Kan jeg bli undertøysmodell?

[Annabel]

Ja, ser bedre ut hvis en undertøysmodell har en antydning til muskler. Vel og merke; ikke type fitnes, men trent.

Anonymous poster hash: 56839...c35

De færreste av Triumph-modellene har slik type kropp du beskriver. Du kan ikke begrunne hvorfor du mener at hun ikke kan bli modell med at kroppen hennes ikke er slik du mener undertøysmodeller bør se ut.

Når det er sagt mener jeg du bør prøve TS, hvis dette er noe du virkelig ønsker. Men konkurransen i bransjen er veldig stor, og det er ikke lett og lykkes. Men prøv, det skader ikke.

Endret 29. juni 2013 av AnnaBell93

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[FantasDick]

Men det er jo noe HELT annet enn undertøysmodell.

Anonymous poster hash: a463f...490

Ja, jeg er klar over det, poenget var at jeg har jobbet som modell (nei, ikke undertøy) selv om jeg er bare 164 cm, så det vil kanskje være muligheter i andre deler av bransjen også.

[AnonymBruker]

Synes du er nydelig jeg!! Hvorfor ikke oppsøke et modellbyrå? Hadde jeg vært halvparten så fin som deg, hadde jeg vært fornøyd. Følg dine drømmer

Anonymous poster hash: 20a53...a1d

[AnonymBruker]

Ja, jeg er klar over det, poenget var at jeg har jobbet som modell (nei, ikke undertøy) selv om jeg er bare 164 cm, så det vil kanskje være muligheter i andre deler av bransjen også.

Ja, jeg kan jo håpe. Men tror ikke jeg blir så utrolig lei meg om jeg ikke får heller, bare at jeg hadde syntes det hadde vært veldig morsomt om jeg fikk sjansen.

Synes du er nydelig jeg!! Hvorfor ikke oppsøke et modellbyrå? Hadde jeg vært halvparten så fin som deg, hadde jeg vært fornøyd. Følg dine drømmer

Anonymous poster hash: 20a53...a1d

Hehe, tusen hjertelig takk! Sånt varmer

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Altså.

Hvorvidt du passer som modell eller ikke, spiller i langt større grad på evnen din til å uttrykke deg kroppslig og å kjenne ditt eget utseende enn på hvordan du egentlig ser ut. Utseende og kropp kan manipuleres i det uendelige, og jeg snakker ikke utelukkende om photoshop her.

Det er umulig å si om du kan bli undertøysmodell ut ifra et dårlig bilde hvor du ikke gir av deg selv overhodet. Kroppen din er i bunn og grunn ganske irrelevant, så lenge den gjør seg på bilder og er i god fysisk stand. Husk at på bilder vil alt vises - skal du f.eks ligge, er du nødt til å fokusere på hver minste bit av kroppen din, ellers vil du se ut som et slakt noen har kastet fra seg. Uansett hvor pen du egentlig er.

Og det at du påstår du er sterk nok til å takle presset vitner om uvitenhet i mine øyne. Husk at den kritikken du kommer til å få, kommer til å gå løs på utseendet ditt og din kroppslige prestasjon. Avslagene også. Igjen: Ikke fordi kroppen din ikke er pen, men fordi du ikke vet hvordan du skal bruke den. Det, sammen med hele blottstillingsgreia og konseptet i seg selv, er krevende, for ikke å snakke om det fysiske. En sterk psyke er ikke nødvendigvis nok. Det at du spør her om du kan bli undertøysmodell og legger ut bilder som ikke er relatert til modellbransjen overhodet (dårlig kvalitet og kjip positur) vitner om et behov for bekreftelse, og om du tror du kommer til å få styrka selvbildet som modell, tar du grundig feil. Dette er ikke ment som kritikk mot deg, men en advarsel. Ikke bli modell fordi du skal bevise noe for deg selv eller andre, eller fordi du (kanskje ubevisst) søker bekreftelse. Du soler deg kanskje i glansen i femten minutter før virkeligheten slår inn og du sitter igjen med en bismak av prostitusjon og usikkerhet - og jeg snakker av erfaring, det er mang en "selvsikker" jente som har endt opp der. Spiseforstyrrelser og det er bare en liten del av gamet.

