Hvordan slippe unna jobbsøkerkurs?

[Gjest Poirot]

Du får ikke tilbake noe av skattepengene du betaler??

Jøss!

Du har altså ikke benyttet deg av helsetilbud, skolegang, veier osv osv?

I så fall svææært imponerende!!

Og jeg kan liste opp vider: fødsel på sykehus, fødselspenger, brannvesen, politi, barnehage, SFO, (og senere i livet; alderspensjon )

[manji]

:o

Er man 22 år , frisk og oppegående som du sier så burde man jo kunne klare å skaffe seg en jobb også.

Du tror jeg får jobber slengt etter meg bare fordi jeg er 22 år, frisk og oppegående? Jeg har jobb nå, hvis det var det du lurte på.

[Gjest Anonymous]

Trådstarter, du skriver:

Vær så snill å kom med råd og ikke formaninger - at jeg er en trygdesnylter er ikke noe jeg er stolt av, men det har vært helt nødvendig å være det nå i en periode.

Sorry, men du er en trygdesnylter. Det hjelper lite å si at du ikke er stolt av det. Du må faktisk stå for de valgene du gjør.

Hvilket råd er du ønsker? Hvordan du skal kunne fortsette å drive trygdesvindel?

Det er så enkelt som dette: Disse kursene er en måte å sile ut ikke-reelle arbeidssøkere på. Kan du ikke ta kurset, så viser du at du heller ikke kan ta jobb. Da kan du heller ikke få ledighetstrygd.

Og hvis du er gravid, så kan du jo heller ikke regne med å kunne jobbe på en stund?

Hvorfor i all verden skal mine skattepenger (surt opptjente, kan jeg forsikre deg!) være med på å sponse ditt forbruk? Samtidig som du tjenere svarte penger?

Beklager, men jeg blir bare så forbanna på den mentaliteten du og flere i denne tråden representerer.

...og så veldig glad for Blåveis, Katriana, Poirot, PunkyB, VesleBråka (ikke glemt noen nå, håper jeg )

[Twigi]

...og den isste gjesten her var meg!

[Gjest agurk]

Nå har ikke jeg lest mer en de første sidene, men for å svare på spørsmålet. Jeg sto meldt arbeidsledig når jeg gikk på overgangstønad og aetat ville ha meg på slikt kurs. Jeg sa til damen så pent jeg kunne om jeg ikke kunne få slippe da jeg ikke hadde barnevakt til lillemann og at jeg da måtte finne meg en dagmamma for en mnd noe som ikke er helt lett og abselutt ikke gratis. Da jeg ville tape penger på dette mente hun at det var greit. Men jeg var også en veldig ivrig arbeisøker. Ofte på aetat flere ganger i uken så hun viste at jeg faktisk ønsket meg jobb.

Og til det med fysioterapi under svangerskap. Det er gratis! Og jeg går så ofte jeg selv vil og føler behov!

[punkyB]

Du tror jeg får jobber slengt etter meg bare fordi jeg er 22 år, frisk og oppegående? Jeg har jobb nå, hvis det var det du lurte på.

Jeg synes det er rart at det ikke var noen jobb i det hele tatt ja - søkte du vaskejobber , på mcDonalds , kantine ??

Nå kan jeg skjønne at man ønsker å få en jobb som passer ens erfaring og utdanning og derfor går arbeidsledig en periode , men har man da ikke da opparbeidet seg rett på arbeidledighets trygd så har man ikke KRAV på sosialtrygd. Jeg savner vel aller mest en litt mer ydmyk tone - og en viss takknemlighet for at vi faktisk har et velferdssystem som hjelper veldig mange - som både trenger og ikke trenger det.

[manji]

Du har åpenbart ikke vært arbeidsledig selv, punkyB. Eller har du levd på rike foreldre? In the real world hender det faktisk at man må ned på sosialkontoret en gang i blant, hvis man er arbeidsledig. Og ja, jeg søkte på alt jeg kom over. Og ja, jeg hadde opparbeidet meg dagpenger, men trengte hjelp til husleien.

Du har fremdeles krav på sosialstønad selv om du går på dagpenger, da det ikke er stønaden det kommer an på, men hvor mye du får hver måned.

Dette burde du kanskje kunne?

[punkyB]

Du har åpenbart ikke vært arbeidsledig selv, punkyB. Eller har du levd på rike foreldre? In the real world hender det faktisk at man må ned på sosialkontoret en gang i blant, hvis man er arbeidsledig. Og ja, jeg søkte på alt jeg kom over. Og ja, jeg hadde opparbeidet meg dagpenger, men trengte hjelp til husleien.

Du har fremdeles krav på sosialstønad selv om du går på dagpenger, da det ikke er stønaden det kommer an på, men hvor mye du får hver måned.

