Lurer på noe med NAV

[AnonymBruker]

Jeg er på aap på det andre året nå. Tok lang tid før jeg fikk hjelp, og begynte i behandling hos psykolog nå i mars. Det er først nå jeg begynner å få hjelp, i begynnelsen var det mest bli kjent osv. Jeg har møte med min saksbehandler i Aug, vil h*n da tvinge meg ut i jobb? Hva mener du? Psykologen jeg går til har ikke nevnt jobb en eneste gang. Jeg kjenner at det et det eneste jeg tenker på nå, og føler jeg får helt hetta. Slit med angst, sosialangst, depresjon og panikkangst.

Anonymous poster hash: 30a28...653

[AnonymBruker]

Det er nok stor sjansje for det. Du vil nok få "tilbud" om en attføringsbedrift.

Anonymous poster hash: 595b1...64c

[AnonymBruker]

Et galehus rett og slett, ble tvunget ut i en sånn bedrift en gang.

Anonymous poster hash: 98696...6a3

[Gjest Malena_123]

Du bekymrer deg unødvendig TS. Konsentrer deg heller om å bli frisk. Og når møtet kommer, så tar du det derfra. Og NAV kan ikke tvinge deg ut i noe du ikke er klar for selv, det er nok din lege og eventuelt din psykolog som får det siste ordet.

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon. Da forklarte jeg at helsen var så dårlig at jeg ikkenklarte arbeidsrettede tiltak til saksbehandleren, og fikk jbeskjed fra NAV/saksbehandler om å sende inn en erklæring fra psykolog (og fastlege). Og det var ikke noe problem for dem å erklære at jeg ikke var klar for jobb, og at det beste for meg nå var å fokusere behandling.

En annen gang prøvde jeg et opplegg, men måtte gi opp underveis. Da holdt det også med psykolog og legeerklæring.

Så spør dem om hjelp.

Anonymous poster hash: 12747...0f2

[AnonymBruker]

Du bekymrer deg unødvendig TS. Konsentrer deg heller om å bli frisk. Og når møtet kommer, så tar du det derfra. Og NAV kan ikke tvinge deg ut i noe du ikke er klar for selv, det er nok din lege og eventuelt din psykolog som får det siste ordet.

Jeg vet, jeg gjør så godt jeg kan, men det er jammen ikke lett. Man vet aldri med NAV. Takk for svar.

Anonymous poster hash: 30a28...653

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon. Da forklarte jeg at helsen var så dårlig at jeg ikkenklarte arbeidsrettede tiltak til saksbehandleren, og fikk jbeskjed fra NAV/saksbehandler om å sende inn en erklæring fra psykolog (og fastlege). Og det var ikke noe problem for dem å erklære at jeg ikke var klar for jobb, og at det beste for meg nå var å fokusere behandling.

En annen gang prøvde jeg et opplegg, men måtte gi opp underveis. Da holdt det også med psykolog og legeerklæring.

Så spør dem om hjelp.

Anonymous poster hash: 12747...0f2

Takk, det skal jeg gjøre.

Anonymous poster hash: 30a28...653

[AnonymBruker]

Jeg tror forøvrig saksbehandleren vil se deg og vurdere om du er klar for tiltak. Ofte synes det jo ikke utenpå at man har psykiske problemer, og selv slet jeg med å bli trodd. Men prøv å forklare, og støtt deg til legenog psykologen din. Så lenge saksbehandleren din får de erklæringene de ber om, så pleier det å holde. Det burde jo dokumentere sykdomstulstanden din godt nok.

Anonymous poster hash: 12747...0f2

[AnonymBruker]

Takk, det skal jeg gjøre. Anonymous poster hash: 30a28...653

Lykke til. Håper det ordner sge for deg, og at du får hjelp av psykologen til å få det bedre

Anonymous poster hash: 12747...0f2

[AnonymBruker]

Lykke til. Håper det ordner sge for deg, og at du får hjelp av psykologen til å få det bedre

Anonymous poster hash: 12747...0f2

Tusen takk ! Det ordner seg alltid som regel, men jeg hater å bli tvunget til noe. Et spm spm jeg håper du vil svare meg på. Når det nærmer seg møte på NAV, skal jeg da be min psykolog om å skrive evaluering eller lege? Min fastlege er i mammapermisjon og vikaren føler jeg ikke kjenner meg, har vært hos vikaren bare en gang, og det ble fortere ut enn inn. Følte ikke at jeg fikk noe hjelp.

Anonymous poster hash: 30a28...653

[AnonymBruker]

Tusen takk ! Det ordner seg alltid som regel, men jeg hater å bli tvunget til noe. Et spm spm jeg håper du vil svare meg på. Når det nærmer seg møte på NAV, skal jeg da be min psykolog om å skrive evaluering eller lege? Min fastlege er i mammapermisjon og vikaren føler jeg ikke kjenner meg, har vært hos vikaren bare en gang, og det ble fortere ut enn inn. Følte ikke at jeg fikk noe hjelp.Anonymous poster hash: 30a28...653

Jeg ville snakket med psykologen om dette allerede nå. Så slipper du å gruble på det. Men om erklæringene kommer før eller etter møtet har ikke så mye å si. Uansett vil mange saksbehandlere ha erklæringer, så de kan støtte avgjørelsene om AAP på dette, og ikke sitte med alt ansvaret selv, Men heller slike saksbehandlere enn dem som selv tror de har mer kompetanse enn spesialister og gjør vedtak ut fra sitt eget forgodtbefinnende.