Å være modell, især de sidene hvor du blottstiller kroppen, innebærer at du kjenner ditt eget utseende godt og vet hvordan å fremstille den på en flatterende måte (og nei, det er ikke nok å trekke inn magen) - hele tiden. Øynene må være intense, musklene må strammes, du må hele tiden vite hvordan du ser ut fra fotografens perspektiv.

Igjen: Dette er ikke kritikk, men en virkelighetsorientering. Modellyrket er langt ifra så glamorøst som folk ser ut til å tro, og det er ikke noe å hoppe inn i fordi du tror du er selvsikker eller fordi uvitende venninner synes du er pen nok.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5

[AnonymBruker]

Du kan jo alltids prøve. Men det er bra at du ikke har så store forhåpninger, for det er nok små sjanser.

Jeg har en venninne som også ville ha deltidsjobb som modell. Hun er veldig vakker og ekstremt fotogen. Hun har lenge villet bli modell, men helst undertøysmodell, så hun har lært seg en god del ting som modeller må kunne. Som poseringer, ansiktsutrykk, riktig blikk osv. Hun tok også mange bilder med en veldig dyktig fotograf og har en bra portefølje.

Hun har også ganske lik kropp som deg. Bare strammere, bittelitt mer definert og store pupper. Hun er 1.65 høy. Hun har nå søkt lenge, på alt mulig, men hun er for lav til alt. Så hun kom ingen vei med modelldrømmen, og fikk en vanlig jobb isteden.

Anonymous poster hash: 54ad5...584

[katinkatinka]

TS, du har helt sikkert en flott kropp, men det du først og fremst bør tenke igjennom er om du orker en fantastisk kjip bransje.

I denne tråden har du allerede flere ganger vist antydninger til at du kanskje ikke er helt komfortabel med å bli kritisert for utseendet ditt. Dette er jo ekstremt forståelig, de aller fleste syntes ikke noe om at andre skal måle og kommentere hver milimeter av kroppen.

Jeg har selv jobbet i bransjen (dog ikke som undertøysmodell, kun klær og reklame) og selv om man kan tjene lettjente penger ville jeg ikke anbefale det for noen andre. Den eneste grunnen til at jeg holdt ut var at jeg sluttet å se på kroppen min som min egen, og begynte å behandle den som et produkt - slik som alle rundt meg gjorde.

I dag hadde jeg aldri orket å jobbe som modell, fordi jeg ville ikke kunne taklet all mulig kritikk av hver minste lille ting ved kropp og utseende. Dette er ikke fordi jeg har en svak psyke, men fordi bransjen er steintøff.

Tenk deg SVÆRT godt om. Hva er motivasjonen din f.eks? Hvis det er penger, så er det mye enklere å tjene mer penger i andre bransjer. Hvis det er oppmerksomhet - ja, du vil få oppmerksomhet, men det er bare gøy de første 6 månedene. Hvis det er bekreftelse - så kommer du til å oppleve det helt motsatte.

[AnonymBruker]

Altså.

Hvorvidt du passer som modell eller ikke, spiller i langt større grad på evnen din til å uttrykke deg kroppslig og å kjenne ditt eget utseende enn på hvordan du egentlig ser ut. Utseende og kropp kan manipuleres i det uendelige, og jeg snakker ikke utelukkende om photoshop her.

Det er umulig å si om du kan bli undertøysmodell ut ifra et dårlig bilde hvor du ikke gir av deg selv overhodet. Kroppen din er i bunn og grunn ganske irrelevant, så lenge den gjør seg på bilder og er i god fysisk stand. Husk at på bilder vil alt vises - skal du f.eks ligge, er du nødt til å fokusere på hver minste bit av kroppen din, ellers vil du se ut som et slakt noen har kastet fra seg. Uansett hvor pen du egentlig er.