Dette burde du kanskje kunne?

Tror du misforstår meningen min - jeg sier ikke at man ikke skal få trygd , enten det er arbeidsledighetstrygd eller sosialstønad - jeg synes dere utviser liten takknemlighet/ydmykhet for det velferdssystemet vi allerede har.

Synes det virker som om noen her tar det som en selvfølge.

[Dødspingvinen]

:o

Er man 22 år , frisk og oppegående som du sier så burde man jo kunne klare å skaffe seg en jobb også.

Vil bare ha sagt at det er ikke alltid så enkelt. Kommer litt an på hvor i landet du bor etc. I perioder av livet, kan trygd/sosialen absolutt være eneste løsningen. Men det skal jo ikke fungere som langtidsløsninger.

[Gjest -kebolle]

Ja, det er flott at vi har et velferdssamfunn i Norge. Men det fungerer ikke alltid som det skal. Jeg har også vært innom trygdekontoret og falt mellom to stoler, jeg var nemlig student og syk på en tid da studenter ikke fikk sykepenger før det var gått 52 uker!!! Det var fordi jeg ikke hadde vært i full jobb i så og så lang tid. Snakk om å falle mellom to stoler!!

Jeg fikk ikke ei krone fra det offentlige på et helt år, for jeg hadde nemlig spinket og spart for å klare fremtidige studier. Disse pengene gikk da med til å leve meget asketisk disse første 52 ukene. Med andre ord klarte jeg meg uten å gå til sosialkontoret. Men Trygdekontoret var jeg i kontakt med, og jeg kan ikke akkurat si at man ble møtt med særlig forståelse der. Det har seg nemlig slik at jeg ønsker å gjøre ting hvitt og lovlig, og gjerne vil vite hvilket regelverk jeg har å forholde meg til, og hvordan jeg skal gå frem for at ting skal bli riktig. Men når jeg spurte om disse tingene, om hvilke regler som gjaldt, hva jeg hadde krav på, hva slags dokumentasjon de trengte, hvordan jeg skulle gå frem, etc, så unnlot min saksbehandler å svare! Jeg spurte hvilke regler som lå til grunn for sånn og slik, da svarte hun unnvikende, "njei, det er noen regler...", jeg stilte konkrete spørsmål også som hun ikke svarte på! Bare vred seg bort og viste til slutt til noe hun skulle sende meg. Disse skrivene fra Trygdekontoret har i hvert fall jeg problemer med å tolke til vanlig norsk, og til vanlig fornuft, verken jeg eller mine akademikerforeldre klarte det..

Altså, jeg bare sier det - det er ikke alltid at dette "hjelpe"-apparatet føles som hjelp i det hele tatt!! Jeg har hele veien vært ærlig, lovlig, pliktoppfyllende og innstilt på å gjøre alt blendende hvitt, og faktisk interessert i å vite hvordan systemene fungerer. Men jeg har blitt møtt med en så uforskammet holdning og en slik mistenksomhet fra saksbehandleren min, at jeg gruer meg hver gang til å kontakte henne igjen. Jeg gruer meg til å ta kontakt i det hele tatt, selv når jeg vet jeg faktisk er syk, og faktisk skal ha all mulig rett til trygden jeg mottar. FOR Å VÆRE SYK, MÅ MAN VÆRE VELDIG FRISK - det vil si, at det forventes at man midt i sykdommen og elendigheten, skal være sterk nok til å forholde seg til sure og inkvisitoriske trydekontor-ansatte, forholde seg til infløkte regler og byråkratspråk, og hele veien gjøre all jobben. Når man går til legen, sier h*n at man selv skal gjøre ditt og datt i forhold til trygdekontoret, og når man går til trygdekontoret, skal man få legen til å gjøre ditt og datt, men legen sier at du skal det, osv.. Hallo, jeg har ikke krefter til dette med all sykdommen!

Dette med trygdesystemet har mange dilemma i seg:

-Hvem er trygdesystemet til for, og hvilken vinkling skal man ta når man skal vurdere den enkeltes berettigelse til trygd?

En kan jo a) følge linja "tvilen skal komme tiltalte til gode" - dvs at hvis lege og psykologer og familie og en selv sier at en trenger trygd, så trenger en trygd. Med andre ord, i første rekke sikre at de som trenger trygd, får det, og at det følger med noen kjeltringer på lasset.

Eller B) se på alle som potensielle trygdesvindlere og latsabber som ikke er interessert i å gjøre noen ting for pengene. På den måten kan man kanskje knipe noen snyltere (bortsett fra en del som er flinke til å snakke rundt både leger og psykologer og ikke minst trygdekontoret). Men man oppnår samtidig å få ærlige og trengende folk til å føle seg mistenkeliggjort, grue seg til å snakke med "hjelpe"-apparatet, gjøre de syke sykere og forlenge sykdomsperioden og dermed trygdeutbetalingene.

