Din voldtektshistorie

[Gjest Marsvinet]

Hvis du noen gang har blitt voldtatt eller forsøkt voldtatt, opplevd truende situasjoner i forhold til dette eller kjenner noen som har det, så vil jeg gjerne at du deler detaljene her, gjerne som anonym. Jeg ønsker å få vite så mye som mulig, slik at jeg best mulig kan unngå/overleve en eventuell voldtektssituasjon selv.

Jeg er interessert i detaljer som:

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Jeg tror at å lese detaljer og erfaringer om disse tingene kan hjelpe oss andre å forebygge at det samme skjer med oss, og å "overleve" fysisk og psykisk hvis det skulle skje. Det er ikke alltid at det nytter å gjøre noe i slike situasjoner, det skjønner jeg, men å ha lest andres historier kan i det minste hjelpe oss andre å takle det hvis det skjer.

Jeg vet at det kan være vanskelig å snakke om slike ting, og det blir nok tøft å lese også, men hvis noen her inne tør å dele, så er dere helt uendelig tøffe!

[Brimi]

Skriver nummerert etter de forskjellige personene. Altså hvert tall er en person. Kommer ikke til å skrive som anonym. Jeg vet at mye av dette kan jeg skylde meg selv, siden jeg gikk tilbake. Men jeg kan stå for det jeg har skrivd. Jeg ble manipulert ja, men jeg var også naiv, hadde lav selvtillit og var lett påvirkelig.

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

1: Husker ikke helt klokkeslett eller ukedag, husker det var 5. mars 2005. Tønsberg by. Situasjonen var at jeg møtte en over nettet som manipulerte meg. Videre fortsatte overgrepene over en periode på nesten 5 måneder.

2. Første gangen skjedde 22 desember 2006. I Tønsberg by. Situasjonen var det at jeg ville ha navlepiercing, men min mor ville ikke skrive under. Så jeg trengte noen som kunne skrive under. Problemet var at han ville ha sex som "betaling".

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

1: Norsk, 38 år, 1 overgriper. Kjente ikke personen annet enn at jeg snakket med han over nett.
2: Utenlandsk, et år yngre enn meg (men det visste jeg ikke da). 1 overgriper og kjente han ikke annet enn at han var kompis med min eks.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

1: Sa ingenting, det ledet til sex uten at jeg egentlig skjønte det. Det samme skjedde de andre gangene. Jeg var så inni hans klør at jeg ikke motstod( eller jeg gjorde det noen ganger, men det ble sex forde). Husker han sa : "skulle ønske det var meg" eller noe i den duren når jeg fortalte han at jeg hadde blitt voldtatt av overgriper nr 2.

2: Han sa han ville ha sex som "betaling" og begynte å kle av meg. Husker ikke helt hvordan oppførselen var.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

1: Jeg var 13 år. Lubben og edru. Sluttet en stund etter første gangen, men det ble tatt opp igjen og fortsatte over en periode og ble avsluttet før jeg ble 15 år. Utviklet anoreksi/bulimi som 14 åring. Var ganske tynn og jeg var fremdeles edru.

2: Da var jeg 14 år, det overlappet med overgriper nr 1. Var normalvektig og edru.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

1: Jeg tror ikke jeg tenkte noe, føltes ut som om jeg var borte. Jeg sloss ikke, men det tror jeg har noe med at jeg ble manipulert. Jeg husker ikke så innmari mye av den tiden, men jeg husker jeg var litt redd for han ja. Han var jo tross alt en voksen mann.

2: Jeg tenkte ikke, men jeg holdt på å begynne å grine fler ganger. Og jeg husker jeg ble litt sint. Jeg prøvde å sloss, men pga manipuleringen til overgriper nr 1 så trodde jeg at det ikke nyttet. Men jeg sa til han at jeg ville at han skulle slutte og sa nei fler ganger og prøvde å vri meg unna fler ganger.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

1: Jeg kom meg ikke akkurat unna. Jeg tok bussen hjem etterpå.

2: Jeg var så tom at når det var over så ble jeg med ned på tatoveringsstudioet og tok piercingen. Og så dro jeg til overgriper nr 1. Husker ikke helt om nr 1 gjorde noe den dagen.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?
1: Min mor og far gjorde det. Saken ble behandlet veldig bra. Ja, dømt til 3 år(2.5 år i fengsel). Men han ble ikke dømt for de gjentatte overgrepene etter den første. Men de nøstet opp i en pedoring hvor jeg tror 10stk ble tatt.
2: Ble anmeldt mange år senere, men ble henlagt fordi han var under 15 år. Det var da jeg ble oppmerksom på alderen hans-

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

1: Jeg husker ikke helt, det er snart 8 år siden nå. Jeg har det bedre idag, men jeg har det fremdeles vondt.

