Skal jeg bli lærer?

[AnonymBruker]

Jeg studerer for tiden til å bli grunnskolelærer (1-7) og har nettop blitt ferdig med det første året. Jeg synes praksis har vært ganske kjekt, men jeg er usikker på om lærer er det jeg vil bli. Det er så ofte jeg ser overskrifter og artikler om utbrente lærere, lærere som slutter i jobben sin osv. Jeg er redd for at jeg kommer til å bli en av disse. Jeg kan ikke tenke meg å stadig føle at jeg ikke rekker til og jeg er redd for å måtte drasse mye jobb med meg hjem. Noen lærere her som kan komme med noen råd? Er det noen lærere her som jobber som noe annet?

Anonymous poster hash: ea0d4...75d

[Kjempeliten]

Skal selv bli lærer og jeg tenker litt på det samme. Men det er der det er viktig å være en god lærer. Elevene gir deg ikke pes om de respekterer deg og liker deg (kommer nok garantert til å være enkeltelever som sliter ut lærerne, men sålenge det bare er noen få og ikke alle så skal man nok takle det).

Jeg koste meg i praksis jeg og, men jeg fikk jo også sett den negative siden ved å være lærer. Utfordrende elever og alt som kan skje når man ikke har kontroll. Men sålenge man har kontroll over ting og det som jeg nevnte over, så tenker jeg at det kommer til å gå helt greit.

Så er det vel mange som blir slitne av å rette 25 prøver og stiler i uka... Men det kommer vel an på hva slags fag du tar. 1-7 klasse er det vel noe retting, men ikke så mye som på u-skolen og vgs.

Men en veldig positiv ting for lærere er jo de mange og lange feriene da Kommer vel godt med om man er litt sliten!

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og stortrives med det. De første to årene var kjempeslitsomme, men så kommer erfaringen og rutinene slik at det blir lettere. Nå jobber jeg mye kortere dager enn i starten, jobbet ofte ti-tolv timer om dagen de første årene.

Den største tidstyven i starten var at jeg detaljplanla timene veldig, brukte sykt mye tid på å tenke på hvor mange minutter jeg skulle bruke på hver oppgave og slikt. Nå er jeg såpass erfaren at jeg lager en grovskisse over timen, og så improviserer jeg hvis vi får tid til overs. Man blir mer avslappet med slikt etterhvert.

Retting blir også lettere med litt erfaring. Man stoler mer på seg selv etter en stund, og vet hva man forventer av elevene. I starten grublet jeg mye over halvriktige svar og ufullstendige setninger og slikt, nå vet jeg hva jeg vil ha og retter mye raskere.

Hvis du vil bli lærer og jobbe 100% med en gang, må du være villig til å bruke mye tid ihvertfall det første året. Det er litt sjokk å gå rett fra studier til noe som føles som en 150% stilling. Det er lurt å be om litt greie fag i starten (ikke mye norsk, matte og engelsk, feks), slik at du ikke sliter deg ut på retting mens du strever med å komme inn i yrket. Jeg ville også satset på å være faglærer et år eller to før du kaster deg uti kontaktlærerrollen. Jeg er faglærer, og selv om jeg underviser noen timer mer i uka enn kontaktlærerne, er det mye hodebry jeg slipper unna. Jeg slipper elevsamtaler, foreldresamtaler, telefoner og møter med diverse instanser. Jeg skriver rapporter om elevene som brukes til foreldresamtaler, og det synes jeg er helt greit. Det tar selvsagt mye tid dersom man ikke er flink og skriver litt jevnlig, men det er snakk om en kveld eller to per klasse.

Håper dette var til hjelp!

Anonymous poster hash: 1eeec...5bf

[AnonymBruker]

Hvis du vil bli lærer og jobbe 100% med en gang, må du være villig til å bruke mye tid ihvertfall det første året. Det er litt sjokk å gå rett fra studier til noe som føles som en 150% stilling.

Anonymous poster hash: 1eeec...5bf

Sammenlignet med andre jobber har man da langt mer fri som lærer, så er ikke helt med på hvor den der med 150 % kommer fra.

Anonymous poster hash: b34f1...9e9

[AnonymBruker]

Sammenlignet med andre jobber har man da langt mer fri som lærer, så er ikke helt med på hvor den der med 150 % kommer fra.

Anonymous poster hash: b34f1...9e9

Jeg jobbet gjerne 12-timers dager i starten som lærer. Det er sykt mye å sette seg inn i. Man har ikke "langt mer fri", man avspaserer de ukene man jobber inn i løpet av året. I motsetning til de fleste arbeidstakere som har 37,5 timers uker, har vi 43 timer obligatorisk jobbetid. I starten bruker man mye mer fordi det er så mye å lære seg/få rutiner på. En lærer kan ikke bare gå hjem når ukas timetall er jobbet, vi må jobbe til vi er ferdige, uansett hvor mange timer det tar.