Jeg var sykmeldt og ville faktisk ut av det - jeg prøvde meg på å jobbe litt og litt mer, og sa selvsagt fra om dette til trygdekontoret, for det skal man jo - sånn at de kunne redusere trygda tilsvarende. Da fikk jeg irettesettelse fordi jeg hadde tatt saken i egne hender og hadde begynt å jobbe (!) - og fordi det medførte mer arbeid for saksbehandleren min når hun måtte sitte og regne ut hvor mye mindre trygd jeg skulle ha.. :o

Jeg kan virkelig skjønne folk som til sist gir opp og ender med å jobbe svart, hvis de egentlig har gode grunner til å trenge trygd eller sosialstønad, og blir møtt med misbilligelse, uvitenhet og uforstand. DET ER IKKE ALL SYKDOM SOM SYNES UTENPÅ - og det finnes sikkert andre grunner enn ren sykdom som kan (/burde) gi trygdeberettigelse, uten at det står trykket i panna på vedkommende! Saksbehandlere bør faktisk være litt lydhøre overfor sine klienter. Hvis det f.eks. er snakk om vekslende sykdom (f.eks. div. typer gikt, psykiske lidelser, alvorlige søvnforstyrrelser, kronisk tretthetssyndrom, adhd, visse typer epilepsi, sykdom som ikke har diagnose men likefullt er rell - osv, ja, hva vet jeg, men det finnes masse der ute!!) - så kan det være at man kan jobbe noen dager og andre ikke. Trygdesystemet synes ikke å oppfatte dette poenget - det virker som om man enten er frisk og kan jobbe så og så mye i uka, ellers er man syk.

Hallo, hvis jeg er frisk en dag og gjerne vil gjøre noe nyttig - om jeg pusser opp i leiligheten eller tar en joggetur, eller maler noens hus, så betyr ikke det at jeg er frisk og at man kan kreve av meg at jeg skal begynne å jobbe!

Nå er min situasjon en annen enn den til hovedinnleggsskriver. Kanskje har dere helt rett i at hun er en kravstor snylter som mener hun bare skal få og få og få, uten selv å yte noe. Kanksje en av de mange som ikke vet hva det vil si å senke kravene til hvor god råd man skal ha, hvor dyr bil, hvor mange sydenturer og hvor fine klær etc. Det kan godt hende at hun er en av de mange som gjør det surt for oss "berettigede" trygdemottakere å i det hele tatt si at vi mottar trygd, for så å måtte leve med folks holdninger om at vi også bare er snyltere..

MEN - dette vet jeg ikke, for jeg er ikke i hennes situasjon, jeg har ikke barn, og jeg hadde sparepenger og snille foreldre da jeg ble syk og måtte klare meg med null i inntekt. Kanskje har hun sine grunner som hun ikke har skrevet om her. Jeg vet ikke hvor mye penger man mottar når man får barnetrygd og arbeidsledighetstrygd, men jeg mener å ha hørt at det er fryktelig lite. Jeg vet ikke om man kan klare seg på det - kan man det?

Hvis du mottar trygd, har kjempedårlig råd og får tilbud om å male et hus for 2000 kr for naboen, gjør du det da? Jeg kan tenke meg at mange som er raske til å fordømme "trygdesnyltere" selv hadde falt for den fristelsen. Systemet er ikke like enkelt for alle, og jeg har sett mange leve knallfett på diverse ytelser fordi de har en "godkjent" sykdom, mens andre som sliter med tilfeller hvor de ikke har skikkelig dokumentasjon, men desto større behov, ikke får noe. Dette "hjelpe"-apparatet vi har i Norge, er ikke likt for alle - og ikke likt alle steder!!! :veldigsur:

Nå har jeg rettet mye kritikk mot noen forhold som kanskje ikke alle tenker over, før de selv har vært i situasjonen. Men bare så det er klart:

-jeg er helt enig i at det er fantastisk at vi har et slikt velferdssystem, at skattepengene våre (ja, jeg betaler også skatt og avgifter!) går til mye bra og er en forsikring for ALLE! Jeg er veldig takknemmelig for at jeg bor i et land hvor man ikke trenger å sulte, selv om man er syk.

-trygden kan være veldig lav og vanskelig å klare seg på (etter hva jeg har hørt - kan ikke sammenligne med meg selv for jeg jobber ved siden av. Hvitt altså!! :-)). Likevel er det mulig å klare seg på temmelig lite, hvis man er innstilt på det. En kan ikke alltid forvente å bare få, få, få - og en må være innstilt på å gjøre noe for selv å komme ut av den leie situasjonen.