2: Jeg var helt tom innvendig. Husker ikke så mye her heller. Jobbet resten av tenåringslivet mitt med å fortrenge. Noe jeg IKKE anbefaler. Jeg har diagnosen PTSD, med ekstrem utmattelse som følge (ihvertfall ifølge legene). Til jeg var 18 og et halvt år slet jeg veldig psykisk. Jeg skadet meg selv, jeg hadde et usunt forhold til sex og var veldig deprimert. Jeg har siden jeg var 16 år gammel gått av og på antidepressiva. Når jeg drakk alkohol, drakk jeg så mye at jeg fikk blackout. En gang drakk jeg så mye at jeg hadde fyllesyke i en uke, men fyllesyken slapp aldri. Nå 3 år etter er jeg 100 % ufør, med endel smerter + kraftig utmattelse. Og siden jeg jobbet så hardt for å fortrenge alle disse episodene, så må jeg nok jobbe dobbelt så hardt for å bli bedre. Men jeg er heldigvis bedre psykisk. Har ikke så mange mørke tanker om livet eller om meg selv. Men jeg har mye igjen å jobbe med.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

1. Pass på alkoholinntaket. Blir du så full at du ikke kan stå på bena blir du et mål for overgriperne.

2: Ikke tro at det ikke kommer til å skje med deg. Det er akkurat da det skjer.

3. Vær forsiktig med hvem du møter på nettet. Nå var jo jeg bare 13 år og lettpåvirkelig, men allikevel pass på.

4. Lær deg å si nei. Og alltid ha ett eller annet (hårspray f.eks) i nærheten. Hvis det ikke funker å si nei, så rop nei/nei, jeg vil ikke ha sex med deg ( i noen/endel tilfeller er det noen i nærheten) og hvis ikke det funker, bruk hårsprayen.

5. Jeg er faktisk litt splittet når det gjelder om du skal sloss tilbake eller ikke. På den ene siden kan du føle skam for at du ikke prøvde å komme deg vekk. På den andre siden, så kan du føle deg mindreverdig eller andre ting fordi du ikke kom deg unna. Men hvis man sloss så får man gjerne noen blåmerker og sånt. Noe som gir politi bevis for at noe voldelig har skjedd.

6. Lær deg å gi ordentlige/sikre signaler. Gir du ordentlige signaler er det ikke noe spørsmål om du vil ha sex eller ikke.

7. Ikke minst. Få MER selvtillit. Viser du at du er en sterk person med selvtillit er det lite sannsynlig at de prøver å voldta deg.

Kan hende jeg har glemt noe eller noen episoder/personer. Men det får så være. Håper dette er til nytte

[AnonymBruker]

Ta dine forholdsregler og pass ekstra godt på deg selv, så hjelper det mye.

Anonymous poster hash: 50148...033

[Gjest Blomst83]

Jeg tror at å lese detaljer og erfaringer om disse tingene kan hjelpe oss andre å forebygge at det samme skjer med oss,

Jeg forstår tanken din,men jeg tror dessverre ikke at å lese historier her kan være med å forebygge at det ikke skjer med deg.Jeg har vært utsatt for 2 voldtekter,og det var null likhetsteng mellom de.Mener det ikke som noe kritikk assa

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Regelmessig gjennom fire år

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Norsk fyr på 35, var samboere så jeg kjente ham

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Bestemte seg for at han ville ha sex, og så tok han det

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Fra jeg var 23 til jeg var 27

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Sloss i begynnelsen. Til slutt lærte jeg at det ikke nyttet.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke

Jeg flyttet mens han var på ferie

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Anmeldte ham tre ganger. Ble henlagt fordi voldtektene var "frivillige"

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Kommer aldri til å gå inn i et nytt forhold. Tenker på det hver dag og venter bare på at han skal finne meg.

Anonymous poster hash: e7be7...a35

[AnonymBruker]

du vil ha det veldig detaljert men vis det går greit. så skriver jeg det litt kortere...

2011,oslo, en overgriper, ikke norsk,han var tidlig i 20 årene,han var en bekjent,han dopet meg ned. å jeg klarte ikke å gjøre noe i mot. jeg prøvde men armene mine var så svake,beina mine var så svake. eneste jeg så vidt klarte var ¨å prate. sa jeg ikke ville. jeg sa nei om og om igjen. men han slutta ikke før han var ferdig.

jeg anmeldte ikke.

Anonymous poster hash: a3ed9...5be

[AnonymBruker]

Ung og dum som jeg var falt jeg for en badboy som 16 åring.

Første gang vi hadde oss var frivillig, kunne ikke vite om jeg likte det eller ei uten å ha prøvd...
Men det var noe som ikke stemte og det gjorde vondt, så jeg ville ikke gjenta det.

Ukedag eller klokkeslett husker jeg ikke.

Første gang det skjedde var jeg syk (kyssesyken), dårlig og absolutt ikke i humør. Jeg sa klart nei, men han ga seg ikke. Plutselig var vi på gulvet. Trodde han bare tullet, men så skjønte jeg at han mente alvor. Jeg sa nei igjen, sa jeg ikke orket. Men han ville ha sitt og tok tak i begge armene mine, holdt meg fast og pressa meg ned på gulvet og gjorde sitt.

Jeg klandret meg selv og tenkte jeg ikke hadde vært tydelig nok, noe jeg i ettertid vet jeg var.