Og det at du påstår du er sterk nok til å takle presset vitner om uvitenhet i mine øyne. Husk at den kritikken du kommer til å få, kommer til å gå løs på utseendet ditt og din kroppslige prestasjon. Avslagene også. Igjen: Ikke fordi kroppen din ikke er pen, men fordi du ikke vet hvordan du skal bruke den. Det, sammen med hele blottstillingsgreia og konseptet i seg selv, er krevende, for ikke å snakke om det fysiske. En sterk psyke er ikke nødvendigvis nok. Det at du spør her om du kan bli undertøysmodell og legger ut bilder som ikke er relatert til modellbransjen overhodet (dårlig kvalitet og kjip positur) vitner om et behov for bekreftelse, og om du tror du kommer til å få styrka selvbildet som modell, tar du grundig feil. Dette er ikke ment som kritikk mot deg, men en advarsel. Ikke bli modell fordi du skal bevise noe for deg selv eller andre, eller fordi du (kanskje ubevisst) søker bekreftelse. Du soler deg kanskje i glansen i femten minutter før virkeligheten slår inn og du sitter igjen med en bismak av prostitusjon og usikkerhet - og jeg snakker av erfaring, det er mang en "selvsikker" jente som har endt opp der. Spiseforstyrrelser og det er bare en liten del av gamet.

Å være modell, især de sidene hvor du blottstiller kroppen, innebærer at du kjenner ditt eget utseende godt og vet hvordan å fremstille den på en flatterende måte (og nei, det er ikke nok å trekke inn magen) - hele tiden. Øynene må være intense, musklene må strammes, du må hele tiden vite hvordan du ser ut fra fotografens perspektiv.

Igjen: Dette er ikke kritikk, men en virkelighetsorientering. Modellyrket er langt ifra så glamorøst som folk ser ut til å tro, og det er ikke noe å hoppe inn i fordi du tror du er selvsikker eller fordi uvitende venninner synes du er pen nok.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5

Jeg skjønner hva du mener.

Men jeg vil legge til det at jeg la ikke ut de bildene for bekreftelse, men fordi flere spurte om jeg kunne legge dem ut. Jeg har heller ikke sagt noe om selvtilliten min overhodet.

Jeg skjønner at du vil advare meg mot det, men hvor mye skader det egentlig å prøve? Om jeg ikke liker det så er det faktisk bare å slutte. Jeg synes i alle fall det er bedre at jeg tester det ut og ser om det er noe for meg enn at jeg angrer for at jeg ikke gjorde det vel?

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Modellbyråene lyver om høyden til modellene. Det er bare en myte at modellene er så ekstremt høye. I veldig mange tilfeller blir modellene listet som høyere enn de er, og en del modeller er bare rundt 174-175 cm høye. Likevel er du alt for kort dersom du bare er 160 cm. De eneste alternativene for deg enten å bli glamour- eller katalogmodell.

Anonymous poster hash: 7c0b9...13a

[AnonymBruker]

TS, du har helt sikkert en flott kropp, men det du først og fremst bør tenke igjennom er om du orker en fantastisk kjip bransje.

I denne tråden har du allerede flere ganger vist antydninger til at du kanskje ikke er helt komfortabel med å bli kritisert for utseendet ditt. Dette er jo ekstremt forståelig, de aller fleste syntes ikke noe om at andre skal måle og kommentere hver milimeter av kroppen.

Jeg har selv jobbet i bransjen (dog ikke som undertøysmodell, kun klær og reklame) og selv om man kan tjene lettjente penger ville jeg ikke anbefale det for noen andre. Den eneste grunnen til at jeg holdt ut var at jeg sluttet å se på kroppen min som min egen, og begynte å behandle den som et produkt - slik som alle rundt meg gjorde.

I dag hadde jeg aldri orket å jobbe som modell, fordi jeg ville ikke kunne taklet all mulig kritikk av hver minste lille ting ved kropp og utseende. Dette er ikke fordi jeg har en svak psyke, men fordi bransjen er steintøff.

Tenk deg SVÆRT godt om. Hva er motivasjonen din f.eks? Hvis det er penger, så er det mye enklere å tjene mer penger i andre bransjer. Hvis det er oppmerksomhet - ja, du vil få oppmerksomhet, men det er bare gøy de første 6 månedene. Hvis det er bekreftelse - så kommer du til å oppleve det helt motsatte.

