Stebarn og ferie og urettferdighet...

[LucyLu]

Hei!

Jeg har to stebarn på 6 og 8 år og en datter på 3 år. Stebarna bor annehver uke hus mor og annenhver hos oss (50/50) mens datteren min bor hos oss. Hverkan faren eller slektninger på farsiden viser interesse for å ha kontakt med datteren min. Hun kaller samboeren min ved navn og vet hun har en pappa et sted, men hun kaller foreldrene hans farmor og farfar, slik som stesøskenene gjør.

I sommer har vi stebarna i to uker der jeg og mannen også har ferie, resten av sommeren er de hos sin mor eller vi jobber. Den ene av uke har vi planlagt en uke i sverige, den andre er enda halveis åpen. Hos mor skal stesøskenen på sydentur og til dyrepark, og nå vi i tillegg foreldrene til samboeren ha med sebarna til fornøyelsespark, men ikke datteren min. Jeg skjønner at de synes det er vanskelig å reise med en treåring, og dessuten at de føler seg mer knyttet til sine genetiske barnebarn selv om de har kjent jenta mi siden hun var ett år og samboeren min i praksis er hennes far, men resultatet av alt dette blir jo at stebarna skal på en hel drøss med spennende turer uten henne, og det eneste hun skal uten dem er en tur til mormor. Vi kan - og ønsker jo ikke å hindre deres mor å ta dem med på ferie. Hun har fri hele sommeren, og har en helt annen økonomi enn oss, så for henne er det ikke nor problem å få til, mens vi som jobber og ikke har all verdens med penger må begrense oss litt.

Vi prøver å behandle ungene likt og få dem til å føle seg like viktige og som en like stor del av familien, alle tre, men det blir jo så vanskelig, Nå er jenta mi så lei seg for at de skal på så mange turer at hun har bestemt seg for at hun skal på hemmelig ferie med fantasivennen sin...

Vi må vel prøve å finne på noe fint med henne mens stebarna er hos mor, men hva? Hva kan måle seg med sydentur og fornøyelsespark for en 3åring, uten å koste så velig mye? Noen forslag? Vi bor i nord-østerdalen, og mormor (min mor) bor i trondheim, så der har vi gratis overnatting.

Disse bekymringene om urettferdighet og forskjellsbehandlig strekker seg selvfølgelig mye lenger enn bare sommerferieavviklingen, men trenkte å få ut litt frustrasjon nå... Tanker, råd , erfaringer og tips av alle slag mottas med stor takk!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har to stebarn på 6 og 8 år og en datter på 3 år. Stebarna bor annehver uke hus mor og annenhver hos oss (50/50) mens datteren min bor hos oss. Hverkan faren eller slektninger på farsiden viser interesse for å ha kontakt med datteren min.

Hvorfor gidder du å bo sammen med en som ikke viser interesse eller egentlig vil ha kontakt med barnet ditt?

Anonymous poster hash: 3cc3d...089

[Gjest Solsmil]

Hvorfor gidder du å bo sammen med en som ikke viser interesse eller egentlig vil ha kontakt med barnet ditt?

Anonymous poster hash: 3cc3d...089

jeg forstod det sånn at samboeren hennes ikke er 3-åringens far. og det er faren som ikke vil ha kontakt

Endret 28. juni 2013 av Solsmil

[Gjest Mupsi]

En tur på bondegård er alltid populært for de minste.

[kakemonsteret]

Jeg har vanskelig for å tro at jenta di er sååååå lei seg for at de andre skal på så mange turer. Hallo! Hun er bare 3 år!!! Hun forstår ikke omfanget av denne "urettferdigheten" med mindre du har påvirket henne.

Ei uke i Sverige og en tur til mormor er mer enn bra nok sommerferie for en 3-åring.

Ikke lag problemer av noe som ikke er det. Dette er ikke urettferdig. Det er ikke uvanlig at de større barna får på flere turer enn småsøsken, uavhengig av om det er snakk om helsøsken, halvsøsken eller stesøsken. Når hun blir litt større så vil nok "farmor og farfar" ta henne også med på tur også, skal du se.

Det er ingen menneskerett å dra på ferieturer. Og det er verken stebarna dine, mora deres eller svigerforeldrene dine sin skyld at eksen din og familien hans ikke har kontakt med dattera di og tar henne med på ferietur.

[AnonymBruker]

Men hadde de vært 3 biologiske søsken så hadde bestefar forsatt bare orket å hatt med 10-åringen og 8-åringen i fornøyelsespark, ikke sant? De er selvgående og man trenger ikke holde de i hånda hele tiden. En 3-åring bruker kanskje fortsatt bleier og man kan ikke slippe de ut av synet.

