Sorg over livet.......

[Gjest Trist!]

Jeg savner en å dele livet med...... en å le sammen med - en å gråte sammen med. Det er så vondt å være alene om ALT - BESTANDIG! :cry:

Er en voksen dame - og slettes ingen fjortisss...............

I perioder så er hver dag en kamp................ en kamp for å overleve.

Et skuespill hvor jeg spiller en glad rolle................. JEG ER SÅ SLITEN :cry: :cry:

[Gjest Phair]

Hvorfor spille glad? Kan du ikke vise de rundt deg at du trenger litt omsorg?

[Gjest Trist! ....igjen]

*sukk* Hadde det vært så enkelt du........... :cry:

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Sender deg en varm :trøste:

Håper du ser lyset i hverdagen, og får det bedre.

Mange gode tanker til deg fra meg

[Gjest Anonymous]

Sikkert utrolig slitsomt å spille skuespill i sitt eget liv. Å ikke våge å være den du virkelig er. Hvis du ikke liker deg selv, vil du ikke kunne tro at andre vil like deg heller. Tror du først og fremst må jobbe med selvfølelsen din. Å innse at du er bra nok som den personen du er. Viktig at du kan være "deg selv" i et nært forhold til en annen. Må jo være uutholdelig å hele tiden spille skuespill for en partner. Kun en person som elsker deg/er glad i deg som den du er, vil bli en god partner i et langvarig og godt kjærlighetsforhold.

Tror noen timer hos en psykolog kan være en god investering. Ville da fokusert på å jobbe med selvbildet. Du kan evt få henvisning fra lege. Da blir det billigere hvis du trenger mange timer. Privat psykolog kan koste 500-600 kr. Men jeg syntes det var verdt det. Det ga meg mye bedre livskvalitet.

Vet ikke hvor mye erfaring du har fra forhold tidligere. Jeg hadde vært i et langvarig forhold da jeg plutselig ble singel etter 15 år. Leste da en bok av Tracey Cox som heter "Hot Love". Ser ut som en billig pocketbok, men inneholder utrolig mye nyttig informasjon. Tar for seg singellivet, selvbildet, fasene i et forhold og hva som er viktig i et godt forhold. Samt litt om kommunikasjon og sex.

Selv kom jeg i kontakt med en mann på nettet. Vi chattet litt og begynte å sende mail og sms til hverandre. Jeg forelsket meg i han før jeg traff han i virkeligheten. Nå har vi vært kjærester i 2 år og har det kjempefint sammen. Lykke til!

[Diaz]

Håper du finner deg en å snakke med, det trenger vi alle.

Imellomtiden sender jeg deg en stor , og lykke til videre.

:blomst_opp: fra Betty.

[snexi]

Ble så trist over å lese innlegget ditt

Livet er så alt for kort og uforutsigbart for å ha det sånn med seg selv.

Kanskje du bør søke hjelp for å løse de evetuelle blokkeringer.

Viss en ikke føler for å kontakte psykolog finnes det veldig mange

forskjellige alternative terapeuter som kan hjelpe.

Jeg personlig har brukt mye soneterapi på både meg og min familie.

Tror absolutt det hjelper på livskvaliteten.

Håper det ordner seg.

:trøste:

[Gjest Trist ...]

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg har prøvd det meste jeg - for å få orden på livet mitt.

Jada -har brukt psykolog i flere år for å få orden på "gammel dritt"......

Vet også at en partner ikke er et "must". Trives også i mitt eget selskap............... MEN IKKE HELE TIDEN

Og ja - jeg traff også Mr. Perfect - (altså perfekt for meg - ikke en perfekt person) via chatten. Vi møttes - alt var bare herlig. Det var som om puslespillbrikkene falt på plass for meg................. vi matchet utrolig godt på alle måter.................. og så - så kom eks'n inn i bildet igjen - og ville ha han tilbake. Og det fikk hun :cry:

Hadde han vært en drittsekk så hadde det vært enklere å glemme han................. men han er ingen drittsekk. Han er bare snill og god!

Nei............livet er ikke enkelt. Det synes ikke jeg hvertfall.

Så nå har jeg på en måte gitt opp................... orker ikke flere skuffelser jeg. :-( :cry:

[Gjest Anonymous]

Virker som du har kjærlighetsorg.

Utrolig vondt å "miste" en kjæreste når man føler at alt "stemmer" med denne personen. Enig med deg i at det er mye lettere å komme over en som behandler deg dårlig enn en som du trives utrolig godt sammen med og som bare er god og snill.

Men han har tatt et valg. Han har valgt sin eks. Dette må du forsøke å akseptere for å komme videre. Mulig du aldri vil glemme han. Mulig du alltid vil elske han. Men du må likevel fortsette livet uten han. Kanskje en mager trøst, men jeg synes faktisk det er bedre å ha elsket og tapt enn å aldri ha elsket. Sorgen er den prisen du må betale for kjærligheten.

Mulig du trenger hjelp fra en psykolog for å "komme over" eksen og bli klar til å elske igjen. Dette kan ta tid. Men når du er klar for det tror jeg en ny Mr perfect (for deg) vil dukke opp.

[Gjest Trist......]

Joda - innrømmer nok at jeg også sliter med kjærlighetssrog. :cry:

Men tristheten min - det å føle seg uviktig - depresjonene mine - de har jeg slitt med hele livet faktisk.......... og så lenge ingen finner meg verdt å elske - så vil jeg nok måtte slite. Og det tror jeg faktisk vil bli "for ever"............... Jeg er redd jeg........veldig redd!

Redd for å forbli alene.........

Vet at jeg er verdifull - har jobb, bolig - masse venner - familie som bryr seg om meg - og som jeg bryr meg om............ Men det å bli elsket - å få lov å elske. DEN følelsen vil også jeg oppleve.........

Nei - ser ingen løsning på noe jeg...........

ikke når alt er som svartest. :-(

[Kid-a]

Jeg forstår deg, sliter med de samme tankene (selv om jeg helt sikkert er yngre enn deg). Håper det går bedre.

Klem