Takk for svar. Jeg vet selv at denne bransjen er utrolig hard, og det føler jeg vel at jeg har uttrykt?

Jeg kan ikke se at jeg har reagert dårlig på kritikk heller. Det var en bruker som sa at hun synes jeg hadde for lite muskler, og da linket jeg til en side som viste at undertøysmodeller faktisk ikke trener utrolig mye styrke og har sixpack.

Min motivasjon er verken penger, oppmerksomhet eller bekreftelse. Penger får jeg nok av, og jeg trenger strengt tatt ikke noe mer oppmerksomhet heller, og bekreftelse trenger jeg heller ikke for jeg vet jo at kroppen min ikke er stygg heller.

Min motivasjon er at jeg har lyst å prøve fordi det virker spennende. Jeg vil prøve å se om det er noe for meg eller ikke.

Som sagt så har jeg absolutt ikke tenkt å satse på noen modellkariere heller, og jeg kan ikke si jeg sitter her med så store forhåpninger at det gjør noe heller, så tror nok ikke jeg blir så utrolig knust om jeg får beskjed om at jeg ikke er bra nok for modellbransjen, for jeg vet allerede at jeg er bra nok som jeg er til å jobbe med alt annet. Om jeg ikke har kroppen til å være modell, så har jeg heldigvis en hjerne jeg kan bruke til å få andre jobber der utseendet ikke har noe å si.

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Modellbyråene lyver om høyden til modellene. Det er bare en myte at modellene er så ekstremt høye. I veldig mange tilfeller blir modellene listet som høyere enn de er, og en del modeller er bare rundt 174-175 cm høye. Likevel er du alt for kort dersom du bare er 160 cm. De eneste alternativene for deg enten å bli glamour- eller katalogmodell.

Anonymous poster hash: 7c0b9...13a

Ah, men katalogmodell kan jo være midt i blinken for meg det

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Kan forsåvidt vise et bilde forfra også da.

Jeg prøver å anonymisere det så godt jeg kan og sensurere litt da, men dere ser i alle fall det dere trenger å se

Antar det er vanskelig å kjenne meg igjen nå ihvertfall.

http://postimg.org/image/4bo0j7us3/

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

Vi må jo få se godsakene også om vi skal kunne vurdere seriøst om du er et bra modellemne

Du har ei deilig rumpe iallefall

Anonymous poster hash: 29b19...0d9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener.

Men jeg vil legge til det at jeg la ikke ut de bildene for bekreftelse, men fordi flere spurte om jeg kunne legge dem ut. Jeg har heller ikke sagt noe om selvtilliten min overhodet.

Jeg skjønner at du vil advare meg mot det, men hvor mye skader det egentlig å prøve? Om jeg ikke liker det så er det faktisk bare å slutte. Jeg synes i alle fall det er bedre at jeg tester det ut og ser om det er noe for meg enn at jeg angrer for at jeg ikke gjorde det vel?

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

Når de spurte om bilder i henhold til å kunne svare på om du har modellpotensiale eller ikke burde du legge ut bilder du ville vist en eventuell arbeidsgiver. Du skal ikke vise frem kroppen din som den er, du skal fremstille den som et produkt - for det er nettopp det du gjør den til.

Det er ingenting galt med modellbransjen og jeg synes den har et ufortjent dårlig rykte. Men den er ikke for alle, det er sikkert, og det er heller ingenting galt med dem som ikke passer inn i den.

Forøvrig er det svært stor forskjell på en seriøs modellkarriere og det du eventuelt kan klare å karre til deg i begynnelsen (noe som kan være vanskelig mtp at miljøet i Norge er lite og at du er lav og uerfaren) så det kan bli vanskelig å bare titte innom for å se om det er noe for deg.

Jeg anbefaler heller ikke å gå den veien fordi du "bare vil prøve". Det går sjeldent bra ut ifra mine egne observasjoner. Husk at det ikke handler om deg som individ eller kroppen DIN. Det handler om en kropp og du er nødt å tenke på det som i dag fremstilles som noe hellig, vakkert og personlig, som et produkt du skal selge. Du skal ikke vise frem din indre skjønnhet, du skal bare selge det arbeidsgiver vil ha solgt. Det er en kinkig balansegang.

