Blir alenemor..

[AnonymBruker]

Samboeren min dumpet meg for en ukes tid siden, vi har en sønn på 3 måneder.

Akkurat nå har jeg det så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg prøver å holde meg oppe for sønnen min sin skyld.. Lurer egentlig på om noen her har lignenede erfaringer som det jeg har og hvordan løste dere dette?

Bruddet var ganske stygt og situasjonen per i dag er at jeg ikke orker å se eks samboeren mer, det er mange grunner til det, orker ikke ramse opp alle her. Jeg kan rett og slett ikke være i samme rom som han, det er umulig.. Vi leier en leilighet sammen og planen er at begge skal flytte ut, da ingen av oss verken har lyst eller har råd til å bo der alene. For tiden bytter vi på å være i leiligheten med sønnen vår. Det blir derfor mange timer hver dag hvor jeg ikke får vært sammen med han, og jeg er usikker på om dette er noe særlig bra for babyen selv om han er sammen med faren sin..

Vi skal på mekling, men jeg må vente en stund fordi jeg klarer rett og slett ikke møte han. Det jeg lurer på er hvordan gjør man det når man har en så liten baby med tanke på deling av samvær? Han vil ha 50/50, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gå an, når jeg ammer og når babyen er så liten. Han vil ha sønnen vår på overnatting 3 ganger i uka, men jeg syntes det virker som en dårlig ide for en så liten baby å farte frem og tilbake flere ganger i uken.

Samtidig syntes jeg alenemortilværelsen virker kjempetøff. Jeg sliter fortsatt med å innse at jeg faktisk er blitt alenemor.. tanken på å skulle gjøre alt arbeidet alene.. det gjør vondt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det, både med økonomi og alt som hører med..

Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å dele samværet med faren heller, når jeg ikke orker å se han engang. Men jeg vil jo selvsagt ikke at sønnen min skal vokse opp uten å se faren sin noe særlig heller..

Uff.. hvordan skal jeg klare dette? Kjærlighetssorg, sinne, en liten baby og en barnefar jeg ikke tåler trynet på og som har gjort meg så mye vondt.. ikke noe eget sted å bo, ikke noe nettverk heller. Dette er helt jæv....

Anonymous poster hash: 364b1...5a7

[Gjest Magdalene]

50/50 er uaktuelt for et spedbarn. Det er hvertfall helt sikkert.

Uansett hva som har skjedd mellom dere er du nødt til å snakke med han og møte han, for sønnen deres sin skyld.

ellers har jeg dessverre ikke så mye å si, annet enn Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg var i denne situasjonen for ca et år siden. Bare at barnet var omtrent halvparten så gammel som din sønn.

Jeg ville ha megling så fort som mulig, og mannen ville ha 50/50. Terapeuten ga ganske klar beskjed om at et barn under to år så er ikke det aktuelt (altså ved tvang, hva foreldre gjør frivillig er deres valg). Og da barnet er så lite så er det ikke snakk om å overnatte andre stedet enn der han har sitt hjem. MEN terapeuten var veldig klar på hvor viktig far er for barnet, og anbefalte hyppig dagsamvær. Altså hver dag et par timer om mulig, men sa hjemme hos barnet helst.

Jeg fikk sjokk da det skjedde og var usikker som bare det. Skulle jeg ta alt alene? Klarte jeg det? Og hadde tusen spørsmål.

Men det gikk seg til, og det verste er at nå så husker jeg ikke hvor vondt jeg hadde det, jeg husker bare hvor kos det var da han var liten og minnene er som regel fra han smiler/ler/ruller for første gang og ikke hvilken "drittsekk" faren var mot meg og hvor mye jeg gråt den første tiden.

Det skjer så mye det første året og det er så mye glede i ett lite barn, så tiden vil gå og du vil en dag sitte igjen med kun gleden over ditt barn og ikke bitterhet for din eks (i hvertfall hvordan jeg opplevde det. Og jeg ble forlatt etter utroskap da barnet var bare få uker. Og i tillegg så flyttet han til nydama og oppførte seg som jeg var så motbydelig og jeg fikk stadig høre hvor dårlig mor jeg var).