Andre gang satt han over meg og lekte med en kniv, av den ulovlige sorten så klart. Plutselig la han den inntil halsen min og smilte som satan selv.
Jeg lot som om jeg ikke var redd, og jeg kunne se hvordan han vurderte å bruke kniven. Han la den fra seg, men selvfølgelig ville han jo ha sitt...med en stor knivsamling på veggen ved siden av, vågde jeg jo ikke si no i frykt for hva han var i stand til.

Han er så norsk som der går an å bli. Dette skjedde i Rogaland høsten 1998.

Jeg anmeldte ham ikke, jeg klandret lenge meg selv og var så naiv og dum og trodde alle unnsyldningene han kom med..helt til ei venninne fikk meg til å innse at han absolutt ikke var verdt å samle på.

Jeg traff han flere ganger på byn i ettertid, og lot han se meg smile. Jeg gjorde det svært tydlig at jeg så ned på han, noe som så ut til å funke..

Klart det har satt sine spor, men etter mange år med selvklandring innså jeg at det var han og ikke jeg som var problemet.
Og jeg vet at ikke alle er voldtektsforbrytere, det finnes mange gode menn der ute også.

Jeg er over det og kan snakke om det uten at det gjør meg no, det hører fortiden til og jeg har bestemt meg for at det er her og nå jeg lever.

Og her og nå lever jeg lykkelig forlovet med verdens beste samboer

Så det er mulig å få et godt liv etter slike traumer også, men man må virkelig jobbe og gjøre en innsats selv.

Men tror ikke du skal gå rundt å bekymre deg for slike ting unødig. Tenk deg om når du er på byen, hvilke signaler du sender og hvilken oppmerksomhet du søker. Ellers er det jo absolutt en fordel å ikke gå alene hjem fra f.eks. byn om kveldene.

Anonymous poster hash: 3f867...61e

[The Kitten]

Jeg kan fortelle om da jeg var i Brussel og kom meg unna en fyr jeg er sikker på ville voldtatt meg.

Jeg hadde gått meg bort på natten og måtte spørre om veien tilbake til hotellet. Alternativene var å spørre en gjeng gutter eller en enslig fyr. Jeg valgte å spørre den ene fyren. Jeg spurte om retningen til et kjent monument som var i nærheten av hotellet mitt. Han sa han visste hvor det var og kunne vise meg det. Jeg var litt skeptisk til å gå med ham, men ettersom vi var i en gate med masse folk tok jeg sjansen. Vi gikk og snakket om løst og fast, og pluselig var vi inne i et nabolag.

Han stoppet utenfor en boligblokk, og sa han måtte sjekke kartet.

Meg: Du sa du visste hvor det var.

Ham: Ja, men jeg er ikke sikker.

Meg: Hvorfor sa du det da?

Ham: Fordi jeg trodde jeg visste det, men bli med opp så sjekker vi kartet.

Meg: Jeg venter heller her.

Han begynte å mase om at jeg skulle bli med opp, og jeg fikk nok og sa "dette gidder jeg ikke, jeg spør noen som kan veien." Så skulle jeg til å gå, men han sperret veien for meg og sa: "Hvor skal du gå da? Du vet jo ikke hvor du bor."

"Jeg vet jo hvor jeg bor, jeg vet bare ikke hvor jeg er i forhold til det," datt det ut av meg.

Han forsatte å mase og jeg fortsatte å si at jeg ikke ble med. Plutselig grep han tak i meg og forsøkte å dra meg inn. Jeg ble rasende og slo løs på ham til han slapp meg. Han sperret imidlertid fremdeles veien for meg, og jeg kom meg ikke unna. Så begynte han å slå meg, og selv om han ikke slo hardt var det ille nok til at jeg ikke torde å slå tilbake.

Etter en stund hvor han hadde mast enda mer, og slått meg hver gang jeg sa jeg ikke ble med fant jeg ut at jeg var trett, sliten og lei. Noe jeg også sa til ham.

Ham: Du kan sove hos meg?

Meg: Sove hos deg? glem det.

Ham: Hvorfor ikke?

Meg: Tuller du? Fordi jeg ikke kommer til å få lov til å bare sove.

Da prøvde han å skifte taktikk, men endte opp med å si mange dumme ting.

Ham: Hvorfor er du redd meg? Jeg forsøker jo bare å beskytte deg.

Meg: Beskytte meg? Mot hva da?

Ham: Araberne, de kommer til å rane deg.

Meg: De har latt meg være i fred i hele kveld. Det er du som slår meg, det er du som forsøker å dra meg med inn, og ikke minst er det du som ikke lar meg gå etter at jeg gjentatte ganger har bedt om det. Så det er du som er stygg mot meg, du er faktisk veldig stygg mot meg.

Ham: Jeg slår jo bare med flat hånd. Araberne kommer til å slå deg med knyttnever.

