Din voldtektshistorie

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke gå detaljert inn i det, for det er noe jeg har jobbet med å bearbeide en lang stund, og legger det på hylla.

- en sommerkveld, 6år siden. Mellom klokka 22-23.

-han var fra Colombia, og hadde bodd i Norge i 11år. De to andre vet jeg ikke.

- han var en god kompis av meg, kjæresten til ei venninne. Han ville prate fordi han var redd forholdet mellom dem holdt på å rakne, han trengte råd. Han var rolig og blid, helt til han stengte oss inne på et lager.

-17år, hadde på meg tubekjole som rakk meg til knærne med knapper som åpnet foran. Jeg var edru.

-jeg var redd, slo og sparket, men han var svær og sterk. Stengt inne på et lite lager og to av kompisene hans holdt vakt utenor. Etterpå/under overgrepet fikk jeg et angstanfall og han gikk med en gang han var ferdig.

-anmeldte ikke, jeg var redd og et par uker senere fikk jeg vite at han skulle i fengsel i seks år. Da orket jeg ikke ta opp kampen, det var greit å vite at jeg ikke kom til å se han på noen år. Jeg visste ikke at han var kriminell.

-de første månedene var jeg ødelagt, men "fungerte". Tre år etterpå kom smellen og jeg prøvde å ta livet av meg. Jeg følte meg møkkete og hadde utviklet tvangstanker pga overgrepet, jeg fikk/får også smerter under sex.

Har gått tre år i terapi, begynner å fungere greit nå, men jeg er livredd for å se han i byen eller møte på han andre steder. Skal fortsette terapien frem til desember

Anonymous poster hash: dc428...780

[Anciol]

er det lov i denne tråden å fortelle hvordan jeg reddet en venninne fra voldtekt?

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Natt til en tirsdag i sommerferien for noen år siden. Skjedde i Nord-Norge, hjemme hos han.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Norsk, 21 år. Vi var barndomsvenner.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Han var full og ble plutselig aggressiv, som om noen trykket på en knapp.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 21 og hadde drukket alkohol men var ikke overstadig beruset. Var lettkledd.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Trodde bare han kødda først, men når jeg skjønte alvoret så prøvde jeg å sloss for å komme unna, men han bandt hendene mine fast og da resignerte jeg. Han truet meg også med at han kom til å slå meg hvis jeg ikke lå i ro.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

Hadde ikke sjans å komme meg unna mens det skjedde siden jeg var fastbundet og han veide dobbelt så mye som meg, men etterpå gikk jeg rolig ut, startet bilen og dro til voldtektsmottaket.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Jeg anmeldte og det var aldri noen tvil om hva som hadde skjedd. Han ble dømt.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

De første månedene var jeg nok i sjokk og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd. Det føles fremdeles uvirkelig. Jeg har det ikke bra, går til behandling et par ganger i uka, er ikke i jobb og har falt helt utenfor sosialt. Men traff en fantastisk mann i fjor som jeg nå er samboer med

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Dette er vanskelig...uansett hvor forsiktig man er så kan det skje. Det eneste rådet jeg har å gi er egentlig: Aldri stol på noen...selv ikke din beste venn. Vet at det sikkert høres helt latterlig ut, men jeg har lært den harde måten og har av og til fremdeles vanskeligheter med å stole på samboeren min selv om han er verdens snilleste og mest tålmodige sjel jeg har vært borti.

Anonymous poster hash: 9a208...72b

[Gjest Marsvinet]

er det lov i denne tråden å fortelle hvordan jeg reddet en venninne fra voldtekt?

ja

[AnonymBruker]

Når: vinteren 2011

Hvor: oslo

Hva skjedde: Hadde vært hos en vennine på Carl Berner,rakk ikke 31 bussen som skulle ta meg hjem(mot skøyen) neste gikk om lang tid,det var kaldt og jeg begynte å gå ned mot byen.(helt edru og i vinterklær)

Ble slått til bakfra og kjente noen prøve å kvele meg og rev meg i buksene,skrek om hjelp og sloss,men han var sterkere...etter mye kamp,bet jeg han kinnet slik at han blødde kraftig,og på den måten fikk jeg han vekk(heldigvis) anmeldte med beskrivelse og dna i form av noen hårtuster jeg klarte å rive ut av hodet hans,skjedde ikke noe mer med den saken....nå gårjeg med kniv,er det meg eller han så får han die trying......

Anonymous poster hash: 964f7...356

[AnonymBruker]

Når: vinteren 2011

Hvor: oslo

Hva skjedde: Hadde vært hos en vennine på Carl Berner,rakk ikke 31 bussen som skulle ta meg hjem(mot skøyen) neste gikk om lang tid,det var kaldt og jeg begynte å gå ned mot byen.(helt edru og i vinterklær)

Ble slått til bakfra og kjente noen prøve å kvele meg og rev meg i buksene,skrek om hjelp og sloss,men han var sterkere...etter mye kamp,bet jeg han kinnet slik at han blødde kraftig,og på den måten fikk jeg han vekk(heldigvis) anmeldte med beskrivelse og dna i form av noen hårtuster jeg klarte å rive ut av hodet hans,skjedde ikke noe mer med den saken....nå gårjeg med kniv,er det meg eller han så får han die trying......

