Gruer meg til barnehagestart

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 4 Mnd. Har allerede startet å grue meg til hun blir ett år og permisjonen vår er over.. Jeg vil ikke ha henne i barnehagen så tidlig! Det føles så feil. Føler at dette forventes fra alle hold. Mamma f.eks "ja, sånn er det! De har så godt av det, ikke noe problem.." selv var hun hjemme med meg og broren min i tilsammen 6 år...

Jeg vil ikke høre fra en ansatt i barnehagen at "idag gikk hun" Vil se det først selv! Jeg vil hvertfall vente til hun er 2 år. Er det noen som har gått hjemme så lenge? Hvordan går/gikk det økonomisk?

Anonymous poster hash: b05f0...463

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Arbeider selv med barn og er gravid. For meg blir det uaktuelt å sende barnet mitt i barnehagen når han bare er ett år. Mange 1-åringer er ikke modne nok til barnehage så tidlig, mange er stresset og urolige. Har selv sett dette i praksis, og jeg tror ikke det er særlig heldig for dem før de nærmer seg 2. Det er så stor forskjell på 1 og 2 år! Jeg holder min hjemme, så får vi heller være ekstra økonomiske denne tiden. Skal sies at jeg bor i Oslo, og mange av barnehagene her er altfor store og institusjonaliserte (mener jeg). Barn og familie før karriere. Vet imidlertid at det er mange argumenter for og mot, og jeg kan forstå mange av dem, blant annet i forhold til sosialisering med andre barn. Det du kan gjøre er jo å arbeide deltid slik at det blir færre og kortere dager

Anonymous poster hash: 1833a...5ac

[Gjest WendyClear]

Jeg skjønner deg veldig godt. Arbeider selv med barn og er gravid. For meg blir det uaktuelt å sende barnet mitt i barnehagen når han bare er ett år. Mange 1-åringer er ikke modne nok til barnehage så tidlig, mange er stresset og urolige. Har selv sett dette i praksis, og jeg tror ikke det er særlig heldig for dem før de nærmer seg 2. Det er så stor forskjell på 1 og 2 år! Jeg holder min hjemme, så får vi heller være ekstra økonomiske denne tiden. Skal sies at jeg bor i Oslo, og mange av barnehagene her er altfor store og institusjonaliserte (mener jeg). Barn og familie før karriere. Vet imidlertid at det er mange argumenter for og mot, og jeg kan forstå mange av dem, blant annet i forhold til sosialisering med andre barn. Det du kan gjøre er jo å arbeide deltid slik at det blir færre og kortere dager

Anonymous poster hash: 1833a...5ac

Når det kommer til sosialisering med andre barn har du vel sett i praksis at barn under 2 år i svært liten grad samhandler med jevnaldrede. Lekingen foregår ved siden av hverandre framfor med hverandre. Før barnet har utviklet de sosiale egenskapene som kreves for å "gi og ta" i en dialog så henvender det seg til voksne (og da gjerne sine primære omsorgsgivere) fordi disse er tryggest og kan tilfredstille barnets behov.

[AnonymBruker]

Når det kommer til sosialisering med andre barn har du vel sett i praksis at barn under 2 år i svært liten grad samhandler med jevnaldrede. Lekingen foregår ved siden av hverandre framfor med hverandre. Før barnet har utviklet de sosiale egenskapene som kreves for å "gi og ta" i en dialog så henvender det seg til voksne (og da gjerne sine primære omsorgsgivere) fordi disse er tryggest og kan tilfredstille barnets behov.

Jeg er veldig enig i det du skriver, derfor velger jeg også å utsette barnehagestart. Behovet er ikke så stort for dem som for eldre barn. Likevel er det jo viktig også i denne alderen at de får møte andre barn, og ikke bare være hjemme. Nå for tiden er jo nesten alle 1-åringer i barnehage, det er litt synd

Anonymous poster hash: 1833a...5ac

[Niennas]

Min datter begynner nå i august i barnehagen, nesten 20 måneder gammel. Jeg følte slik som deg at hun var for liten for å begynne i barnehagen når hun var ett år. to-tre måneder senere var jeg faktisk av en annen oppfatning. Etter hun begynte å gå, så ble tørsten hennes etter å oppdage verden mye større, og jeg så også hvor mye hun gledet seg over å leke med andre barn (selv om de lekte mest ved siden av hverandre).

