Andre her med PTSD?

[AnonymBruker]

Hvordan er hverdagen deres? Hva sliter dere mest med? Er dere i jobb/studier? Går dere til psykolog, og i såfall hvor ofte? Og ikke minst, synes dere behandlingen hjelper?

Jeg er så fortvilet...fikk diagnosen PTSD etter en voldtekt for fem år siden, og jeg føler ikke jeg blir noe bedre Vil så gjerne være i jobb som "normale" folk, men jeg sliter med søvn/mareritt, flashbacks og angst som hindrer meg i å fungere.

Jeg går til psykolog en gang i uka og til psykomotorisk fysioterapeut en gang i uka. Føler egentlig jeg har behov for enda mer intensiv behandling, men tør ikke spørre om det. Hvis behandlerene mine hadde syntes jeg trengte tettere oppfølging, så ville de vel gjort noe med det.

Begynner å bli litt utålmodig, vil så gjerne bli frisk! Akkurat nå føles det som om livet står på vent...

Anonymous poster hash: 7ec28...c26

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD fordi jeg har opplevd terror på nærthold.

Jeg har gått mange år til psykolog men gjør ikke det nå lenger. Merker ikke noe til det i det dagligdagse.

Får angst og panikkanfall ved store folkesamlinger. Som f.eks 17. mai.

Store lyder og sterke smell som kan minnes om bomber og skudd.

Og det er en del filmer jeg fortsatt ikke har sett grunnet handlingen.

Anonymous poster hash: 73b54...721

[AnonymBruker]

De trodde jeg hadde det, men nå har de funnet ut at det er en personlighetsforstyrrelse i stedet. Yay me!

God bedring til deg uansett.

Anonymous poster hash: ea256...95c

[Gjest Gjest]

Jeg har fått denne diagnosen etter grov og omfattende fysisk og psykisk mishandling over en periode på nesten 20 år.

Jeg går i terapi en gang i uken, men behandler mener jeg skulle ha hatt 2 ganger i uken, men dette er et økonomisk spørsmål desverre. Jeg har også hatt en frivillig innleggelse bak meg.

Jeg har slitt med angst og depresjon, og dette har jeg nå kontroll over, og det kan jeg takke terapien for, og en betydelig egeninnsats.

I det daglige sliter jeg med lyd, høy lyd og flere lyder samtidig. Jeg løser dette ved å konstant ha musikk på ørnene på bussen og i store folkemengder.

Jeg har også ukentlige mareritt.

Jeg har store problemer med å stole på mennesker, og har få og nære venner. Jeg har en ekstrem separasjonsangst, og er livredd for å bli forlatt eller avist. Dette gjør at det er umulig for meg å være i et forhold.

Jeg er i full jobb, men det er ikke enkelt, da jeg er både paranoid, nervøs og veldig skvetten.

Det er vanskelig for meg å vise følelser, spesielt sinne, og dermed lar jeg meg tråkke på, for jeg er ute av stand til å si i fra.

Jeg har en evig uro innvendig.

Jeg har funnet mye styrke i hard fysisk trening og går mye på fjellet. Dette har hjulpet meg veldig, faktisk.

Jeg er nok som deg TS, redd for at jeg aldri skal få det bedre.

[AnonymBruker]

selv om det er trist å lese at dere har det vondt så er det godt å lese at flere har det som meg. jeg fikk PTSD etter at exen dumpet meg og sliter med angst, depresjon, ekstrem redsel for å bli avvist blant annet. Har ofte mareritt jeg og. Går til psykolog 2 ganger i mnd. for min del går det nok over om noen år men jeg skal aldri stole på menn igjen. de siste månedene har vært et helvete, fatter ikke at jeg fremdeles er i live etter det jeg har opplevd. høres kanskje patetisk ut for dere som har opplevd verre ting men for meg har dette vært forferdelig!

Anonymous poster hash: 7018f...8e8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt PTSD i over sju år. Sannsynligvis har jeg kompleks PTSD. Hverdagen min er vanskelig, jeg klarer verken å jobbe eller studere. Går i behandling en gang i uken, men føler ingenting av det jeg har prøvd har hjulpet. Har i perioder vært veldig dårlig, har hatt flere innleggelser på grunn av selvmordsfare.

Anonymous poster hash: 444c7...447

[Cammomille]

Ta gjerne kontakt på PM :-)

[Alice123]

Jeg har det.

Før dominerte det livet mitt totalt, og i rundt et år var jeg rett og slett så fysisk dårlig av det at jeg ikke klarte bevege meg ut av døren. Det var helt ekstremt. Om jeg ikke hadde opplevd det selv på egen kropp, hadde jeg ikke trodd det gikk an å bli så fysisk dårlig av en psykisk sykdom.

Nå, noen år senere, fungerer jeg godt.Jeg har få, med gode venner, en fast jobb i 100% stilling (som jeg er helt villt stolt av å ha). Jeg tar opp fag (droppet ut av skolen pga PTSD) og det går tregt men bra (får gode karakterer, men bruker flere år på fag som kun burde tatt et år).

Jeg møtte helt og totalt veggen da jeg var 18 år og har derfor mistet en del "greier" som er vanlig å gjøre/oppleve i alderen 18-21. Nå har jeg søsken i den alderen, og jeg ser hvordan de lever. Jeg merker det er veldig sårt at jeg aldri får oppleve for eksempel russetiden. Eller å kjøre opp på 18 års dagen sin og få sin første bil som er et totalt vrak.

Altså, helt sånne normale ting "alle" gjør når de er 18-21.

Sånn til hverdags merker jeg det nesten ikke. Det er i hvertfall tusen gangen bedre enn det var på det verste.

Jeg har av og til mareritt, og de kan ødelegge flere dager i strekk. Jeg tåler dårlig høye lyder. Jeg skvetter lett, og når jeg skvetter så skvetter jeg SKIKKELIG (type total breakdown med snørr og tårer og det hele), jeg takler heller ikke brå bevegelser i nærheten av meg (utsatt for vold før).
Jeg er redd og nervøs. Hele tiden.

Det som er MEST plagsomt, er det sosiale. Jeg har vansker for å snakke med nye mennesker, og jeg er "redd" folk. Når jeg går inn på en cafe og setter meg ned, er jeg overbevist om at ALLE i hele lokalet ser på meg og tenker stygge ting ("så stygg hun er...", "for en taper som sitter alene...", "herregud for en teit måte å holde avisen på..."). Jeg tør for eksempel ikke ringe og bestille pizza.

(puh, det var meget!)

[AnonymBruker]

De trodde jeg hadde det, men nå har de funnet ut at det er en personlighetsforstyrrelse i stedet. Yay me! God bedring til deg uansett. Anonymous poster hash: ea256...95c

Man kan ha begge deler. Begge kan komme av traumer (pf i barndom).

Anonymous poster hash: d4757...252