Ut fra det jeg vet er at en psykolog (og andre spesialister) får godt betalt dersom NAV spesifikt ber om en erklæring fra dem (hadde ikke sagt dette til psykologen, bare sier det til deg nå, etter at jeg har skjønt litt av hvordan det fungerer). Derfor er det mange spesialister som vil vente til NAV ber om det, og ikke bare skrive en erklæring i forkant (men spør psykologen). Dvs at det kan hende du får beskjed om å gå på møtet. Da vil du trolig bli bedt om å skaffe dokumentasjon om at du fortsatt ikke har fått noen bedring av arbeidsevnen og at du har best nytte av å prioritere behandling (slik du beskriver at situasjonen din er). Det kommer litt an på saksbehandleren hvor forståelsesfulle og empatiske de er.

Men uansett om psykologen kan skrive en erklæring før eller etter møtet, så har det ikke så mye praktisk betydning. Så lenge NAV får dokumentasjon, pleier det å ordne seg (bortsett fra at de har en tendens til å "miste" erklæringer, så gi dem kun kopier og behold originalene selv og lagre dem i en egen mappe til senere). Jeg har måttet ettersende flere ganger.

Men for din del kan det jo være bra å være forberedt og ha med en attest, så det er jo ikke noe i veien for å spørre psykologen om dette. Selv om fastlegen din er i permisjon, så bør også vikaren kunne skrive en kort erklæring (evt før møtet).

For å få nytte av psykologbehandlingen, er det kjempeviktig å få orden på slike ting som NAV. Ellers vil jo det i seg selv være en så stor belastning at man faktisk blir verre, og det kan hindre bedring. Det konstante presset knakk nesten meg.. Og det er jo ikke i noens interesse.

Ble litt rotete, men håper du skjønte hva jeg prøvde å si. Håper du får bli litt fri fra presset om tiltak, og får rom til å bli bedre fra roten av, ikke bare overflaten.

Anonymous poster hash: 12747...0f2

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med psykologen om dette allerede nå. Så slipper du å gruble på det. Men om erklæringene kommer før eller etter møtet har ikke så mye å si. Uansett vil mange saksbehandlere ha erklæringer, så de kan støtte avgjørelsene om AAP på dette, og ikke sitte med alt ansvaret selv, Men heller slike saksbehandlere enn dem som selv tror de har mer kompetanse enn spesialister og gjør vedtak ut fra sitt eget forgodtbefinnende.

Ut fra det jeg vet er at en psykolog (og andre spesialister) får godt betalt dersom NAV spesifikt ber om en erklæring fra dem (hadde ikke sagt dette til psykologen, bare sier det til deg nå, etter at jeg har skjønt litt av hvordan det fungerer). Derfor er det mange spesialister som vil vente til NAV ber om det, og ikke bare skrive en erklæring i forkant (men spør psykologen). Dvs at det kan hende du får beskjed om å gå på møtet. Da vil du trolig bli bedt om å skaffe dokumentasjon om at du fortsatt ikke har fått noen bedring av arbeidsevnen og at du har best nytte av å prioritere behandling (slik du beskriver at situasjonen din er). Det kommer litt an på saksbehandleren hvor forståelsesfulle og empatiske de er.

Men uansett om psykologen kan skrive en erklæring før eller etter møtet, så har det ikke så mye praktisk betydning. Så lenge NAV får dokumentasjon, pleier det å ordne seg (bortsett fra at de har en tendens til å "miste" erklæringer, så gi dem kun kopier og behold originalene selv og lagre dem i en egen mappe til senere). Jeg har måttet ettersende flere ganger.

Men for din del kan det jo være bra å være forberedt og ha med en attest, så det er jo ikke noe i veien for å spørre psykologen om dette. Selv om fastlegen din er i permisjon, så bør også vikaren kunne skrive en kort erklæring (evt før møtet).

For å få nytte av psykologbehandlingen, er det kjempeviktig å få orden på slike ting som NAV. Ellers vil jo det i seg selv være en så stor belastning at man faktisk blir verre, og det kan hindre bedring. Det konstante presset knakk nesten meg.. Og det er jo ikke i noens interesse.

Ble litt rotete, men håper du skjønte hva jeg prøvde å si. Håper du får bli litt fri fra presset om tiltak, og får rom til å bli bedre fra roten av, ikke bare overflaten.

Anonymous poster hash: 12747...0f2

Tusen takk for så utfyllende svar, det ble satt pris på. Tusen tusen takk http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: 30a28...653