-trygdesnyltere provoserer meg også altså!! Når jeg ser folk som jobber både mye og svart, og åpenbart er i stand til å ha arbeid, og åpenbart er bevisst utnyttende, da går det ei kule varmt hos meg også. Det er sånne som gjør at jeg synes det er ekkelt å fortelle folk at jeg er halvt uføretrygdet.

Men husk at noen ganger er ikke ting slik de ser ut. Noen ganger har folk grunner til å gjøre som de gjør, og hjelpeapparatet vårt lever ikke alltid opp til navnet sitt.

Slik, takk for meg. Hvis du har lest hele dette innlegget, bør du vel nesten få diplom for tålmodighet ;-)

[Gjest Starya]

Jeg skal ha diplom!

Kan bare skrive under på innlegget ditt med en feit nemlig.

Dessverre er det slik på mange trygdekontorer at man må vite før man møter hva man har krav på, for de er ikke så glade i å dele slike detaljer.

Husker forresten med gru mitt første møte med trygdekontoret. Var 16 år og skulle søke om overgangsstønad. Fyren der fikk alle detaljer, og sa bastant "Nei, du har ikke krav på overgangsstønad. Det har ingen hensikt å fylle ut søknad." Forlot lamslått kontoret, og fikk heldigvis støtte fra annet hold, som ordnet meg ny avtale med en annen behandler. Ga henne samme detaljer og fikk responsen "Selvsagt har du krav på overgangsstønad. Fyll ut skjemaet sammen med meg nå, så er du ferdig med det."

[Gjest -kebolle]

Gratulerer ¤deler ut dipslom¤ :-)

[manji]

Helt enig med -kebolle og Starya. :-)

Føler virkelig at dere fikk satt ord på hvordan det fungerer.

[Gjest Xavia]

Dessverre er det slik på mange trygdekontorer at man må vite før man møter hva man har krav på, for de er ikke så glade i å dele slike detaljer.

Dette er totalt nytt og ukjent for meg!! Jeg har alltid blitt godt mottatt av Trygdekontoret. Det har ALDRI vært noen som har unnlatt å fortelle hva jeg kan ha krav på (som enslig forsørger og student), og hva jeg kan søke om å få hjelp til.

[Gjest Anonymous]

22 år arb.ledig. Trygdet og snyter. Mann arb.ledig. Et barn fra før og et på veg.

Må si dagens 22 åringer er noen opptimister.

Når skal man satse fult og forsørge seg selv? Når man blir voksen?

Når man vet utgp.er så dårlig så velger de dårligste løsning for seg selv.

Ant. blir det sånn noen år. Man får da ikke bede mulighet til barnepass om det blir to barn. Når man ikke kommer seg på kurs, hvordan skal man da organisere seg i arb.livet?

har 0 forståelse for denne situasjonen. Noen synes det er greit å snylte. Ant. kan vi håpe på mere ansvarsfølelse senere i livet.

Må si det er noen dårlig eksempler for sine barn. greit å drite i jobb, snylte på andre.

[Gjest -kebolle]

[Gjest Turi]

Fysioterapi pga. bekkenløsning ved svangerskap koster ikke noe......

[Gjest Anonymous]

Jeg har også fått innkallese til et slikt jobbkurs. Sliter med pass av minsten. Han får barnehageplass fom slutten av juli, men skurset er i juni. Har ingen familie eller noen som kan passe han fpr bare 1 mnd. Hva gjør jeg? Går det an å slippe unna dette Aetat-kurset evt ta det når han er i barnehagen? Noen som har sluppet unna uten å mistet kravet på dagpenger?

[Gjest agurk]

Jeg sto meldt arbeidsledig når jeg gikk på overgangstønad og aetat ville ha meg på slikt kurs. Jeg sa til damen så pent jeg kunne om jeg ikke kunne få slippe da jeg ikke hadde barnevakt til lillemann og at jeg da måtte finne meg en dagmamma for en mnd noe som ikke er helt lett og abselutt ikke gratis. Da jeg ville tape penger på dette mente hun at det var greit. Men jeg var også en veldig ivrig arbeisøker. Ofte på aetat flere ganger i uken så hun viste at jeg faktisk ønsket meg jobb.

klippet og limet fra mitt eget innlegg.

[Gjest Anonymous]

Ringte Aetat i dag. Mangel på barnepass er ikke gyldig grunn til å slippe unna. I følge dama hos Aetat har jeg bare 2 dager på å skaffe noen son kan passe småen. Akkurat som jeg skulle klare det, jeg som har letet i flere måneder etter ei koselig dagmamma. Kan jo ikke plasere han hos hvem som helst heller.

Så får vi se da hva vi skal gjøre. Ender nok med at jeg ikke får dagpenger i 8 uker :o Men det er det verdt. Jeg overlater ikke minsten til noen jeg ikke føler jeg kan stole 110% på!