Men for all del, det er ditt valg. Om du er seriøs, anbefaler jeg å finne et stort speil hvor du ser hele (eller så mye som mulig) av kroppen din i et godt lys. Still deg foran det, innta tankegangen om at kroppen din bare er en kropp/et produkt som du skal analysere, kritisere og forbedre fremstillingsmessig, og øv på posisjoner og uttrykk. Stram musklene, bli kjent med kroppen din, følg med på hvor lyset faller, hvordan den ene muskelen påvirker helhetsinntrykket, lær deg hvordan alt henger sammen i et kunstnerisk samspill. Når du føler du har tankesettet inne, kan du booke en time hos en god fotograf (ikke venninna di!!!) i studio og forsøke der. Be fotografen om å komme med konstruktiv kritikk, gjerne samtal med ham/henne på forhånd for å finne ut hvilket tema dere skal ha, hvordan bildene skal se ut og slik. Ta til deg de rådene han eller hun kommer med, det er gull verdt!! Jobb så ut ifra det og bygg deg opp en portfolio, men ha hele tiden i hodet at modellbransjen er veldig mye mer enn det og at du ikke nødvendigvis merker alt når det kommer - før du vet ordet av det er du surret inne.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5

[AnonymBruker]

Når de spurte om bilder i henhold til å kunne svare på om du har modellpotensiale eller ikke burde du legge ut bilder du ville vist en eventuell arbeidsgiver. Du skal ikke vise frem kroppen din som den er, du skal fremstille den som et produkt - for det er nettopp det du gjør den til.

Det er ingenting galt med modellbransjen og jeg synes den har et ufortjent dårlig rykte. Men den er ikke for alle, det er sikkert, og det er heller ingenting galt med dem som ikke passer inn i den.

Forøvrig er det svært stor forskjell på en seriøs modellkarriere og det du eventuelt kan klare å karre til deg i begynnelsen (noe som kan være vanskelig mtp at miljøet i Norge er lite og at du er lav og uerfaren) så det kan bli vanskelig å bare titte innom for å se om det er noe for deg.

Jeg anbefaler heller ikke å gå den veien fordi du "bare vil prøve". Det går sjeldent bra ut ifra mine egne observasjoner. Husk at det ikke handler om deg som individ eller kroppen DIN. Det handler om en kropp og du er nødt å tenke på det som i dag fremstilles som noe hellig, vakkert og personlig, som et produkt du skal selge. Du skal ikke vise frem din indre skjønnhet, du skal bare selge det arbeidsgiver vil ha solgt. Det er en kinkig balansegang.

Men for all del, det er ditt valg. Om du er seriøs, anbefaler jeg å finne et stort speil hvor du ser hele (eller så mye som mulig) av kroppen din i et godt lys. Still deg foran det, innta tankegangen om at kroppen din bare er en kropp/et produkt som du skal analysere, kritisere og forbedre fremstillingsmessig, og øv på posisjoner og uttrykk. Stram musklene, bli kjent med kroppen din, følg med på hvor lyset faller, hvordan den ene muskelen påvirker helhetsinntrykket, lær deg hvordan alt henger sammen i et kunstnerisk samspill. Når du føler du har tankesettet inne, kan du booke en time hos en god fotograf (ikke venninna di!!!) i studio og forsøke der. Be fotografen om å komme med konstruktiv kritikk, gjerne samtal med ham/henne på forhånd for å finne ut hvilket tema dere skal ha, hvordan bildene skal se ut og slik. Ta til deg de rådene han eller hun kommer med, det er gull verdt!! Jobb så ut ifra det og bygg deg opp en portfolio, men ha hele tiden i hodet at modellbransjen er veldig mye mer enn det og at du ikke nødvendigvis merker alt når det kommer - før du vet ordet av det er du surret inne.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5

Tusen takk

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener.

