Hva er det som er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette innlegget på en "best" mulig måte, uten å virke helt gal. Det har seg slik at jeg har et problem. Et stort problem. Det hemmer meg faktisk så mye, at jeg ofte ender opp med å være asosial.

Det har seg slik at jeg har en S Y K E L I G angst for kvalme/oppkast. Å være kvalm er mitt verste mareritt, og spy - vel, da er jeg døden nær. Problemet er da at når jeg har denne "tankegangen" om jeg kan kalle det det - så blir jeg automatisk kvalm, og føler jeg må spy hele tiden. Uten logiske forklaringer.

Samme er det hvis andre er dårlige - GUD. Jeg føler jeg skal klappe sammen, og vil helst bare sitte i fosterstilling og gråte.

I skrivende sekund sitter jeg alene hjemme i senga mi, utrolig kvalm og på nippet til å spy - og har ligget våken hele natten med samme tanken - uten at noe har skjedd. Jeg har prøvd alt som liksom skal virke - tabletter, ingefær, cola, luft, søvn - yeah, you name it. Selvfølgelig uten hell. Derfor tror jeg at dette må være noe som ligger psykisk - i og med at ingenting funger som det skal.

Huff, blir så utrooolig sliten av dette, da dette problemet gjør at jeg unngår offentlig transport, sammenkomster (bursdag, fest osv) fordi jeg er redd for å spy. Så fort jeg kommer til et sted, prøver jeg med en gang å se om jeg ser en søppelkasse som jeg i verste fall kan spy i..... Jeg vet jeg høres gaaal ut, men er det noen som kan kjenne seg igjen? Burde jeg få hjelp?

Anonymous poster hash: bc772...c1c

[AnonymBruker]

Jeg er lik. Det heter emetofobi, søk det opp.

Anonymous poster hash: 0387f...bc2

[AnonymBruker]

Litt hjelp hadde jo muligens ikke skadet akkurat.

Anonymous poster hash: f0f42...f40

[AnonymBruker]

Okei, som sagt, det er emetofobi. Jeg har det selv, og forstår deg så altfor godt. Det påvirker hverdagen på omtrent alle mulige måter, og en føler seg lett fanget i egen kropp. Jeg vil råde deg til å søke hjelp nå, da det kan ta noen uker før du får komme til hos en psykolog. Bare...ta tak i det, for mest sannsynlig blir det verre da en fortsetter å unngå "alt og alle".

Hvor gale er det for deg? Blir frykten så stor at det utløses et angstanfall, eller er du ikke helt der?

Uansett, masse lykke til og jeg håper du kommer deg ut av dette

Anonymous poster hash: 0387f...bc2

[AnonymBruker]

Okei, som sagt, det er emetofobi. Jeg har det selv, og forstår deg så altfor godt. Det påvirker hverdagen på omtrent alle mulige måter, og en føler seg lett fanget i egen kropp. Jeg vil råde deg til å søke hjelp nå, da det kan ta noen uker før du får komme til hos en psykolog. Bare...ta tak i det, for mest sannsynlig blir det verre da en fortsetter å unngå "alt og alle".

Hvor gale er det for deg? Blir frykten så stor at det utløses et angstanfall, eller er du ikke helt der?

Uansett, masse lykke til og jeg håper du kommer deg ut av dette

Anonymous poster hash: 0387f...bc2

Fælt å si, men godt at det er flere enn bare meg som sliter med dette.. Hm, vet ikke helt hvordan et angstanfall er - men det er hvertfall slik at jeg kan sitte å se på TV, og PLUSELIG bli kvalm og tro at jeg må spy. Da begynner jeg å kaldsvette, hjertebank, jeg kan begynne å gråte osv. Jeg blir altså heeeeelt fra meg, og det kan være svært vanskelig å få kontakt med meg..

Må jeg gå igjennom fastlegen for å få en psykolog? Eller kan jeg bestille time dirkete hos psykologen?

Tusen takk for tilbakemeld. og ønsker deg også masse lykke til!!

Anonymous poster hash: bc772...c1c

[AnonymBruker]

Høres ut som du har angst ja. Da blir man kvalm og det kjennes ut som om man skal spy. Hjertebank, kaldsvetting og alt det andre du nevner er også normalt.

Jeg tror du har angst for angsten, ikke nødvendigvis bare for å spy. Det er også helt normalt når man har angst. Oppsøk fastlegen og forklar problemet. H*n har nok vært borti slike saker før. Du vil få angstdempende medisiner og det vil hjelpe deg utrolig. Jeg selv har fått Sobril 10mg. Jeg går ikke på de sånn fast, men tar en tablett når jeg vet jeg må ut i situasjoner der jeg vet jeg får kraftig angst, eller tar når jeg kjenner jeg får angstfølelsen. Dette er snakk om kun 3-5 ganger i året, siden jeg har jobbet med angsten selv for å bli kvitt den og har ikke behov for medisiner til vanlig.

Anonymous poster hash: a0ca6...fbe

[AnonymBruker]

Fælt å si, men godt at det er flere enn bare meg som sliter med dette.. Hm, vet ikke helt hvordan et angstanfall er - men det er hvertfall slik at jeg kan sitte å se på TV, og PLUSELIG bli kvalm og tro at jeg må spy. Da begynner jeg å kaldsvette, hjertebank, jeg kan begynne å gråte osv. Jeg blir altså heeeeelt fra meg, og det kan være svært vanskelig å få kontakt med meg..

Må jeg gå igjennom fastlegen for å få en psykolog? Eller kan jeg bestille time dirkete hos psykologen?

Tusen takk for tilbakemeld. og ønsker deg også masse lykke til!!

Anonymous poster hash: bc772...c1c

Vi er nok flere enn du tror, det er visstnok den 5. mest vanlige fobien i verden! Men det er jo ikke noe som blir snakket om, så det er lett å føle seg som den eneste. Det er nok angstanfall du får, ja. Slik du beskriver det er nesten helt likt slik jeg får det.

Du bør gå til fastlegen med problemet, og da blir du mest sannsynlig henvist videre til psykolog!

Så må du bare spørre om det er noe mer du lurer på

Anonymous poster hash: 0387f...bc2

[sommerbris2012]

Hei! Jeg er en jente på 24 år, og lider også av emetofobi. For noen år siden klarte jeg å fungere normalt og holdt dette veldig i sjakk, men nå, de siste 2-3 mnd, så har ting blitt verre. Jeg er så redd for å kaste opp når det absolutt ikke passer seg, feks på fly, buss eller andre steder med mye mennesker hvor jeg ikke har noen rømmingsutvei og kan komme meg ut. På nye steder ser jeg alltid etter utveier jeg kan gå. Hvis samboeren min og jeg er på restaurant så sjekker jeg alltid hvor toalettet eller utgangen er. Dette begynner å bli utrolig slitsomt.. Og om 3 uker skal vi til London, og jeg gruer meg for at jeg blir kvalm.. Først er det lang tur med flybussen til flyplassen, deretter er det inne på flyet og etter det, sikkert flytog. Om et par uker så skal jeg til psykolog, må få ordnet på dette nå! Jeg gleder meg til den dagen jeg kan reise på ferie og ikke være redd for å spise mat(mtp matforgifning) og kose meg i jula og ikke tenke på omgangssyke hele tiden. Det et nemlig veldig lenge siden!