Noe jeg har sett på som et lite problem er at de fleste jeg kjenner med barn på nogenlunde samme alder faktisk har barnehageplass, og derfor tilbringes mesteparten av dagene alene.

For en ting må du huske på: Mange mødre, selv om de elsket ungen sin, blir lei av å gå hjemme så lenge. De siste tre månedene av min permisjon (jeg gikk ut i jobb da hun var året, jobbet turnus, og fikk mye hjelp til barnevakt fra besteforeldre, i tillegg til at mannen min ikke jobbet hver dag) var jeg så brakkesyk at det var fælt. Det ER kjipt når folk forteller deg om sin dag, eller hva de har gjort siden sist, og det eneste du kan fortelle om er hvordan bæsjen til babyen har forandret seg, at den nå spiser fiskegrateng på matglass, og at den ler hver gang mikroen plinger. Å gå hjemme to år med et barn er slitsomt for mor også, og min personlige mening er at barnet har godt av å komme i barnehage før det. Ikke nødvendigvis som ettåring, og ikke nødvendigvis med 100% plass.

Kan det være en idè at barnet starter i barnehage når den f.eks. er 15-16 måneder, og heller korte dager? Jeg tror det kan være godt både for deg og barnet.

[AnonymBruker]

Det e vel for tidlig å grue seg til.

Dette er tydeligvis ditt første barn, du har såvidt kommet deg over barselperioden.

Det kan hende du endrer syn på dette ila året.

Mange har behov for å komme seg ut i arbeidslivet igjen.

Anonymous poster hash: 9f2bf...e6a

[Tolly]

Det e vel for tidlig å grue seg til.

Dette er tydeligvis ditt første barn, du har såvidt kommet deg over barselperioden.

Det kan hende du endrer syn på dette ila året.

Mange har behov for å komme seg ut i arbeidslivet igjen.

Anonymous poster hash: 9f2bf...e6a

Og mange føler ikke behov for å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Noen velger deltid eller løser det på andre måter.

Det er blitt regelen at alle mødre skal bli så lei på slutten og tørster etter å komme tilbake til jobb. Men det MÅ ikke være slik. For noen passer det bedre å være mye sammen med barna. Det kan bli et mål i seg selv å gi på hjemmebane det man ellers ville ytt på jobb.

Det er dessuten en feiloppfatning at de som er hjemmesrbeidende går og vasser i barna hele dagen. Men de fleste finner selv en ordning som fungerer hvis de ønsker det.

Noen ønsker å jobbe masse, noen mindre og noen jobber hjemme. Det får være opp til enhver og finne ut av det, på den måten dyrker man også en form for mangfold.

[AnonymBruker]

Og mange føler ikke behov for å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Noen velger deltid eller løser det på andre måter.

Det er blitt regelen at alle mødre skal bli så lei på slutten og tørster etter å komme tilbake til jobb. Men det MÅ ikke være slik. For noen passer det bedre å være mye sammen med barna. Det kan bli et mål i seg selv å gi på hjemmebane det man ellers ville ytt på jobb.

Det er dessuten en feiloppfatning at de som er hjemmesrbeidende går og vasser i barna hele dagen. Men de fleste finner selv en ordning som fungerer hvis de ønsker det.

Noen ønsker å jobbe masse, noen mindre og noen jobber hjemme. Det får være opp til enhver og finne ut av det, på den måten dyrker man også en form for mangfold.

Jeg er enig i mye av det du skriver.

Likevel synes jeg det er for tidlig å vite hvordan det stiller seg om et halvt år.

En 4 mnd baby er ikke utg.pkt lenger når perm nærmer seg slutten.

Man vet ikke annet enn hvordan man føler det her og nå, og man kan endre seg. Ikke vits å bruke tid på å grue seg.