Anonymous poster hash: 964f7...356

Jeg har heldigvis ikke blitt utsatt for voldtektsforsøk eller blitt voldtatt, men her er jeg enig med deg. Jeg går aldri ut uten noe jeg kan forsvare meg med. Har en kniv i veska, og pepperspray er alltid klar når jeg beveger meg inn på "usikre" områder. Ingen får overfalle meg "gratis". De er garantert kamp om de forsøker seg på meg. Blir så fryktelig sint når jeg leser historiene, og jeg håper at alle som har blitt utsatt for slikt, finner en måte å gå videre på, selv om det ikke er lett.

Anonymous poster hash: 2b132...0e8

[Anciol]

Hvordan jeg Reddet venninnen min fra voldtekt!

Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Et sted i vestnorge , Høsten 2003, en fest

Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Somalier i 20 årene , venninnen min hadde flørtet med han tidligere selv om jeg advarte henne, fordi jeg hadde allerede tatt den fyren for tyveri i en butikk og oppførselen var ikke helt god

Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Vedkommende hadde iglet seg innpå venninnen min som hadde begynt å avvise han, men han ble mer pågående mot henne tilsutt trodde jeg han gav opp.

Hva skjedde så?

Magen min begynte å synge opera så jeg måtte sprinte på do, da jeg hadde satt en stund og magen hadde roet seg så hørte jeg nei nei nei fra soverommet borte i gangen. spratt opp fra do uten å tørke meg og sprang til rommet der lyden kom fra- Braste inn på rommet, der lå venninnen min under somalieren og klynket mens han rev i buksen hennes, jeg springer bort og røsker han vekk og smeller knyttneven i fjeset på fyren og legger han rett i bakken og ringer politet og forteller hva som har skjedd. Men dessverre blir saken henlagt og jeg ble den stygge ulven som hadde slått ned en muslim;(

Hvordan jeg og venninnen min følte oss

Jeg var flygende sint og ville helst ha kverket hele fyren, mens venninnen min måtte til psykolog etc fordi hun flippet fullstendig- Merker fortsatt at jeg misliker muslimer og somaliere svært mye.

Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt

Gå aldri alene, ikke sett fra deg drinken din, ha en venninne med deg visst du vil sove litt på festen. Ha en hårnål eller noe annen skarp hårpynt med deg, !

Endret 3. juli 2013 av Anciol

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis ikke blitt utsatt for voldtektsforsøk eller blitt voldtatt, men her er jeg enig med deg. Jeg går aldri ut uten noe jeg kan forsvare meg med. Har en kniv i veska, og pepperspray er alltid klar når jeg beveger meg inn på "usikre" områder. Ingen får overfalle meg "gratis". De er garantert kamp om de forsøker seg på meg. Blir så fryktelig sint når jeg leser historiene, og jeg håper at alle som har blitt utsatt for slikt, finner en måte å gå videre på, selv om det ikke er lett.

Anonymous poster hash: 2b132...0e8

Dette er spot on det samme som jeg føler.

Anonymous poster hash: d1849...0bf

[Gjest Luna123]

Litt OT, men ville vært forsiktig med å bruke kniv som beskyttelse, ettersom at en sterk mann trolig ville klart å ta den fra deg uten problemer.

[waco]

Litt OT, men ville vært forsiktig med å bruke kniv som beskyttelse, ettersom at en sterk mann trolig ville klart å ta den fra deg uten problemer.

Ikkesant. Kanskje man kan bli drapskvinne? Tenk om han du trodde var voldtektsmann bare var en hørselshemmet mann som skulle spørre etter veien på tegnespråk, - så stakk du ham ned og drepte ham?

[Gjest Ølbriller]

Ikkesant. Kanskje man kan bli drapskvinne? Tenk om han du trodde var voldtektsmann bare var en hørselshemmet mann som skulle spørre etter veien på tegnespråk, - så stakk du ham ned og drepte ham?

Man trekker da ikke kniv mot en mann før han tar tak i deg eller oppfører seg svært aggressivt og truende? Jeg er voldtektsoffer selv, men jeg klarer fint å se forskjell på en døv, snill mann som trenger veibeskrivelser og en aggressiv og truende mann som vil voldta/rane meg!

Selv går jeg med voldtektsalarm der nøkkelen kan brukes som våpen ved at man fester den i alarmen på en spesiell måte, men selv da kan jeg føle meg uttrygg spesielt på kveldstid.

Anbefaler denne artiklen, der jenta som ble gruppevoldtatt i ettertid har lært at i stedet for å rope "hjelp" når noen overfaller deg skal du rope "brann!!!!" Da tør flere å gripe inn.

