Hissig kollega...

[AnonymBruker]

Har jobbet en måned i en bedrift nå, og kjenner at jeg gruer meg litt til å gå på jobb om dagen.

Jeg tør nesten ikke å spørre kollegaen min om noe, hun dreper meg nesten med blikket hver gang jeg spør om noe. Men jeg må jo spørre om hjelp.
Det er så vanskelig når hun svarer meg så spydig og er så sur på meg. Jeg er jo der for å hjelpe.

Hvordan takler du sure/ vanskelige kollegaer?

Anonymous poster hash: b29fd...163

[AnonymBruker]

Tatt det opp med tillitsvalgt/daglig leder? Hun forsurer jo arbeidsmiljøet.

Anonymous poster hash: 71785...334

[Gjest Ghostwhisperer]

Slike folk er alltid hyggelige å ha med å gjøre, sleit selv med noen i gamle jobben min. Jeg hadde jo mest lyst å be dem dra til hælvete, for de var så urimlige til tider.

Jeg jobbet alene på et kjøkken på et aldershjem, og pleierene kunne finne på å komme ned 5 minutt før middags servering og forlange annen middag til noen av brukerene...noe de hadde hatt hele dagen på seg til å gjøre, i stede satt de ute og røyka...

Jeg kunne jo ikke be dem dra pokker i voll heller, så jeg klistra alltid på et smil og oppførte meg hyggelig. Dermed var det i alle fall ingen som kunne anklage meg for å være sur og vanskelig.
Er en heldig kan den sure mina bli til et smil om en bare har tålmodighet, det verste en kan gjøre er vel å synke til deres nivå, da blir det i alle fall utrivlig på jobben.

En annen ting kan jo være å ta det opp med sjefen, men da på en saklig måte. For min del funka det i noen uker før det var tilbake til det sure gamle, men jeg skulle slutte i jobben så jeg gadd ikke bry meg mer med det.

[AnonymBruker]

tar det med et smil. er bare super hyggelig. så får de leve i sin egen sure verden.

Anonymous poster hash: 82bd9...1e8

[AnonymBruker]

Jeg sier i fra når folk oppfører seg urimelig jeg. Har vært redd for at andre skal bli sure på meg i så mange år, men nå gidder jeg ikke mer.

Har fått mer respekt på jobb, særlig fra sjefen, som jeg noen ganger må si fra til at snakker spydig eller har gjort noe urettferdig.

Har du et konkret eksempel, annet enn sure blikk? Tør du å si at du hadde satt pris på et smil og en hyggeligere tone?

Anonymous poster hash: 7d811...01a

[AnonymBruker]

Har jobbet en måned i en bedrift nå, og kjenner at jeg gruer meg litt til å gå på jobb om dagen.

Jeg tør nesten ikke å spørre kollegaen min om noe, hun dreper meg nesten med blikket hver gang jeg spør om noe. Men jeg må jo spørre om hjelp.

Det er så vanskelig når hun svarer meg så spydig og er så sur på meg. Jeg er jo der for å hjelpe.

Hvordan takler du sure/ vanskelige kollegaer?

Anonymous poster hash: b29fd...163

Hold deg unna denne kollegaen, og spør kun nærmeste leder.

Hvis du kun har jobbet der i en måned vet du ikke hvorfor en annen er overarbeidet/ stresset eller drittlei jobben sin. Hold hodet lavt...Det er ikke umulig at du snart ser at kolleger forsvinner. Vet du hvorfor du fikk jobb/ hvorfor bedriften trengte flere folk?

Anonymous poster hash: ff3c3...b9c

[navnet]

Hva er egentlig problemet? Når du er såpass voksen at du har jobb så burde du bli såpass Voksen at du håndterer litt vanskelig situasjoner og mennesker.

Du må bare finne måten å avvæpne henne. Om det er en kommentar som :skjønner jeg kan være irriterende med alle spørsmålene mine, men jeg er ny å det er viktig for meg å gjøre ting korrekt sånn at du slipper å rydde opp etter meg.

De aller fleste vil ta seg selv i å oppføre seg dårlig og du har kalt henne en bitch uten å være ufin.

Men det kommer helt ann på personen å situasjonen, noen må man bare si at du ser ut som om noen pissa i kaffen din i dag, hva skjer? Folk er forskjellig.

Jeg ville prøvd å vinne personen over på min side før jeg involverte leder,

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet? Når du er såpass voksen at du har jobb så burde du bli såpass Voksen at du håndterer litt vanskelig situasjoner og mennesker.

Det er da en unødvendig måte å svare på. Dette er et forum, og folk spør om ting de lurer på eller har problemer med, så enkelt er det.

Anonymous poster hash: 5915f...03c

[Petra75]

Kan det ha noe med måten du spør på? Jeg kan fort bli litt irritert hvis jeg sitter dypt inne i noe, og den nye kommer og nærmest forventer at jeg skal kaste alt til side for å hjelpe til umiddelbart, særlig hvis jeg skjønner at h*n ikke har giddet å prøve å finne ut av svaret selv.