Lykke til!

Anonymous poster hash: bc87c...8b6

[Gjest Marmot]

Jeg anbefaler deg å komme deg til mekling så fort som mulig, for du får ingen økonomisk støtte før du har vært der. Mulig du ikke ser for deg OS, men en ekstra barnetrygd får alle aleneforsørgere, men først på dere på mekling. Det er også noen ukers ventetid, så det er like greit å bestille med én gang.

50-50 og til og med overnatting kan han bare glemme med et så lite barn. Det AB#3 sier stemmer; hyppig samvær på dagtid. Du bør puste med magen og komme over det at du ikke klarer å være i samme rom som ham, for det anbefales sterkt at samvær foregår i hjemmet til barnet når det er så lite. I verste fall må du belage deg på å forlate hjemme ditt i noen timer flere ganger i uka.

[Kontormus]

Det skjedde meg også, som lyn fra klar himmel da barnet var 10 uker gammelt,

Hvordan er inntektssituasjonen din? Be han om å flytte ut hvis du har midler til å betale husleie alene midlertidig. Hvis ikke, kontakt NAV. Det er han som skal bort når situasjoenen er som den er. Egentlig burte han betale sin del av husleien til alt er avklart.

Har du gode venner og familie rundt deg?

Og så små barn skal ikke pendle mellom foreldrene, med det første, så det kan ha glemme.

[Ciara]

Jeg har ingen innspill til deg, vil bare si at jeg virkelig føler med deg og håper det blir enklere med tiden

Men såvidt jeg vet er aldri 50/50 aktuelt for så små barn, heldigvis. I starten har de ikke godt av å være så lenge uten mor.

[Gjest Hest]

Det skjedde meg også, som lyn fra klar himmel da barnet var 10 uker gammelt,

Hvordan er inntektssituasjonen din? Be han om å flytte ut hvis du har midler til å betale husleie alene midlertidig. Hvis ikke, kontakt NAV. Det er han som skal bort når situasjoenen er som den er. Egentlig burte han betale sin del av husleien til alt er avklart.

Har du gode venner og familie rundt deg?

Og så små barn skal ikke pendle mellom foreldrene, med det første, så det kan ha glemme.

"Det er han som skal bort.." - Den var vel litt krass syntes du ikke?

[Gjest Murica]

Nå høres jeg kanskje ut som en ekkel dass.

Men, dette handler ikke deg, men ungen deres.

Du tåler kanskje ikke trynet hans, men ungen må fortsatt få se faren sin daglig, som nevnt over.

At du ikke vil ha noe med han å gjøre er ikke noe gyldig grunn, med unntak om han slo dere.

Dere har valgt å få barn, nå må dere bite tenna sammen og samarbeide, i hvertfall 18 år fremover.

[Gjest Gjest]

Samboeren min dumpet meg for en ukes tid siden, vi har en sønn på 3 måneder.

Akkurat nå har jeg det så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg prøver å holde meg oppe for sønnen min sin skyld.. Lurer egentlig på om noen her har lignenede erfaringer som det jeg har og hvordan løste dere dette?

Bruddet var ganske stygt og situasjonen per i dag er at jeg ikke orker å se eks samboeren mer, det er mange grunner til det, orker ikke ramse opp alle her. Jeg kan rett og slett ikke være i samme rom som han, det er umulig.. Vi leier en leilighet sammen og planen er at begge skal flytte ut, da ingen av oss verken har lyst eller har råd til å bo der alene. For tiden bytter vi på å være i leiligheten med sønnen vår. Det blir derfor mange timer hver dag hvor jeg ikke får vært sammen med han, og jeg er usikker på om dette er noe særlig bra for babyen selv om han er sammen med faren sin..

Vi skal på mekling, men jeg må vente en stund fordi jeg klarer rett og slett ikke møte han. Det jeg lurer på er hvordan gjør man det når man har en så liten baby med tanke på deling av samvær? Han vil ha 50/50, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gå an, når jeg ammer og når babyen er så liten. Han vil ha sønnen vår på overnatting 3 ganger i uka, men jeg syntes det virker som en dårlig ide for en så liten baby å farte frem og tilbake flere ganger i uken.