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Det var en torsdag i novembe 2008. Jeg var en av mange som ble lurt av fotografene i Ålesund. Han oppdaget meg på facebook, tok kontakt og jeg tok den to timers lange turen dit for å bli fotografert, ung, dum og naiv som jeg var. Jeg husker jeg måtte komme opp med tidenes unnskyldning for å kunne dra, fotograferingen var nemlig ikke aktuelt engang. Angrer den dag i dag veldig på at jeg ikke hørte på foreldrene mine..

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Han var norsk og i slutten av tredveårene. Jeg hadde hørt om han, visste om flere som hadde fått ganske gode bilder. Ingen turte selvsagt fortelle om hvordan ting egentlig var..

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Han var veldig hyggelig i begynnelsen. Jeg ble trygg på ham og han virket som en både profesjonell og flink fotograf. Men etter hvert ble han mer og mer på, måtte stille meg i stillinger jeg absolutt ikke var komfortabel i. Det endte jo som det måtte ende, og jeg turte rett og slett ikke protestere.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 16. Veldig søt, slank og ganske fit kropp, langt mørkt hår. Jeg var edru.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Jeg tenkte egentlig ikke så mye. Jeg var livredd, og gjorde derfor ingen motstand. Sitter derfor ofte med følelsen om at dette var min feil og at jeg kunne gjort noe med det om jeg bare hadde prøvd. Jeg vet selv innerst inne at det ikke er min feil, men ja..

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

Jeg var et vandrende lik når det hele var over. Jeg husker forferdelig lite, har fortrengt det meste. Men han lot meg gå når han var ferdig, jeg gikk bort til bussholdeplassen og tok bussen hjem igjen.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Jeg anmeldte ikke, nei, og fortalte det heller aldri til noen før nå for et halvt år siden da jeg traff min nåværende kjæreste. Dette fordi sex har vært et vanskelig tema for meg i ettertid, og det tar tid før jeg klarer å stole på noen igjen.

Han har forøvrig blitt anmeldt, og det har vært en stor sak om det. Meldte meg til politiet når de gikk ut om at de ønsket å ha kontakt med jenter som har hatt noe med mannen å gjøre.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Det var tungt. Jeg fortalte aldri mine foreldre om dette, rett og slett fordi jeg var livredd. Jeg fikk etterhvert panikkangst av det hele, og gikk flere år til psykolog. Den dag idag har jeg det egentlig veldig fint. Jeg har verdens snilleste samboer som har forståelse for en tung ungdomstid, mine foreldre har fått vite det og jeg har fått mye støtte fra dem alle sammen.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Ikke stol blindt på andre. I dagens samfunn må man dessverre være litt småskeptisk. Og for guds skyld aldri dra alene på modelloppdrag hvor du blir kontaktet på facebook..

Anonymous poster hash: 82ad8...e3b

[AnonymBruker]

Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

-Det var en uke dag, midt på dagen i mars. Hamar.

Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

- Albania, 17-18 år, to personer. Hadde møtt han ene et par ganger før.

Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

- Slibrige smil, "slutt å kjemp i mot, jeg ser du vil", "du må gjøre det, før du kan gå" osv..

Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

- Jeg var 17 år gammel, gikk i bukse og genser med nøytral sminke. Var edru.

Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

- Var mest skrekkslagen, gjorde ikke annet en å si nei og "hjelp". Når sistemann holdt på, klarte jeg å snu meg og få han vekk! Ikke at det hjalp. Jeg kunne kanskje gjort mer, skreket mer, slåss mer, men sånn har jeg dvelt for mye med allerede.

Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)
- Min kjære pappa ringte og ventet på meg et stykke fra der jeg var, de kunne ikke annet en å la meg gå når jeg fikk tatt mobilen.. Kunne kanskje sparket til begge og løpt avsted før - men jeg fikk ikke til.

Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

- Dessverre ikke, har hørt at han ene har gjort dette mot to til i ettertid.

Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

- I ettertid gjorde jeg alt for å glemme det, ble syk, flyttet vekk og fortrengte det. Så gikk jeg til psykolog og alt ble rippet opp igjen, var helt ødelagt etter dette. Toppet seg med at en av de fikk jobb på samme sted som meg, var helt ødelagt i den perioden.. Nå har jeg det bra. Jeg har en fantastisk kjæreste, som jeg har fortalt dette til. Hender jeg tenker på dette og den verste følelsen er at jeg aldri anmeldte det.

Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

- Ikke møt folk på skjulte steder, si til folk akkurat hvor du skal og hvem du skal til, helst få med deg noen. Pepperspray.. Ikke drikk for mye og hold deg i nærheten av vennene dine. Men man kan ikke sikre seg mot alt, jeg hadde aldri trodd at det ventet to gutter på meg når jeg gikk inn døra til denne gutten..

Poster denne som anonym!

Anonymous poster hash: 76c68...e67