Men jeg vil legge til det at jeg la ikke ut de bildene for bekreftelse, men fordi flere spurte om jeg kunne legge dem ut. Jeg har heller ikke sagt noe om selvtilliten min overhodet.

Jeg skjønner at du vil advare meg mot det, men hvor mye skader det egentlig å prøve? Om jeg ikke liker det så er det faktisk bare å slutte. Jeg synes i alle fall det er bedre at jeg tester det ut og ser om det er noe for meg enn at jeg angrer for at jeg ikke gjorde det vel?

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

Vel, dersom du IKKE har en solid porsjon selvtillit(da mener jeg ikke at du selv synes du er dødspen, men at du har grunnleggende tro på deg selv som menneske) så må du hvertfall ikke forsøke eller tenke på modellbransjen.

Om du vet at du takler stå i undertøy foran flere mennesker som potensielt sier til deg eksempelvis(jeg har ikke sett bilder av deg, og ville aldri sagt noe slikt selv - men vet det kan bli sagt, så det er tilfeldig eksempler):

"Du har for tykke lår, brystene dine kunne gjerne vært større/annerledes, du trenger gå ned X antall kilo, du har for slapp mage, du har ikke fin nok hud, du trenger å ta ansiktsbehandlinger, du er rett og slett ikke modellmateriale - du har for høy vekt" etc.

- om du tåler dette uten å kjenne et dypt stikk av en vond følelse, så er det ikke skadelig. Men de færreste takler det, som er grunnen til at mange modeller tross alt kaster opp hver eneste dag og bruker avføringsmiddel/spiser bomull for å holde seg mette, røyker masse for å lure apetitten osv.

Undertøysmodeller skal i tillegg ha en spesiell kroppsform(feminin, ikke bare tynn nok) - så jeg tror ikke du helt har tenkt på presset du kan møte.

Du er iallefall ikke klar om du ikke setter deg ned og tenker virkelig gjennom "worst case scenario".

Anonymous poster hash: a463f...490

[AnonymBruker]

Vel, dersom du IKKE har en solid porsjon selvtillit(da mener jeg ikke at du selv synes du er dødspen, men at du har grunnleggende tro på deg selv som menneske) så må du hvertfall ikke forsøke eller tenke på modellbransjen.

Om du vet at du takler stå i undertøy foran flere mennesker som potensielt sier til deg eksempelvis(jeg har ikke sett bilder av deg, og ville aldri sagt noe slikt selv - men vet det kan bli sagt, så det er tilfeldig eksempler):

"Du har for tykke lår, brystene dine kunne gjerne vært større/annerledes, du trenger gå ned X antall kilo, du har for slapp mage, du har ikke fin nok hud, du trenger å ta ansiktsbehandlinger, du er rett og slett ikke modellmateriale - du har for høy vekt" etc.

- om du tåler dette uten å kjenne et dypt stikk av en vond følelse, så er det ikke skadelig. Men de færreste takler det, som er grunnen til at mange modeller tross alt kaster opp hver eneste dag og bruker avføringsmiddel/spiser bomull for å holde seg mette, røyker masse for å lure apetitten osv.

Undertøysmodeller skal i tillegg ha en spesiell kroppsform(feminin, ikke bare tynn nok) - så jeg tror ikke du helt har tenkt på presset du kan møte.

Du er iallefall ikke klar om du ikke setter deg ned og tenker virkelig gjennom "worst case scenario".

Anonymous poster hash: a463f...490

Takk Jeg har jo sett en god del på sånne modell-program, så jeg veit jo at de får sånne kommentarer.

Jeg har selvtillit og jeg tror på meg selv, og jeg sa i åpningsinnlegget at jeg synes jeg har en pen kropp, og jeg antar at en person uten selvtillit ikke ville sagt det

Jeg vet at man må forberede seg på det verste om man skal inn i modellbransjen

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

[AnonymBruker]

Et tips til deg, TS, og alle andre som overhodet tenker på modellyrket, er å holde absolutt alt på en god armlengdes avstand. Både forholdet ditt til kroppen din, til mat, til trening, til ditt indre, til kunsten og til kritikken som medfølger. Du skal ikke forsvare deg selv når dritt kommer din vei. Du skal derimot beholde roen, IKKE TA DET PERSONLIG og forholde deg rasjonell til det. Du må kunne sile ut den konstruktive kritikken fra surt oppgulp, men ingen av delene skal du ta deg nær av. Jeg har sett mang en modell som ryker uklar med folk fordi hun går i forsvarmodus når hun får kritikk, og som på død og liv skal begynne å bortforklare seg og diskutere og alt mulig.