Da kom det heldigvis er par forbi på andre siden av gaten. Han så dem ikke og jeg ventet til jeg var sikker på at de kunne høre meg før jeg skrek noen gloser om at han skulle se til helvete å slippe meg, og la meg gå. Så løp jeg så langt jeg kunne og så meg ikke tilbake.

Det du kan lære av dette TS er å beholde roen når du er i en slik eller lignende situasjon. Det er ikke like lett alltid, og var noe jeg måtte lære. Dessverre fryser mange kvinner instinktivt fast når de er truet, men det går an å kjempe mot innstinktene.

[The Kitten]

Pokker også, jeg glemte jo mange av spørsmålene dine.

Jeg var 22 år på tidspunktet, hadde ikke drukket, og gikk i helt vanlige klær som dongribukse, og høstjakke.

Anmeldte ikke fyren for jeg hadde jo kommet meg unna uten å bli skadet. Dessuten skulle jeg bare være på besøk i byen og gadd ikke lage noe stress når jeg skulle videre et par dager senere.

Jeg tror jeg kom meg unna ved å holde hodet kaldt, og bli forbanna istedenfor å bli redd. Nå er det ikke noe galt i å bli redd, det er helt naturlig, men det som reddet meg var nok at jeg ble sint.

Den dag i dag har jeg ingen problemer med det som skjedde. Annet enn at jeg tenker at fyren var en kronidiot. På en måte er jeg faktisk glad for det, for det viste at jeg klarer å holde hodet kaldt og komme meg unna en slik situasjon.

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Det var helgen. Fredag eller lørdag. En ferieby i Spania, ganske sent. Rundt midnatt tenker jeg.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Han var i 20- årene ett sted, opprinnelig fra Marokko. Jeg kjente han ikke fra før, men møtte han tidligere på kvelden på en bar hvor han begynte å prate høflig med meg.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Sa unnskyld etterpå og gikk.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 18 år, hadde på meg en svart kjole. Var beruset.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.
Jeg tenkte først og fremst "skjer det her virkelig med meg nå?". Jeg prøvde å dytte han vekk uten å lyktes. Hører vel også med at jeg lå på en sofa og sov da han startet, men jeg våknet før det skjedde.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke
Litt vanskelig å si hvorfor jeg ikke kom meg unna. Blanding av alkoholrusen og sjokket tror jeg. Føler jo i dag jeg burde gjort mer. Skreket for eksempel, jeg sa bare no, no, no, no i en ganske rolig stemme, og dyttet han i brystkassen og dro han i armen.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?
Jeg anmeldte ikke. Jeg var i utlandet, og følte ikke bevisene sto veldig sterkt.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?
Jeg sliter litt med å stole på menn, men vanskelig å si om det er på grunn av det eller noe annet.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?
Er man jente er det dessverre farlig å være beruset og alene. Omgi deg med venner du kan stole på om det skjer.

Anonymous poster hash: 62522...860

[AnonymBruker]

Voldtektsforsøk:

Oslo, 1996, lørdag natt, gikk over en kirkegård på vei hjem

Han var etnisk norsk, rundt 27-28 kanskje

Kjente ham ikke, han virket nervøs og stresset da han snakket til meg, som om han slet med noe psykisk. Svarte kort og avvisende og gikk videre før han kastet seg over meg og la meg i bakken.

Var 18 år, "normale" klær, relativt edru, men drukket litt.

Klarte å få ham vekk da han lå oppå meg, hadde gått på selvforsvarskurs og lært triks for å vri seg løs.

Anmeldte ikke da det var mørkt, så ham knapt og regnte med at det ikke ville hjelpe. Tenker i dag det var dumt.

Tenkte lite på det i ettertid, litt nervøs dersom jeg hadde menn bak meg på kveldstid kanskje.

Voldtekt:

I tyrkia, var 19 år gammel, langt fra edru.

Tyrker, rundt 30, hadde vært ute sammen med venninner og 2 gutter som jobbet på hotellet. Gikk hjemovermed en av guttene på morgenkvisten, han skulle tidlig på jobb og ville hente nye klær til å jobbe i. Var naiv og ble med inn i leiligheten, ble voldtatt. Neste morgen reiste hjem rett etter at jeg kom hjem. Ingen tid til anmeldelse.

Kom meg over det psykisk etter en stund, tenkte mye på at jeg hadde vært dum og naiv. Var livredd for at jeg hadde blitt smittet med noe og fokuserte mer på det enn selve voldtekten,

I dag går det fint, men takler ikke at menn holder meg fast eller ligger tungt oppå meg, selv om dette har vært kjærester jeg har hatt full tillit til og at de bare tuller. Har begynt å grine et par ganger da eksene mine holdt meg og ville kile meg.

