Har du ikke lappen?

[Anglofil]

Det er en smule frustrerende å være samboer med en som ikke har lappen. Jeg er hvertfall drittlei av å kjøre han hjem til mamma og pappa hele tiden, eller til en kompis.

Men nå vet man ikke om det faktisk er ts' sitt utgangspunkt, eller om det er grunnen til alt maset. For meg virker det ikke slik. Klart jeg skjønner det er frusterende hvis man føler seg utnyttet, men en del av oss er f.eks sammen med noen som heller ikke har lappen, og bruker beina mest mulig. Med andre ord er vi ganske liten byrde for andre.

Selv har jeg ikke lappen, og det hender det blir litt mas i blant. Heldigvis har ikke min tante lappen, så jeg slipper maset fra mine nærmeste. Og jeg bor faktisk på landet, hvor kollektivtrafikken ikke er den beste (bussen går f.eks ikke i helgene), men jeg har vendt meg til det selv om jeg er vokst opp i Oslo (i starten var det selvsagt stor overgang fra å bo i en by hvor bussen gikk hvert kvarter til å bo på et tettsted hvor bussen ikke går i helgene og kun hver time i hverdagene). Jeg spør ytterst sjelden om skyss, som oftest sitter jeg på med mamma og pappa når de uansett skal et sted. F.eks sitter jeg på med pappa når vi skal til toget om morgenen og vi begge skal på jobb (har gjør dette uavhengig av hvorvidt jeg bor hos dem eller ikke).

Jeg kommer nok til å ta lappen med tiden, men jeg har ikke følt et voldsomt behov for den. Verken mannen eller jeg har lappen, og vi har bodd i en by langt unna venner og bekjente i fire år. Aldri spurt om skyss. Eller, kanskje et par ganger, av forskjellige personer som uansett skulle den veien jeg skulle, men utover det tror jeg ikke at jeg er til mye bry for andre. Jeg har lært meg til å være tilpasningsdyktig, og føler meg i grunn ganske fri uten lappen.

Mvh Yvonne

Endret 29. juni 2013 av Yvonne

[Elanore]

Jeg har heller ikke førerkort, og kommer aldri til å få det selv om jeg har veldig lyst. Har helseplager som gjør at jeg ikke får lov til å kjøre bil, og jeg synes det er forferdelig å måtte høre på andre mase om det hele tiden... Føler med deg, TS.

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20 årene og har heller ikke lappen. Alle vennene mine fikk lappen av sine foreldre da de var 18 år, men ikke jeg og mine søsken. Jeg har rett og slett ikke prioritert å spare penger til det og heller brukt penger på andre ting. Er blitt litt lei av å ta buss, men så sykler jeg da til jobb så jeg får trim. Tenker på å ta den i nærmeste fremtid siden jeg har samboer å kjøre med nå, men det går treigt for vi får ikke øvt så mye. Får den sikkert tilslutt en gang..

Anonymous poster hash: 6f26d...057

[Gjest Dansedilla]

Nei jeg har ikke lappen jeg heller. Meget frivillig. Ikke noe jeg ønsker å prioritere, og det interesserer meg rett og slett ikke. Veldig veldig lei maset fra familien om at jeg bør kjøre opp - men jeg ser ikke helt poenget når jeg bor i byen. Har tenkt å bo i byen "når jeg blir stor" også, så da blir jo bil bare prakk. Hæppii.

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke lappen før jeg var nær 30 år. Fram til da hadde jeg studert og jobbet i en større by, og i den perioden kan jeg vel telle på en hånd de gangene jeg savnet å kunne kjøre bil selv.

Nå bor jeg i en mindre by. Busstilbudet er greit, men jeg har en jobb hvor jeg i blant er avhengig av å komme meg ut til kunder. Hadde jeg ikke hatt lappen og bil ville det lagt begrensning på hva slags jobb jeg kunne hatt.

Det er heller ikke til å komme fra at lappen gir en frihet som man kanskje ikke helt ser mens man er avhengig av skyss/kollektivtransport. Det å kunne sette seg i bilen og dra hvor man vil, når man vil uten å tenke på å komme seg til stasjonen/om/når bussen går etc. er for meg et gode. (Samtidig var det ikke noe jeg visste jeg savnet mens jeg ikke hadde lappen - det var på en måte et annet tankesett).

Anonymous poster hash: 5ed96...d16