Anonymous poster hash: 9f2bf...e6a

[Gjest WendyClear]

Det dreier seg jo ikke bare om moren, og hvorvidt hun vil jobbe eller ei. For barnets del er det mye å tjene på å dytte barnehagestarten lengst mulig. Det er fortsatt relativt nytt med så små barn i barnehager, men studie etter studie viser det samme; barnet opplever mye stress som ikke er bra for dets fysiske og psykiske helse. Vi kan også tenke oss at stresset kan påvirke barnets kognitive utvikling, men dette har jeg ikke empiri som støtter per nå. Jeg forstår godt at mange må ut i jobb av økonomiske årsaker, men jeg kan ikke si at jeg støtter å sende barnet i barnehagen så tidlig fordi at man opplever brakkesyke.

Ahnert, L. (2005). Caregiver behaviors as related to infant cortisol activity at child care entry. Journal of Psychophysiology, 19, 106.

Ahnert, L., Gunnar, M., Lamb, M. E., & Barthel, M. (2004). Transition to child care: Associations of infant-mother attachment, infant negative emotion and cortisol elevations. Child Development, 75, 639–650.

Belsky J, Vandell DL, Burchinal M, Clarke-Stewart KA, McCartney K, Owen MT. Are there long-term effects of early child care? Child Dev 2007 Mar;78(2):681-701.

Pluess M, Belsky J. Differential susceptibility to rearing experience: the case of childcare. J Child Psychol Psychiatry 2007 Apr;50(4):396-404.

Gunnar MR, Donzella B. Social regulation of the cortisol levels in early human development. Psychoneuroendocrinology 2002 Jan;27(1-2):199-220.

Caldji C, Diorio J, Meaney MJ. Variations in maternal care in infancy regulate the development of stress reactivity. Biol Psychiatry 2000 Dec 15;48(12):1164-74.

[Gjest RockOn]

Jeg har en ettåring som skal i barnehage om 1 1/2 måned. Jeg gruer meg som bare det...

Jeg har fått permisjon i noe av stillingen min, og besteforeldre skal stille opp for å gjøre noen dager kortere. For pappa'n jobber stort sett 7-16, men har 30-45 min kjøring til og fra jobb. Og gjerne så ender han opp i kø og er ikke hjemme før 1-1/2 time, og da er barnehagen stengt.

"Heldigvis" jobber jeg turnus og barnet får da i hvertfall 1-2 dager fri i uken.

Men så er det mange som mener at skal man først sende barnet i barnehagen så bør det være der nok til at det blir trygt.

Og det er jo klart et poeng.

Jeg har gått ned det jeg kan i stilling, og jeg har ordnet på alle mulig vis jeg klarer, men barnet må i barnehage.

Men det jeg ser nå er at min ettåring er veldig glad i andre barn (han har lekt mye med andre barn) og synes det er veldig stas da det er barn i nærheten. Så selv om de i utgangspunktet ikke leker sammen med andre barn, så kan de trives godt med andre barn.

Og i tillegg så er det ofte sånn at 1 åringer begynner i barnehage, og de som sa er hjemme blir kanskje ikke så sosiale lenger som de var, for de fleste andre er i jobb og barnehage. Jeg kjenner ingen som skal være hjemme med sin ettåring, så jeg tror det hadde blitt mye bare oss to, og jeg tror han kjeder seg litt da.

Men vi skal ha en to-tre uker med innkjøring, og korte dager de første månedene.

Og TS, en baby på 4 måneder og ett år er ikke sammenlignbart. Jeg forstår at du tenker på dette, men ting har forandre seg mye innen da. Selv om det godt kan hende du kvier deg da også.

[Rotemor]

Jeg har en ettåring som skal i barnehage om 1 1/2 måned. Jeg gruer meg som bare det...

Jeg har fått permisjon i noe av stillingen min, og besteforeldre skal stille opp for å gjøre noen dager kortere. For pappa'n jobber stort sett 7-16, men har 30-45 min kjøring til og fra jobb. Og gjerne så ender han opp i kø og er ikke hjemme før 1-1/2 time, og da er barnehagen stengt.

"Heldigvis" jobber jeg turnus og barnet får da i hvertfall 1-2 dager fri i uken.

Men så er det mange som mener at skal man først sende barnet i barnehagen så bør det være der nok til at det blir trygt.

Og det er jo klart et poeng.

Jeg har gått ned det jeg kan i stilling, og jeg har ordnet på alle mulig vis jeg klarer, men barnet må i barnehage.