Anonymous poster hash: 1ce7b...0e6

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Natt til søndag, 03.00. Skjedde i utlandet på utveksling.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.
Overgriper var 19 år og norsk. Han var en venn.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Oppførselen var normal hele kvelden, merket ikke noe spesielt. Han var veldig beruset. Ble veldig hardhendt og voldelig og truende under voldtekten. Kjente ham ikke igjen.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 18 år. Jeg var beruset. Jeg lå og sov i min egen seng da det skjedde.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Det var min eksamensfest. Vi hadde festen hjemme hos oss i vår leilighet (delte leilighet med en norsk venninne) Han var en tilreisende fra en annen studieby. Han hadde avtalt å få sove hos en av våre kompiser. Da vi hadde festen sa vi klart i fra at vi ikke ville ha overnattingsgjester den natten. Etter vi dro ut på et utested ble jeg for full og bestemte meg for å få en venninne til å følge meg hjem. Jeg kom meg trygt hjem og låste opp døra. La meg i sengen min og sovnet. Leiligheten var da tom.

Våkner av at min "venn" ligger over meg og holder håndleddene mine over hodet mitt. Han har kledd av meg trusen (som var det jeg sov i) og prøver å presse seg inn i meg. Jeg registrerer ikke hva som skjer, men får ut "nei" flere ganger. Jeg hadde kjæreste i Norge som han var en god venn av, han hadde også dame. Husker å ha sagt navnet på kjæresten min bedende for at han skal skjønne jeg ikke vil. Flere ganger prøver jeg å gjøre motstand, men han er for tung og holder meg fast. Han voldtar meg. Jeg føler at tiden stopper. Det gjør utrolig vondt og jeg gråter.

Det som hadde skjedd var at min samboer/venninne hadde låst ham inn i leiligheten og sagt han kunne sove på sofaen etter han hadde hevdet at han hadde kommet bort fra kompisen han egentlig skulle sove hos. Hun hadde så gått for å fortsette festen og latt meg være alene i leiligheten med ham. Da fant han ut at han kunne utnytte en full, sovende jente. Han var forsvunnet morgenen etterpå og dratt ut av byen. Jeg våknet kl. 7, husker ikke hva som skjedde i tidsrommet mellom slutten av voldtekten og da jeg våknet. Husker bare at han ikke brukte kondom.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

Jeg var i min egen seng i min egen leilighet og hadde ingen steder å gå/ingen å rope på. Det føltes utrolig utrygt. Var redd for at om jeg sa noe dagen etter ville folk tenke jeg hadde vært utro med vilje og prøvde å dekke over det ved å skrike voldtekt for å kunne beholde kjæresten min. Det gikk tre måneder før jeg sa det til legen min og fikk testet meg for kjønnssykdommer. Episoden var bisarr. Da jeg spurte etter en kjønnssykdomstest hos legen ble hun veldig belærende og kom med en lang og streng lekse om sikker sex og hvor løse mange av pasientene hennes var. Tilslutt ble jeg så sint og følte meg så truffet at jeg begynte å hylgrine mens jeg ropte til henne at jeg var blitt voldtatt. Hun henviste meg til psykolog.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Jeg ble anbefalt av psykologspesialist å ikke anmelde pga. manglende bevis og at de fleste saker som min bare blir henlagt. Hun mente det ville være en for stor belastning. Jeg befant meg dessuten i utlandet rett etter voldtekten og i et rettssystem jeg ikke kjente til.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Jeg har det bra i dag etter 6 måneder terapi og 1 år siden overgrepet. Etter at jeg sprakk hos legeundersøkelsen ble alt bedre og jeg turte etterhvert å fortelle det til kjæresten min. Han tok det fint og syntes det forklarte mye av hvordan jeg hadde oppført meg. Jeg fortalte det også til mine nærmeste venninner og til mamma. Da fikk jeg god oppfølging og ble trodd.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Man hører alltid så mange råd om at man ikke skal skylde på seg selv. Og før jeg ble voldtatt tenkte jeg mye på at om det skulle skje meg skulle jeg i alle fall ikke tro at det var min egen feil. Men det gjør man. Jeg tenker hver dag på hvor skitten jeg føler meg ovenfor kjæresten min, det kjennes nesten ut som om jeg var utro. Jeg tenker hver dag at jeg aldri skulle blitt så full, selv om jeg trodde jeg var trygg sovende i sengen min helt alene.

Jeg lærte også i terapi at det i gjennomsnitt tar 2 år før et voldtektsoffer forteller noen om hva som har skjedd ham/henne. Mitt råd er: si det så fort du er klar for det. Det er utrolig mange som vil støtte deg og tro deg. Venninnene mine har vært fantastiske, det har også kjæresten min og mamma. Og det hjelper utrolig mye å få snakket om det, og få banket inn i hodet igjen og igjen at det ikke var din feil.

