å være sosial fordi du har en klinisk angst, eller er det slik at du "bare" føler at du har angst? Spør om dette også, fordi jeg visstnok ifølge legene har angst, men ikke mener det selv... Hmmm, ble litt rot, det her, men det jeg vil frem til; kan kanskje noen medisiner hjelpe deg?

Anonymous poster hash: bad16...14b