Jeg sier ikke at det er slik i ditt tilfelle, men bare en betraktning fra den sure kollegaen

[navnet]

Det er da en unødvendig måte å svare på. Dette er et forum, og folk spør om ting de lurer på eller har problemer med, så enkelt er det.

Anonymous poster hash: 5915f...03c

Dumt at du opplever det som unødvendig og krast, men jeg mener det jeg skriver.

Skjønner at dette er er forum der man spør om alt, men samtidig så spør man alle, alle kan svare og alle er forskjellige.

Jeg mener at norske kvinner må manne seg opp i arbeidslivet å legge snill pike syndromet hjemme. Å takle litt motstand var i alle fall noe min mor var klar på i oppdragelsen, man møter kjipe ting å det må man bare løse selv.

[sol87]

Dumt at du opplever det som unødvendig og krast, men jeg mener det jeg skriver.

Skjønner at dette er er forum der man spør om alt, men samtidig så spør man alle, alle kan svare og alle er forskjellige.

Jeg mener at norske kvinner må manne seg opp i arbeidslivet å legge snill pike syndromet hjemme. Å takle litt motstand var i alle fall noe min mor var klar på i oppdragelsen, man møter kjipe ting å det må man bare løse selv.

Er det ikke nettopp det hun gjør da, hun spør om råd, for å finne den beste måten å takle problemet på? Ellers vet du lite om hva slags motstand hun har opplevd gjennom livet.

[AnonymBruker]

Dumt at du opplever det som unødvendig og krast, men jeg mener det jeg skriver.

Skjønner at dette er er forum der man spør om alt, men samtidig så spør man alle, alle kan svare og alle er forskjellige.

Jeg mener at norske kvinner må manne seg opp i arbeidslivet å legge snill pike syndromet hjemme. Å takle litt motstand var i alle fall noe min mor var klar på i oppdragelsen, man møter kjipe ting å det må man bare løse selv.

Du får mene hva du vil, det er ikke det som er poenget, men det er faktisk lov å svare på en ordentlig måte og uten hersketeknikker som indikerer at hun liksom ikke skulle være voksen. Utrolig at du skriver om kommunikasjonsteknikker og avvæpning når du slenger med leppa selv.

Anonymous poster hash: 5915f...03c

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet? Når du er såpass voksen at du har jobb så burde du bli såpass Voksen at du håndterer litt vanskelig situasjoner og mennesker.

Vet du om kollegaen din er på kvinneguiden?

I så fall tror jeg vi har en mulig kandidat til hvem dette kan være..

Veldig kjedelig at det er dårlig stemning et sted man tilbringer så mye tid som på jobb.

Anonymous poster hash: 76465...6c3

[Black March]

Slike folk er alltid hyggelige å ha med å gjøre, sleit selv med noen i gamle jobben min. Jeg hadde jo mest lyst å be dem dra til hælvete, for de var så urimlige til tider.

Jeg jobbet alene på et kjøkken på et aldershjem, og pleierene kunne finne på å komme ned 5 minutt før middags servering og forlange annen middag til noen av brukerene...noe de hadde hatt hele dagen på seg til å gjøre, i stede satt de ute og røyka...

Jeg kunne jo ikke be dem dra pokker i voll heller, så jeg klistra alltid på et smil og oppførte meg hyggelig. Dermed var det i alle fall ingen som kunne anklage meg for å være sur og vanskelig.

Er en heldig kan den sure mina bli til et smil om en bare har tålmodighet, det verste en kan gjøre er vel å synke til deres nivå, da blir det i alle fall utrivlig på jobben.

En annen ting kan jo være å ta det opp med sjefen, men da på en saklig måte. For min del funka det i noen uker før det var tilbake til det sure gamle, men jeg skulle slutte i jobben så jeg gadd ikke bry meg mer med det.

Jo, det syntes jeg jaggu faen i meg at du kunne ha gjort. Sagt klart i fra at de skulle komme minst 45 minutter før middagstid dersom det var forandringer, eller tatt det med ledelsen.

[AnonymBruker]

Ts her

Tusen takk for alle svar!
Nei, det er ikke så trivelig på jobb når man blir møtt med sure miner og spydige kommentarer.

Desverre kan jeg ikke bare unngå å snakke med henne, jeg må forholde meg til henne hver dag siden jeg må gjøre noe av hennes arbeid. Da må jeg jo også spørre litt om hjelp, det er ikke til å unngå.

Tror jeg bare må prøve å overse at hun er sånn, og prøve å ikke bry meg om det. Om det blir verre, så få jeg heller gå til sjefen og ta det opp.

Igjen, takk for alle svar

Anonymous poster hash: b29fd...163

[Sugar&Spice]

Vet du om kollegaen din er på kvinneguiden?

I så fall tror jeg vi har en mulig kandidat til hvem dette kan være..

Veldig kjedelig at det er dårlig stemning et sted man tilbringer så mye tid som på jobb.

Anonymous poster hash: 76465...6c3

Jeg liker deg.