Anonymous poster hash: c7625...1d4

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.
Bærum, 2003, en fredag rundt 22.00. Var på vei hjem fra bursdag.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

En 33 år gammel norsk mann, "kjente" han fra før gjennom internett for han utga seg for å være i starten av 20-årene. Vi hadde utvekslet bilder, han sendte gamle bilder av seg selv.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Han visste at jeg var i bursdag og skulle drikke for første gang, hadde snakket med han om at jeg var nervøs for at foreldrene mine skulle merke noe. Hadde gitt bort adresse og tlfnr over nett. Han satt og ventet i bilen sin ikke langt unna der jeg bodde og gikk ut av bilen rett etter jeg hadde passert. Spurte om jeg ikke så hvem han var, og at han var kommet for å overraske meg. Var truende fra han gikk ut av bilen og det virket som han oppsøkte meg med hensikt å voldta. Han brukte kniv til å skremme meg, samt trusler om at han kunne vise familie og politi at jeg visste at han var eldre enn meg og at jeg fortsatt hadde holdt kontakt med han. Videre gjentok han hele tiden at dette var min feil, at jeg hadde fristet han, at jeg ikke skulle være så deilig for da skjedde sånt, at jeg burde vite at jeg gjorde menn gale.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.
Jeg var 13 år, hadde på meg jeans og en stor ytterjakke (februar og kaldt). Var litt brisen, hadde drukket noen rusbrus. Jeg var dog tidlig utviklet og hadde veldig feminin kropp og store pupper for alderen.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Var livredd, prøvde å gå fort og så løpe fra jeg så han. Det skjedde i et lite skogholt jeg måtte krysse på vei hjem, så det var mørkt og jeg visste ingen kom til å oppdage hva som skjedde. Jeg ble liggende stiv av skrekk uten å klare å si et ord da han tok meg igjen og la meg i bakken med trusler og kniv mot strupen.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?
Anmeldte og han ble dømt til fire års fengsel. Husker ikke så mye av saksgangen.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Jeg var veldig redd for at han skulle komme tilbake, selv etter han kom i fengsel. Hadde punkter på kroppen som føltes berørte og skitne veldig lenge, taklet ikke at noen tok meg på disse områdene eller kom for nærme meg. Skylte på meg selv før jeg gikk til psykolog og lærte at det ikke var min feil. Slet med angst og traumer som jeg gjenopplevde i drømmer ol. i flere år. Fikk søvnproblemer som jeg fortsatt har. Har nok litt svak psyke og er deprimert i perioder enda, men har et normalt forhold til seksualitet, følelser og min egen kropp i dag.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?
Gå lyse steder og helst ikke alene. Husk at du aldri vet hvem som er på andre siden av skjermen på internett. Og selv om samfunnet sier at du kan gjøre ditt og datt for å unngå voldtekt så er det ALDRI din skyld, samme hva du hadde på deg eller om du gikk alene.

Anonymous poster hash: cebc8...9a7

[Gjest Marsvinet]

Jeg vil bare si at dere som har delt historiene deres er utrolig sterke. Mange av disse historiene er virkelig grusomme, og jeg sitter igjen med følelsen av at det er så sykt urettferdig at sånne ting skjer! Dere er virkelig tøffe som har klart dere og som deler historiene her.

Det viktigeste jeg har skjønt av å lese dette er at det går ann å komme seg videre og ha et noen lunde normalt liv etter en voldtekt. Jeg har liksom sett på det som slutten av livet tidligere, men nå skjønner jeg at det ikke er tilfellet. Jeg har også skjønt at det kan skje når, hvor og med hvem som helst.

[Platitude]

Jevnaldrende, norsk, hjemme hos meg, nær relasjon, hvilken by og når har lite å si. Jeg sloss, det hjalp selvsagt ikke. Jeg anmeldte ikke.

Det eneste "rådet" jeg har er egentlig at folk må slutte å tro at de fleste voldtekter skjer i offentligheten, begått av fremmede. Det at media kun blåser opp fåtallet overfallsvoldtekter betyr ikke at dette representerer virkeligheten...

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært hos en venn og skulle hjem (dette var like utenfor Tromsø), men rakk ikke siste buss hjem. Vennen min hadde dratt andre vei, da han skulle besøke faren som bodde noen timer unna.

Mens jeg lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg, støtte jeg tilfeldigvis på kjæresten til ei jeg kjente gjennom en gammel jobb. Han tilbydde meg å være hos han til neste buss gikk kl. 07. Siden det var vinter, 30 minusgrader og det ville ta meg 1,5 time å gå hjem, tok jeg mot tilbudet.

Jeg er ikke naiv, så jeg visste fyren inviterte meg fordi han ville prøve seg (han er av den trashy typen som gjerne er utro). Men jeg ville jo selvfølgelig ikke gi etter, da han var stor turn-off. Ville bare redde meg selv fra å fryse kroppsdeler av meg.

Da vi kom opp slo han på TVn og vi satt i sofaen. Etter en kort stund kom han nærmere og begynte å klenge. Han lurte på om jeg hadde kjæreste. Jeg løy og sa ja. Så spurte han om jeg noen gang fantaserte om å rote med andre gutter, hvor jeg svarte nei og at jeg var veldig glad i typen. Han svarte at han også var glad i hans kjæreste, så det var ikke så farlig. Jeg sa at jeg fremdeles var lite interessert, da han begynte å kysse meg på halsen og smiske (hvorfor er du så søt, du har deilige lepper ol.).

Da han begynte å gni hånden sin skrittet mitt sa jeg klart nei og fortalte at jeg var seriøs...