Men det jeg ser nå er at min ettåring er veldig glad i andre barn (han har lekt mye med andre barn) og synes det er veldig stas da det er barn i nærheten. Så selv om de i utgangspunktet ikke leker sammen med andre barn, så kan de trives godt med andre barn.

Og i tillegg så er det ofte sånn at 1 åringer begynner i barnehage, og de som sa er hjemme blir kanskje ikke så sosiale lenger som de var, for de fleste andre er i jobb og barnehage. Jeg kjenner ingen som skal være hjemme med sin ettåring, så jeg tror det hadde blitt mye bare oss to, og jeg tror han kjeder seg litt da.

Men vi skal ha en to-tre uker med innkjøring, og korte dager de første månedene.

Og TS, en baby på 4 måneder og ett år er ikke sammenlignbart. Jeg forstår at du tenker på dette, men ting har forandre seg mye innen da. Selv om det godt kan hende du kvier deg da også.

Du må huske ar barnehage tilfører barnet ditt masse godt !

Alle mine barn har elsket barnehagen. Det er deres første "private" arena uten foreldrene. Jeg føler overhodet ikke at jeg har gått glipp av noe ved å ha barna der. Tvert imot.

[Tolly]

Du må huske ar barnehage tilfører barnet ditt masse godt !

Alle mine barn har elsket barnehagen. Det er deres første "private" arena uten foreldrene. Jeg føler overhodet ikke at jeg har gått glipp av noe ved å ha barna der. Tvert imot.

Og slik har _du_ det. Er egentlig lei av dette temaet, og skal ikke begi meg ut på hva som er best for barnet. Noen barn vil ha det bedre i bhg enn hjemme og motsatt. Men man kan ikke kategorisk hevde at ALLE barn har det bedre i bhg og at ALLE mødre skal synes det. Med en mamma som er motivert, liker, har rom for og har lyst til å være husmor kan barna få en vel så bra tilværelse hjemme. For mange kan det være en god løsning.

Mi blir hjemme til 20 mnd og det er jeg glad for. De ekstra månedene hjemme unner jeg både barnet og meg.

Når baby er fire mnd gammel kan det ikke sammenliknes med slik hun er nå. Men jeg kjenner igjen tankene og tror det er helt naturlig og føle slik du gjør, ts. Du har et beskyttelsesinstingt ovenfor ditt barn:)

Ikke bruk tiden på å grue deg, det er å kaste bort verdifull tid.

[Gjest Magdalene]

.

Det kan hende du endrer syn på dette ila året.

Mange har behov for å komme seg ut i arbeidslivet igjen.

Anonymous poster hash: 9f2bf...e6a

Jeg gleder meg stort til å komme tilbake i jobb, men alikevel velger jeg å gå hjemme til minsten blir to. Ikke for MIN del, men med tanke på han.

[Rotemor]

Og slik har _du_ det. Er egentlig lei av dette temaet, og skal ikke begi meg ut på hva som er best for barnet. Noen barn vil ha det bedre i bhg enn hjemme og motsatt. Men man kan ikke kategorisk hevde at ALLE barn har det bedre i bhg og at ALLE mødre skal synes det. Med en mamma som er motivert, liker, har rom for og har lyst til å være husmor kan barna få en vel så bra tilværelse hjemme. For mange kan det være en god løsning.

Mi blir hjemme til 20 mnd og det er jeg glad for. De ekstra månedene hjemme unner jeg både barnet og meg.

Når baby er fire mnd gammel kan det ikke sammenliknes med slik hun er nå. Men jeg kjenner igjen tankene og tror det er helt naturlig og føle slik du gjør, ts. Du har et beskyttelsesinstingt ovenfor ditt barn:)

Ikke bruk tiden på å grue deg, det er å kaste bort verdifull tid.

Merkelig hvordan du tar det jeg har skrevet ut av kontekst, kritiserer det, for så å si deg enig i innlegget....du skriver at jeg er kategorisk når jeg bruker meg selv som eksempel. Det faller på sin egen urimelighet. Det er ikke antydning i mitt innlegg- som var direkte svar på en annen en TS- til at det skal være gjeldende for alle. Tilskriver har jo ingen erfaring med barnehage og kan da ha godt av å høre om det gode ved det.