Modellyrket er ikke for forfengelige mennesker. Det er ikke for folk som tenker mye på seg selv og sitt utseende - iallfall ikke slik de fleste gjør i dag. Det er mange som tror en god selvtillit er nok, men det er det ikke. Du må kunne tre ut av ditt eget liv og forholde deg rasjonell og holde alt på en armlengdes avstand fra kjernen i deg selv. Det er jævelsk vanskelig, men om du først greier det, er du på rett vei.

Du skal kunne snakke skikkelig med folk om din egen kropp som et produkt. Du må kunne forholde deg konstruktivt til det. Når de sier at posituren din var jævlig og ikke tok seg ut på kameraet, hjelper det ikke at "jammen jeg synes det så fint ut!" eller "jeg driter i hva dere sier, jeg har troa på meg sjæl!" I dag læres vi, paradoksalt nok egentlig, opp til å tenke på oss selv som nærmest gudelignende vesner, vi opphøyer oss selv så til de grader. Selvsagt skal dette reflekteres i kunsten, men du må klare å balansere det med produkt-tankegangen.

Og jeg kan snakke om dette i evigheter uten at det kommer til å hjelpe. Enten har man det, eller så har man det ikke. Å puste dypt og påminne seg selv om å tenke slik er ikke nok! Det må sitte inne. Man må kunne skille klinten fra hveten automatisk. Det er greit å grine seg selv i søvn en gang eller fem - men det er derimot ikke greit å "bite det i seg". Om du skjønner hva jeg mener? Du skal ikke ha behov for å bite noe i deg i utgangspunktet! Ikke gå i forsvarsposisjon. Ikke fortell deg selv at du skal tenke rasjonelt - bare gjør det. Klarer du det ikke, har du fint lite i modellbransjen å gjøre. Men det er likevel greit å grine over presset eller å utlyse skuddbilde på eget selvbilde en gang i blant - bare ikke gjør det personlig.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5

[AnonymBruker]

Takk Jeg har jo sett en god del på sånne modell-program, så jeg veit jo at de får sånne kommentarer.

Jeg har selvtillit og jeg tror på meg selv, og jeg sa i åpningsinnlegget at jeg synes jeg har en pen kropp, og jeg antar at en person uten selvtillit ikke ville sagt det

Jeg vet at man må forberede seg på det verste om man skal inn i modellbransjen

-TS

Anonymous poster hash: ae635...ba2

Som jeg sa, selvtillit handler ikke om å synes en har pen kropp eller pent ansikt - det er verdt ingenting og går i tusen knas på to sekund, modellbransje eller ikke. Pen kropp er ikke verdt noe, derfor stikker ikke den selvtilliten særlig dypt.

Men - du virker jo som om du har virkelig lyst til å prøve, så da må du jo bare gjøre det. Bare forbered deg på skuffelse, og ha en plan for hvordan du skal takle det. Det burde man gjøre uansett potensial.

Men, det kan være hardt for deg å først skulle ha et stort kroppspress, og så begynne snart på høyere utdannelse hvor presset for prestasjoner er enormt. Da har du plutselig dobbelt opp - og det er ikke så lett når du allerede har oddsene(høyden) mot deg.

Men du er ganske bestemt på dette, så da kan jo ingen her endre meningen din uansett på godt eller vondt

Anonymous poster hash: a463f...490

[AnonymBruker]

Modell-programmer gjenspeiler forøvrig fint lite hvordna det er i virkeligheten. For det første er de på et veldig høyt nivå, og de gjemmer dessuten bort ekstremt mye av dritten. Kommentarene de får der er barnemat i forhold til det presset som egentlig er, selv på et mye lavere nivå.

Anonymous poster hash: 0b408...ef5