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Natt til lørdag. Klokken var vell rundt 02.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Han var 24, norsk og fra bygda utenfor Tromsø.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Han var ikke sjenert, og han visste hva han ville. Han hadde drukket litt og var douche. Sa ingenting da jeg dro.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 20 år, 100% edru og gikk i vinterklær (30 minusgrader).

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Først tenkte jeg at han bare prøvde sinnsykt hardt, og at jeg ville klare å sli han av meg etter hvert. Det var før han begynte å bruke krefter, presse meg ned og bytta "masestemmen" med "sintstemmen".

Da ble jeg redd og fikk litt småpanikk.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke

Da han hadde holdt på en liten stundt klarte jeg å bite han i øret, slik at han trakk seg unna noen sekunder. De sekundene han ikke hadde armene sine over mine var sekundene jeg slapp unna på. I det jeg løp ut tok jeg fatt i et glass og drylte det på han i sinne.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Anmeldte ikke, men nevnte det for kjæresten som ikke trodde meg. Hun kalte meg bare for sjalu bitch.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Siden jeg alltid har hatt et godt forhold til gutter på min egen alder, gjorde dette ingenting med mitt forhold til dem. Men om jeg begynner å tenke på hendelsen, får jeg en fæl følelse i meg som jeg bærer resten av dagen. Selv om jeg føler jeg har klart meg fint etter hendelsen, kunne jeg godt vært foruten.

-Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Om det først har skjedd, prøv å legg det bak deg. Følg alle instingtene dine som du tror vil hjelpe deg å komme videre.

Som jente alene er man alltid i fare for å bli voldtatt. Vil ikke gjøre noen paranoid, men når det kommer til overfall er det bedre å være paranoid enn naiv.

Anonymous poster hash: 88e70...01d

[AnonymBruker]

-Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

Det skjedde 11-12 september 09. Øst i landet.

-Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Norsk, 33, kjente via nett.

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Da jeg ankom gikk jeg rundt hushjørnet (besøket var planlagt) Møtte en eldre mann, gikk videre, men så tok han tak i meg og dyttet meg inn huset. Og fortalte at det var han jeg hadde hatt kontakt med. Han sa noe om at han ikke turte å vise hvem han egentlig var av utseende, fordi han likte meg så godt.

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 16, edru, hadde på meg litt for store jeans og en rød hettegenser. Ikke noe særlig pyntet og blir tatt for å være 3-5 år yngre enn hva jeg egentlig er.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Jeg var livredd og gikk inn i sånn *gjør det beste ut av situasjonen.* Jeg turte ikke gjøre annet enn hva han ba meg om. Det begynte å bli sent og jeg hadde ikke penger til buss hjem, mobilen hadde lite strøm. Så jeg tenkte å overnatte og komme meg vekk dagen etter og aldri snakke mer med han.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke.

Etter en natt med voldtekter (han overtalte meg til å ligge i sengen, selvom jeg ville sove på sofaen.) så kjente jeg at han hadde løsnet i beltet/tauet rundt hendene mine, og han sov. Så jeg gikk rolig ut i stuen, fant klærne mine i gangen, pakket det jeg fant nærmest meg og tok penger fra han. Så løp jeg alt jeg kunne derfra. Vet ikke hvor langt jeg løp. Men fant en busslomme. Og etter ukjent tid så kom bussen. Mellom klokken 6 (eller hva den var) til godt ut på dagen, klokken ett har jeg null minner. Jeg har byttet buss på vei hjem uten å huske det.

-Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

I 2011 anmeldte jeg. I 2013 på nyåret så ble det henlagt. Sendt inn klage på henleggelse og venter på svar.

-Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Psykisk den dag i dag sliter jeg på hver eneste jobb, klarer ikke å lese teori til å ta lappen, har ikke tatt noen utdannelse, slitt med mannlige kollegaer, posttraumatisk stresslidelse, 2 år med psykolog (var der opptil 3 ganger i uka, hver uke)
Har stortsett problemer med det aller meste. I starten slet jeg med å vaske og å se min egen kropp. Den var bare ekkel og jeg fikk aldri vasket meg nok.

Anonymous poster hash: 8ae97...76f

[Platitude]

-Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

-Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

-Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

-Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

For å svare på flere av spørsmålene - "oppførsel" var verbalt truende og fysisk voldelig, vi var begge 17, jeg hadde på meg helt vanlige klær (jeans, skjorte, t-skjorte), begge var edru, jeg kjempet først desperat for å komme meg unna men innså så at jeg bare gjorde det verre for meg selv, jeg fikk til slutt være igjen alene.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for krenkende innlegg og innlegg som forherliger voldtekt, samt følgende svar.

Bond, adm

[AnonymBruker]

Når (klokkeslett og ukedag) og hvor (hvilken by og situasjon) det skjedde.

En hverdag, et sted mellom 18 og 20.

Hvilken etnisitet, alder og hvor mange overgriperen(e) var, og om man kjente dem fra før.

Han var norsk, og rundt 20 år. Han var kjæresten til venninna mi. Han plukka meg opp med bil, og sa at han trengte å prate med meg om forholdet deres. Derfor ble jeg med han, og han kjørte til et øde område hvor det hele skjedde.

