Når daten har helt motsatt humor...

[AnonymBruker]

Ja, hva skjedde?

Anonymous poster hash: 596a8...93e

[AnonymBruker]

Jeg kan demostrere litt, om det er ønskelig?
Jeg er egentlig ingen vitsemaker, men jeg husker et par stykker. Og min favoritt er;

Det var en gang en nordmann, en svenske og en danske som gikk inn på en bar.

Også spør bartenderen; Hva? Er dette en vits?!

Anonymous poster hash: 596a8...93e

[pinar]

Ja. Det er veldig viktig.

[AnonymBruker]

Dårlig (forskjellig) humor kan være turn-off. Altså, om jeg fant ut dama jeg data, så på Torsdag kveld fra Nydalen,

Simpson's, eller noe annet sånt piss, så hadde det vært rett ut. Seriøst.

Whaaat!??

Folk som kaller Simpsons for piss åker rett ut for min del. Så her er et godt eksempel på forskjellig humor.

Anonymous poster hash: 163be...fb3

[lygekryss]

Simpsons er jo hellig.

Men så er for øvrig nesten alt av amerikansk sitcom søppel-TV i mine øyne. Jeg ser lite TV. Sketcher, morsomme bilder og stand-up comedy derimot er mer i min gate.

http://www.youtube.com/watch?v=PkVbF9DmtSw&list=PL3A1914B7028A2697

[AnonymBruker]

Humor er ekstremt viktig. Men for meg handler det ikke om at han skal være en person som forteller vitser. Det handler for meg om en måte å kommunisere på. Jeg bruker humor i min måte å være på, kommunisere på, takle hverdagen på ogsåvidere. Og da er det veldig viktig at man er på den samme humoristiske bølgelengden sånn sett.
Om han ler av en annen serie enn meg så er jo ikke det krise liksom. Men det har jo ofte en sammenheng det også.

Anonymous poster hash: 96713...7cf

[Gjest Rossin]

Simpsons, altså....jeg veit ikke hvor jeg skal begynne. Det er ikke en subjektiv sak engang. Folka som fortsatt liker det, sitter konstant på sofaen og er glade for at de endelig kan drikke duff-øl.

Endret 8. juli 2013 av Rossin

[melly666]

Tror aldri jeg ville funnet en gutt med helt lik humor som meg selv. Men hvis vi ikke hadde minst en felles ting vi begge syntes var gøy - ville jeg aldri ha falt for han. Det er viktig å kunne le sammen

[Gamerfrue]

men dette kan jo læres!

Ikke at man forandrer humor fullstendig, men etter hvert så lærer man seg jo hvorfor kjæresten synes det hun/han synes er morsomt, og da smitter det for mange over etter hvert - fordi du forstår vittigheten. Det gjorde det i hvert fall for meg, og jeg ler fremdeles av familiehumoren som jeg har vokst opp med, samt den merkelige, interne svigerhumoren jeg har blitt introdusert til!

Så det er ikke tapt hvis dette er viktig for deg Men dette er sikkert litt individuelt, noen er kanskje ikke åpne for andre typer morsomheter.

[RockyRose]

Trur ikkje eit par må ha heilt lik humor for å kunne fungere ilag, men når ein har så forskjelleg humor at ein reagera på ein negativ måte når den andre ler av noko, då ville eg sagt det er eit problem. Eg veit i alle fall at hadde ikkje sambuaren min hatt same rare humor som meg, så ville nok han synst eg var veldig rar og irriterandes og vi hadde ikkje fungert godt ilag!

[SkiZy]

Ja, det er viktig for meg å le sammen, og for meg er humor en del av kjemi følelsen. Jeg kan bli fullstendig svak for en som får meg til å le.

Ellers blir humor mer generelt. Jeg og en kamerat har fullstendig forskjellig humor. Vi har ikke humor-kjemi med mindre vi er inn i den andre sin situasjon. Blir litt for casual

[sandkri01]

Det kan fungere, kjære deg. Vent litt se hva som skjer. Hvis det har holdt til nå, kan det holde lenger. Hvis det går så langt at du rett og slett kjeder deg ihjel, eller han synes du er gørr kjedelig og du synes han er det... Vel, da er det vel bare en vei da regner jeg med?