[Gjest RockOn]

Merkelig hvordan du tar det jeg har skrevet ut av kontekst, kritiserer det, for så å si deg enig i innlegget....du skriver at jeg er kategorisk når jeg bruker meg selv som eksempel. Det faller på sin egen urimelighet. Det er ikke antydning i mitt innlegg- som var direkte svar på en annen en TS- til at det skal være gjeldende for alle. Tilskriver har jo ingen erfaring med barnehage og kan da ha godt av å høre om det gode ved det.

Ja, og det er godt å høre om noen med positive erfaringer også. Hører så mye negativt om det.

Takk

[funfacts]

Jenta her skal ikke i barnehagen før hun er 2,5 år, av samme grunn som deg. Synes hun er alt for liten til å måtte gå i en barnehage hele dagen.
Mannen jobber mandag-fredag på dagtid, og jeg jobber kveldstid og helger. Det er selvfølgelig kjedelig at det er dager vi ikke ser hverandre, men denne korte stundene og de gangene det skjer så går det helt fint. Jobber ikke fulle uker

[Missy1]

Jeg tenkte som deg når sønnen min var baby. Planen min var å være hjemme med han til han var 2år gammel.

Men så ble han større og veldig aktiv, han begynte å kreve mer og det tæret på meg.

Han begynte i bhg når han var rundt 1år gammel og jeg er veldig glad for det. Han begynte i en familiebarnehage med kun 8barn (0-3år). På hjemmebane kjente jeg mye på at sønnen min virket annerledes enn andre barn, men jeg hørte ikke noe fra f.eks bhg så jeg tenkte at det bare var meg. Etter at han hadde gått 3/4 av barnehageåret så fikk jeg høre på foreldremøte at de var bekymret for min sønns utvikling.

Jeg satte himmel og jord i bevegelse og etter å ha kjempet meg igjennom systemet i 6mnd fikk vi "dommen", sønnen min fikk diagnosen barneautisme.

Den dag idag tenker jeg "hva om jeg ikke hadde hatt han i bhg fra han var 1år". Da ville vi ikke visst om dette så tidlig. Det er ingen medisiner mot autisme, man må trene opp alle ferdigheter og desto tidligere man starter treningen, desto bedre er fremtidsutsiktene.

Ikke det at det er noe galt med ditt barn, men det jeg vil frem til er at du må kjenne på dette selv. Det er ikke noe iveien for å ha barnet i barnehagen fra ettårs alder og det er menneskelig å kjenne på at det er slitsomt å gå hjemme veldig lenge. Man behøver jo ikke nødvendigvis å ha 100% plass.

Søstera mi har barn som er noen mnd yngre enn min sønn og jeg merker godt på hennes barn at hu kunne hatt godt av å starte i barnehage. De har fått barnehageplass fra høsten og da er barnet snart 3år. Ser at barnet sliter veldig med å forholde seg til andre barn, dele leker osv og hadde barnet vært i bhg hadde dette blitt lært. Så om du skal ha barnet hjemme lenge så må du huske å lære barnet disse tingene, prøv å dra i åpen barnehage og oppsøke andre som er hjemme med barn. Kanskje være dagmamma?

[Tolly]

Merkelig hvordan du tar det jeg har skrevet ut av kontekst, kritiserer det, for så å si deg enig i innlegget....du skriver at jeg er kategorisk når jeg bruker meg selv som eksempel. Det faller på sin egen urimelighet. Det er ikke antydning i mitt innlegg- som var direkte svar på en annen en TS- til at det skal være gjeldende for alle. Tilskriver har jo ingen erfaring med barnehage og kan da ha godt av å høre om det gode ved det.

Å, nei beklager. Skrev meg litt bort og ser at overgangen fra det du skrev til min romslige generalisering var litt brå.

Jeg er litt trøtt nå og kan finne på å gjøre vont verre, men ts trenger ikke "skamme" seg over å grue seg til bhg-start. Hun har muligens også den oppfatning at hele resten av verden sender barna i bhg når de er ett år gamle og ikke har et eneste problem med det.

Men jeg har i svært mange tilfeller møtt mødre som har måttet gjort det/valgt det, tvunget seg selv igjennom en tidlig bhg-start og grått seg igjennom de første månedene. Slik burde man slippe og ha det.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg når sønnen min var baby. Planen min var å være hjemme med han til han var 2år gammel.