Sa han/hun/de noe? Hvordan var oppførsel og kroppsspråk?

Han oppførte seg normalt helt til han parkerte. Han snakka om forholdet deres, og lata som det var knute på tråden helt til han stoppa bilen. Da han parkerte, begynte han med en gang å beføle meg, han låste dørene på bilen, og ble hardhendt med en gang.

Hvor gammel du selv var, hvordan du så ut og om du var edru eller ikke.

Jeg var 14 år, og helt edru.

Hva du tenkte og hvordan du reagerte, og om du klarte å sloss/løpe eller var for redd.

Jeg kom meg ikke unna, han var oppå meg, og var for sterk. Dessuten var bilen låst, og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få låst den opp. Først prøvde jeg å kjempe imot, jeg ropte og skrek, ropte "nei" og "slutt opp, jeg vil ikke", men etterhvert ga jeg opp og håpte det snart var over. Av alt jeg husker fra den voldtekten, så er det å resignere det jeg husker best.

Hvordan du eventuelt kom deg unna, eventuelt hvorfor ikke (dette og den over er svært nyttig for oss andre å vite!)

Dette var planlagt, og som forklart over, så kom jeg meg ikke unna, selv om jeg først prøvde. Etter at han var ferdig kjørte han meg til butikken i bygda, og ga meg ti kroner til en brus, siden jeg hadde kastet opp hele veien hjem.

Jeg var en smart 14 åring, og hadde ikke blitt med et ukjent menneske i bil. Jeg stolte på han. Mamma hadde advart meg litt mot han siden han var sammen med noen på 14 år, men jeg ante likevel fred og ingen fare. I mine øyne var det normalt at en 20-åring kjørte rundt med 14-åringer.

Anmeldte du, og hvordan ble saken behandlet? Ble han/hun/de dømt?

Jeg dro hjem, og sa ingenting. Så fortalte jeg det til en venninne noen dager etterpå, hun sa fra til moren sin, som sa det til moren min. Mamma anmeldte. På det tidspunktet var selvfølgelig alt av bevis borte. Han ble frikjent i to runder i retten. Jeg opplevde likevel at politiet tok det på alvor da hendelsen ble anmeldt. Jeg ble hele tiden behandlet med respekt hos politiet.

Hvordan følte du deg psykisk etter overgrepet? Hvordan har du det i dag?

Jeg følte meg ødelagt, verdiløs, skitten og det var enden på barndommen. Jeg klarte ikke å pusse tennene uten å brekke meg i 5-6 år etterpå. Jeg ble utagerende, og var veldig lenge sint og vanskelig å ha med å gjøre. Jeg hadde lenge konsentrasjonsproblemer, og hadde det ikke vært for at jeg i utgangspunktet var skikkelig skoleflink og ganske ressurssterk, og derfor kunne flyte litt på det siste delen av ungdomsskolen, så hadde jeg falt helt av lasset. Jeg hadde problemer med søvn, jeg hadde en del angst, jeg bebreidet meg selv. Etter de to rettssakene (som var like ille som voldtekten) var jeg veldig sint og lei meg. Jeg fikk problemer med mat, følte meg stygg og ekkel. Da jeg ble rundt 16-17 ble jeg ganske seksuelt utagerende.

Kjæresten hans støtta han gjennom hele saken, og mange i lokalmiljøet ser fortsatt bare på meg som en oppmerksomhetssyk jente som hadde sex med noen og anmeldte fordi jeg hadde dårlig samvittighet overfor venninna mi.

I dag har jeg det bra. Jeg har ingen problemer med tannpuss eller angst og jeg har ikke problemer med mat eller spiseforstyrrelser, og jeg sover godt Selv om jeg falt baklengs inn i alt som handler om sex, så har jeg i dag ingen problemer med sex. Jeg holder på å fullføre en utdannelse, og ser ganske lyst på livet. Det å komme hit har vært det vanskeligste jeg har gjort, og jeg er stolt over meg selv, som ved hjelp av fagfolk og en super familie og et godt nettverk har kommet dit jeg er i dag. Det har ikke vært en selvfølge.

Har du noen råd til oss andre i forhold til voldtekt?

Si det til noen! Det er ingen skam å bli voldtatt, og det er mange som vil hjelpe og støtte deg bare de får sjansen. Hvis du klarer å anmelde eller dra til et voldtektsmottak veldig fort etterpå, så er det kjempebra. Hadde jeg gjort det samme, så hadde han nok blitt dømt. Det er lett å være etterpåklok, og jeg vet hvor jævlig det er og at det siste man vil er å bli undersøkt eller prate om det (man er jo traumatisert) men om du får det til, så er det supert.

Hvis du ikke klarer det, eller hvis du ikke anmelder, eller hvis han ikke blir dømt, så gjør ikke det opplevelsen din mindre reell. Det kan også dere som kjenner noen som har blitt voldtatt huske. Husk også at ikke alle føler seg som ofre, og at alle opplever dette ulikt.

Anonymous poster hash: f5030...a0a