For MEG er humor viktig. Det at man kan le sammen, trenger ikke være vitser, men at man har det gøy ilag. Jeg og kjæresten har enkelte ting vi ler av, f.eks. morsomme bilder eller videoer (eks: AFV), der folk eller dyr faller eller noe sånt. Også har vi andre ting vi vitser litt om. Men han er jo forskjellig fra meg, han holder jo på med andre ting enn meg, og ler av ting jeg ikke forstår av den grunn. Men det er det ikke noe galt med.

Det er viktig med en god latter i blant, og le litt sammen. Prøv deg fram, se hva som skjer. Blir det kjedelig og trist, da kjenner du selv hva du bør gjøre.

[AnonymBruker]

AFV..

Anonymous poster hash: 596a8...93e

[AnonymBruker]

Vet ikke om det bare er meg, men jeg har erfart med venner i alle fall at jo mer jeg er sammen med dem og bedre kjent vi har blitt jo likere humor har vi utviklet!

Anonymous poster hash: 6ceda...bac

[AnonymBruker]

Tror nok sånt kan gli seg litt til etterhvert som man blir bedre kjent, som noen nevner over her. Men i utgangspunktet bør det vel være noe felles å le av. For meg er der superviktig, det er en av de tingene jeg setter mest pris på i mitt forhold - at vi ler så masse sammen. Men så tror jeg nok vi har grodd litt sammen også på åtte år, så vi ler nok mer sammen nå enn helt i starten - eller iallefall av litt andre ting. For nå kjenner vi jo hverandre så godt og vet hva den andre synes er morsomt på en måte.

Anonymous poster hash: 6dcc3...f3f

[AnonymBruker]

For meg er humor veldig viktig, og jeg og min samboer har forsåvidt mye lik humor, men vi har begge ting den andre ikke synes er morsomt(jeg liker ikke Monty Pyton f.eks., han ler så han pisser i buksa). Men har også merket at humoren min har endret seg siden jeg traff ham, og det er ting jeg ikke synes var morsomt før som jeg synes er morsomt nå

Men selv om dere ikke deler humor så kanskje dere kan finne glede i å le av den som ler av noe du selv ikke synes er morsomt? Er vel en type humor det også! Pluss at man gjerne utvikler litt internhumor med tida.

Anonymous poster hash: 910c3...d10

[Red-Ruby]

Dette er typisk "det er opp til deg sak" - men jeg ser at nesten bare en side av saken har kommet frem på disse to sidene,og det er at forskjellig humør ikke funker. Ofte er det sant,men ikke alltid.

Jeg personlig greier å tilpasse meg folk flest og selv om vi har forskjellig type humør ler vi ofte sammen.

For meg går det hånd i hånd med hvor lett det er å ha samtale med en person. Har dere ingen felles språk, verken gjennom humør eller samtale kan det bli problem.

Nå som det er sagt,må jeg si at jeg ikke hadde taklet alle type humør,og det er vel her jeg trekker grensen.

[AnonymBruker]

Humor er viktig. Men hvis en ikke vet hvordan en kan bruke den 'til noe morsomt', så blir det heller ikke så morsomt for noen.

Jeg vil påstå at kjemi og generelle relasjonsbaserte følelser har mange sammenhenger, med en stor og dominerende del som blir styrt av humoren, fordi det gjenspeiler så mye av personen, men det finnes jo helt andre faktorer også som er veldig relevante. Kommunikasjon generelt består av mange elementer, men stort sett er det bare en sender, et budskap, og en mottaker.

Selvironi er en form for humor, som absolutt ikke burde undervurderes.

En finner mange forskjellige trekk i diverse former for å uttrykke seg selv, men humoren til en person kan fortelle svært så mye om en. Om det alltid stemmer dog, er jo ikke sikkert, men likevel.

Og en liten ting til. My ego is biiig.. I dont give a shit..

Anonymous poster hash: 596a8...93e