Det er alderen som gjør at bestefar syns det ikke er vits å ta med en så liten ungen i fornøyelsespark, ikke biologien.

Anonymous poster hash: ce44c...bd5

[AnonymBruker]

Nå synes jeg du er vel hårsår og lager storm i et vannglass, ts. Barnet ditt er 3 år, min treåring er fornøyd bare vi tar en liten tur på bondegård, tivoli eller tur i skogen.

Du kan ikke forlange eller forvente at "farmor og farfar" skal føle den samme forpliktelsen ovenfor ditt barn. At det er sårt for deg, det kan jeg skjønne, men jeg tviler på at det er sårt for barnet ditt enda.

Anonymous poster hash: 5708b...862

[Ulrikke]

Nå er datteren vår 7 år og stebarna mellom 17 og 12 (tre stk).

Her går det begge veier, og det har ALDRI vært noe problem for noen av barna! Noen ganger har vårt fellesbarn vært på turer med mormor og morfar (og det hender at vi også er med da) som stebarna mine ikke er med på. Andre ganger reiser stebarna med sin mor og evt stefar til steder som vårt fellesbarn ikke er med på. Når hun har bemerket at søsknene har hytte på fjellet, har vi bare konstatert at sånn er det, fordi det er mammaens familie som eier hytta.

Det har aldri vært noen surmuling, aldri noen som har vært såre eller misunnelige! Vi voksne har aldri laget noe "problem" ut av det, og ungene vet godt at her i huset behandles alle likt, men de har hver sine familier utenom dette huset, og opplever ulike ting.

Jeg har tro på at om de voksne omtaler dette som den største selvfølgelighet, så oppfatter barna det som nettopp dette.....

[AnonymBruker]

Ærlig talt, TS.

For det første skaper du mye sentimentalitet for et barn som knapt skjønner hva du snakker om her.

Hun er 3 år og lar seg bestikke med naboens trampoline og 3 is, hvis du skjønner meg....

De andre barna fortjener å ha et så godt nettverk som overhodet mulig. Du har et stebarn selv i din samboerskap familie, og du må godta forskjellsbehandling. Ikke minst pga alder.

Skal de "store barnas" liv begrenses fordi ditt barn ikke har en fars familie? Kanskje du kan jobbe med noe der?

Skal mormor og andre være barnevakt for det, for å ha det "rettferdig"?

6-8 er hyggelig selskap i legoland, mens treåringer er man barnevakt for.

Du får selv bygge nettverk for eget barn og ikke forvente at andre skal "adoptere" henne.

Anonymous poster hash: 54eb2...411

[Gjest Offensive Pie]

En tur på bondegård er alltid populært for de minste.

Voll gård i Trondheim pleier å være åpne for besøk og den slags, og de har geiter og andre spennende dyr

[AnonymBruker]

Tror det er helst du som er lei deg, og ikke 3 åringen din...

Når det gjelder "farmor og farfars" forskjellsbehandling så vil jeg i utgangspunktet tenke at den først og fremst handler om alder og ikke det at de ikke er biologiske besteforeldre.

Det er stress å ha med en 3-åring i fornøyelsespark, og man kan ikke ta for gitt at de hadde tatt henne med om hun var biologisk barnebarn.

3 åringen din vet uansett ikke hva hun går glipp av (med mindre du driver å forteller henne det...)

Anonymous poster hash: cb7d8...d61

[AnonymBruker]

Dere kan for eksempel ta henne med en hel dag på innendørs lekeland! Er ikke kjent der hvor dere bor, men vet at de har et nytt Leos Lekeland i Trondhjem Der kommer voksne inn gratis og det koster kun 145 kr. for er barn.

Anonymous poster hash: 9f727...e0d

[AnonymBruker]

Jeg reagerer ganske kraftig på at du nevner barnas ferie med sin mor som en del av urettferdigheten her.

Det lukter for mye av " mitt helt spesielle barn" her.

På hvilken måte har din datter det bedre dersom de andre barna IKKE får ferie med sin mor, eller SINE besteforeldre?

Kjenner jeg blir skikkelig provosert av dette her.

Anonymous poster hash: 54eb2...411

[Gjest Marmot]

3-åringer har ikke særlig mye utbytte av fornøyelsesparker uansett, hadde jeg hatt tre barn i den alderen du beskriver hadde jeg foreslått at besteforeldrene tok med seg de eldste alene på fornøyelsespark, så får alle sammen mer ut av dagen enn om de må drasse på en treåring.

Jeg har en 2,5-åring som er moden for alderen. Han har ingen peiling på hva ferie er eller innebærer, jeg sliter hardt med å tro at en 3-åring som aldri har vært der har noen som helst forståelse av konseptet sydentur.