Men så ble han større og veldig aktiv, han begynte å kreve mer og det tæret på meg.

Han begynte i bhg når han var rundt 1år gammel og jeg er veldig glad for det. Han begynte i en familiebarnehage med kun 8barn (0-3år). På hjemmebane kjente jeg mye på at sønnen min virket annerledes enn andre barn, men jeg hørte ikke noe fra f.eks bhg så jeg tenkte at det bare var meg. Etter at han hadde gått 3/4 av barnehageåret så fikk jeg høre på foreldremøte at de var bekymret for min sønns utvikling.

Jeg satte himmel og jord i bevegelse og etter å ha kjempet meg igjennom systemet i 6mnd fikk vi "dommen", sønnen min fikk diagnosen barneautisme.

Den dag idag tenker jeg "hva om jeg ikke hadde hatt han i bhg fra han var 1år". Da ville vi ikke visst om dette så tidlig. Det er ingen medisiner mot autisme, man må trene opp alle ferdigheter og desto tidligere man starter treningen, desto bedre er fremtidsutsiktene.

Ikke det at det er noe galt med ditt barn, men det jeg vil frem til er at du må kjenne på dette selv. Det er ikke noe iveien for å ha barnet i barnehagen fra ettårs alder og det er menneskelig å kjenne på at det er slitsomt å gå hjemme veldig lenge. Man behøver jo ikke nødvendigvis å ha 100% plass.

Søstera mi har barn som er noen mnd yngre enn min sønn og jeg merker godt på hennes barn at hu kunne hatt godt av å starte i barnehage. De har fått barnehageplass fra høsten og da er barnet snart 3år. Ser at barnet sliter veldig med å forholde seg til andre barn, dele leker osv og hadde barnet vært i bhg hadde dette blitt lært. Så om du skal ha barnet hjemme lenge så må du huske å lære barnet disse tingene, prøv å dra i åpen barnehage og oppsøke andre som er hjemme med barn. Kanskje være dagmamma?

TS her.

Leit å høre om sønnen din! Men føler det blir feil å tamed i vurderingen om barnehage fra ett år at det kan hende hun har autisme og at jeg ikke kommer til å merke det hvis hun er hjemme..

Vi skak selvfølgelig ikke sitte hjemme å glo hele dagen. Har venner med barn og vi kan gå i åpen barnehage, lekeplasser ect. Lenger enn 2 år er uansett ikke aktuelt spesiellt med tanke på økonomi..

Anonymous poster hash: b05f0...463

[Missy1]

TS her.

Leit å høre om sønnen din! Men føler det blir feil å tamed i vurderingen om barnehage fra ett år at det kan hende hun har autisme og at jeg ikke kommer til å merke det hvis hun er hjemme..

Vi skak selvfølgelig ikke sitte hjemme å glo hele dagen. Har venner med barn og vi kan gå i åpen barnehage, lekeplasser ect. Lenger enn 2 år er uansett ikke aktuelt spesiellt med tanke på økonomi..Anonymous poster hash: b05f0...463

Nei det mente jeg ikke og prøvde å få frem i innlegget mitt. Det jeg mente var at alle må selv føle på det selv når det passer for dems barn å starte i barnehage. Jeg for min del merket at det begynte å bli veldig krevende rundt 8mnd og fremover og trodde ikke av den grunn at noe var galt, jeg hadde jo kun et barn og hadde ikke noe å sammenligne med.

Senere fant jeg jo ut at det var en grunn til at jeg kjente så på hvor krevende det var. Så for meg var det rett å ha barnet mitt i bhg fra han var 1år.

Syns bare det er synd at noen nesten ser på det som barnemishandling å ha barn i bhg fra de er så små (mener ikke at du ser sånn på det altså) så derfor jeg skrev dette alle barn er forskjellige, voksne er forskjellige og vi har forskjellige behov.

Jeg for min del syns ikke det er noe iveien i å la barna begynne så tidlig, heller ikke at de begynner sent, men ser på det som veldig viktig at barnet blir vant med å omgås andre barn selvom de går hjemme med mammaen så de kan klare å lære seg å dele osv