Anonymous poster hash: 1eeec...5bf

[AnonymBruker]

Jeg jobbet gjerne 12-timers dager i starten som lærer. Det er sykt mye å sette seg inn i. Man har ikke "langt mer fri", man avspaserer de ukene man jobber inn i løpet av året. I motsetning til de fleste arbeidstakere som har 37,5 timers uker, har vi 43 timer obligatorisk jobbetid. I starten bruker man mye mer fordi det er så mye å lære seg/få rutiner på. En lærer kan ikke bare gå hjem når ukas timetall er jobbet, vi må jobbe til vi er ferdige, uansett hvor mange timer det tar.

Anonymous poster hash: 1eeec...5bf

Sykt mye å sette seg inn i? Som hva da? Det elevene skal lære seg? Burde ikke være noen utfordring, akkurat.

Og det jeg har uthevet over. Ja, 43 timer obligatorisk arbeid. Men det er ikke mange som faktisk jobber så mange timer i uka. De fleste jobber langt mindre enn dette. I snitt jobber en ungdomsskolelærer 36,9 timer i uka. De resterende 6 timene vedkommende skulle ha jobbet er i praksis lønnet fri fra staten.

Anonymous poster hash: b34f1...9e9

[Gjest oreokaka]

Sykt mye å sette seg inn i? Som hva da? Det elevene skal lære seg? Burde ikke være noen utfordring, akkurat.

Anonymous poster hash: b34f1...9e9

Det er faktisk veldig mye å sette seg inn i, særlig når det kommer til undervisning. Jeg ble akkurat ferdig med førsteåret på grunnskolelærer 1-7 slik som ts, og ble midt sagt tatt på senga. Trodde også det var slik du sier, men det er knallhardt! Og forferdelig mye arbeid. Du skal passe på at det er tilpasset opplæring for alle, og at undervisningsopplegget er bra og varierende. Og i barneskolen må man omtrent oppdra barna i tillegg slik samfunnet er blitt nå til dags. Det er ikke bare bare å være lærer altså, men er veldig givende

[AnonymBruker]

Jeg er relativt nyutdannet lektor og er nå fast ansatt ved en videregående skole, men i løpet av studietiden jobbet jeg mye som vikar i grunnskolen. Jeg har dermed erfaringer fra ulike skoletrinn og med undervisning i ulike fag.

Først og fremst; jeg elsker jobben min! Hver dag siden jeg begynte i full jobb for to år siden, har jeg gledet meg til arbeidsdagen. Det er en variert og spennende jobb, ingen dager er like eller føles rutinemessige, og jeg stortrives både med elevene og kollegaene mine. Men du må, som også flere andre her påpeker, være forberedt på lange, travle dager de første årene. Første året jobbet jeg nok i gjennomsnitt 50-60 timer per uke, og jeg satt også med enten forberedelser eller retting i store deler av høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien. Likevel har jeg følt at det var verdt det, for det arbeidet du legger ned de første årene, får du igjen for senere. Det er mye å sette seg inn i i starten: Læreplaner, læreverk, evt. digitale verktøy klassen bør bruke, ulike læringsplattformer på nett, ordensreger, bli kjent med skolen og skolens struktur og planer, bli kjent med elevene osv. Videre kommer detaljplanlegging av timene, andre forberedelser til timene (kopiering, evt. innkjøp, noe du må lage, osv), retting (dette kan ta myyye tid), elevsamtaler, foreldresamtaler, diverse dokumentasjon og rapportskriving, diverse møter osv. En lærer i grunnskolen underviser normalt ca 25 45-min økter i uka, så du har ikke mye tid i løpet av en vanlig arbeidsdag til å få gjort alt. Dermed går ettermiddager, kvelder og evt. helger også med. MEN det blir altså lettere etter hvert. Mye går automatisk, og du kan ofte bruke en del av planene fra et skoleår videre neste skoleår. Det er lurt å be om å ha en del av samme fagene andre året. I løpet av andre året mitt har jeg jobbet kanskje maks 40 - 45 timer per uke, så det blir absolutt lettere.

Men hvorfor elsker jeg jobben min? For meg kan ingenting måle seg med å se gleden i ansiktet til elevene mine når det går opp et lys for dem. Tenk når en elev som normalt ikke opplever så mye mesting, plutselig følte at han skjønte noe. Tenk når du er med å gi enda mer motivasjon til en allerede flink elev; kanskje eleven velger å gå videre med f.eks. realfag nettopp pga inspirasjon fra deg? Tenk hvor mye du egentlig kan bety for elevene dine. Det er ofte slik at "læreren er faget"; dvs at du har en enorm påvirkning på i hvilken grad elevene liker fagene du underviser i. Du er med på å forme små, nye mennesker. Min mor jobber i grunnskolen og underviser stort sett på 1-4.trinn, og hun får gjerne tegninger der det står "Du er best" eller "Verdens beste lærer". Noen ganger ønsker de å gi henne klem, eller sier at de savner henne etter en ferie. Den type positiv tilbakemelding gjør strevet og de lange dagene verdt det; slik føler i alle fall jeg. Jeg opplever jobben min som utrolig meningsfull og givende og ville ikke byttet yrke med noen. Lykke til med lærergjerningen!

Anonymous poster hash: 5cb8e...a4e