Jeg er forsåvidt i litt samme situasjon som deg; faren til mitt barn er ganske uinteressert. Han treffer ham, men det er bare så vidt. Ikke snakk om at han tar barnet sitt med på ferie. Og så har jeg en kjæreste som har et barn fra før, som han virkelig stiller opp for og tar med på ferier. Jeg tenker at det er MITT ansvar å gi MITT barn opplevelser, selv om "stefaren" har vært i livet hans siden han var rett over 1 år.

Endret 28. juni 2013 av Marmot

[AnonymBruker]

Jeg er vokse opp som stebarn, der min søster er "ekte". Og vet hvordan det er å bli utelatt. Når alle andre i familien blir invitert i selskap, men ikke jeg. Får julegaver, men ikke jeg. Min far og hans familie har aldri vært tilstede og familien til min mor bodde/bor langt unna.

Jeg er veldig var på dette, og siden mine barn er stebarn nå og jeg har stebarn selv,prøver jeg etter beste evne og behandle de likt så langt det går. Og min mor er like oppmerksom mot sine stebarn som de ekte,da hun også vet hvor sårt det har vært for meg og være stebarn og stebarnebarn.

Ang ferier, så kan det jo hende at de synes din datter er for liten og for mye ansvar og ha med seg. Men du skriver også at det er forskjellsbehandling på andre måter. Hva sier din kjæreste til dette?

Kan du snakke med dine svigerforeldre om dette?

Anonymous poster hash: 9721d...756

[AnonymBruker]

Vi har mine, dine og våre barn vi. Og et år så reiste mitt stebarn til syden to ganger fordi han reiste med oss og sin mor. Da fikk mine og vårt fellese kun en tur. Kan ikke nekte mitt stebarn å bli med fordi da blir det urettferdig. Man kan ikke tenke sånn. Det går rett og slett ikke an å få ting til å bli likt.

Tenk på vårt felles barn da med julegaver..søknene som har ei ekstra side får jo mange flere gaver..Men er ikke noe man kan gjøre med det heller. Sånn er det bare..

Anonymous poster hash: b7b1f...f92

[Gjest Gjest]

Voll gård i Trondheim pleier å være åpne for besøk og den slags, og de har geiter og andre spennende dyr

Pirbadet, munkholmen, Leos lekeland..

Skjønner godt hvordan du føler. Er uenig i de som skriver at 3 åringer er små, bruker bleier og ikke forstår. Min 3 åring har slutta med bleier forlengst og kunne aldri falt oss inn å forskjellsbehandle. Ferien legges opp etter de minste i familien og alle får være med

[AnonymBruker]

Mine eldste barn får nye pcer, mobiler, dyre ferieturer hver år av faren sin. Mens minstemann aldri får noe av dette pga han har en far som ikke bryr seg. Men jeg kan jo ikke gjøre noe med det,. Alle mine barn får også ferie med meg, men de to eldste har jo alltid fått mye mer, både gavr, ting og dyre reiser. Vi kan dessverre ikke gjøre noe, selv om det er sårt for den minste. Men vi har forklart han hvoran det er så han godtar et. Slik er det jo bare. Barn må bare akseptere at verden av og til er urettferdig

Anonymous poster hash: a76dd...01f

[Gjest Gjest]

Kan jo starte med å spørre hvorfor din datter ikke har samvær med sin far.

så forsetter jeg med å fortelle deg at en 3 åring ikke har greie på hva en tur i en fornøyelssepark koster og det kan være like gøy å sove i telt i hagen. Du skaper forventninger som ikke finnes hos så små barn. Barn som er så små vil heller ikke huske tur i en park. mange restreksjoner på høyde og alder i slike parker og det vil være urettferdig å bli med likevel,hun kan ikke delta på de samme tingene som dem større barna!

[AnonymBruker]

Jeg er enig med hopen her, som påpeker at en fornøyelsespark ikke er noen treårings favorittsted. Det er mye treåringen ikke får vært med på, og det er kjedelig for større barn å måtte ta hensyn til et så lite barn.

Men du skriver sist i innlegget ditt at dette med ferien bare er en liten del av urettferdig-og-forskjellsbehandlet-problematikken hos dere. Isåfall ville jeg ikke valgt å frese opp om denne ferieordningen, for det kan lett sette deg i litt dårlig lys da dette i min mening er bagateller.

Jeg vil tro du har andre situasjoner du heller kan ta utgangspunkt i, og så ville jeg prøvd å snakke med besteforeldrene det gjelder. Mulig dette er blitt gjort og dere ikke har nådd fram. Men gjør det klart for dem at barnet ettersom det blir eldre, selv vil legge merke til forskjellsbehandling, og at dette er sårt. Spesielt hos et barn som også er blitt avvist av biologisk far.

Anonymous poster hash: 7b7e9...143