Samtidig syntes jeg alenemortilværelsen virker kjempetøff. Jeg sliter fortsatt med å innse at jeg faktisk er blitt alenemor.. tanken på å skulle gjøre alt arbeidet alene.. det gjør vondt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det, både med økonomi og alt som hører med..

Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å dele samværet med faren heller, når jeg ikke orker å se han engang. Men jeg vil jo selvsagt ikke at sønnen min skal vokse opp uten å se faren sin noe særlig heller..

Uff.. hvordan skal jeg klare dette? Kjærlighetssorg, sinne, en liten baby og en barnefar jeg ikke tåler trynet på og som har gjort meg så mye vondt.. ikke noe eget sted å bo, ikke noe nettverk heller. Dette er helt jæv....

Anonymous poster hash: 364b1...5a7

Hei.

Her er det mye følelser fra dere begge.

Hva som er bakgrunnen og hvem som har gjort hva er ikke relevant opp mot hvor barnet skal bo og hvor mye hos den enkelte. Det er derfor viktig at dere begge legge vekk følelser opp i dette med barnefordelingen.

Noen sier du skal be far til barnet flytte ut. Det tviler jeg på han vil når det er 50/50 ha vil med barnet.

Gjør han det får den som blir boende enda større fordeler opp mpt bosted barnet.Du kan ikke kaste han ut som noen kaller det. Dere leier bolig sammen og er juridisk likestilte.

Du vil også måtte forholde deg til denne mannen i 19 år muligens uansett om du vil eller ikke.

18+1 år er lang tid og forholde seg til en person som du ikke tåler trynet på. Hvem har mest vondt av dette? Du selv TS. Kom deg videre som mulig. Du skal osgå påvirke til et godt sammarebeid.

Dette handler om barnet og ikke dine/deres følelser. De er ikke aktuelle opp i denne saken. Hvem gjorde og sa hva ovs.glem det.

Vil du ikke sammarbeide vil muligens far til barnet lage vanskligheter så godt han kan. Dette opp mot at du ikke vil han skal ha det samværet han ønsker. Han kan med barneloven så sant han har foreldreansvar noe jeg går ut fran han har kreve det som heter vanlig samvær. Det er opptil 40 % av samvær som er 11 døgn i løpet av 28 dager (en periode). Mange ender opp på 10 døgn som det praktiske. Dette kan du ikke nekte han om han tar saken for retten så sant det ikke er rus eller noen form for mishandlinge av barnet. Altså da er det 4 dager igjen før det er 50/50 deling.

Tenk litt over dette, forskjellen trenger ikke være stor.

Du mister noen støtter fra det offentlige om du har liten inntekt når det er 50/50. Dette er årsaken til at mange kvinner står steilt på 40/60 selv om de kunne tenkt seg 50/50. Dette er årsaken til mange bitre konflikter. Det offentlige legger opp til konflikter. Misbruk av offevtlige midler og ikke minst at en velfungernde far ikke får delta like mye som mor i barnets liv.

I begynnelsen skal det være gradvis tilvenning når barnet er lite. Jeg ser noen nevner 2 år før overnatting ovs. Dette stemmer overhodet ikke. Det er helt greit med litt fra 3 mnd.ta med melk som er pumpet (Du plikter legge til rette). Fra et år mener mange fageksperter det er greit med samvær på ordinær måte.

Det er som sagt sterke uenigheter i fagmiljøet hvilken samværsordning som er best for barnet og ved hvilken alder. Det hele er selvfølgelig individuelt. Når far nå bygger samvær med barnet som nå ser jeg ikke problemstillingen elkelte legger opp til her (ikke TS).

Eldre personer både menn og kvinner i det offetlige er veldig koservative angående at far skal ha mye samvær med barn. Dette har endret seg mye med årene når yngre krefter har kommet til. Merk dere også at menn har mye mer samvær og permisjoner med barn enn da rapporter som brukes i dag ble laget. Det er en vesentlig forskjell her.

Magne Raundalen er en mye brukt og omstridt person på området. Han har laget mange rapporter der fedre blir slaktet. Det er imidlertid politsk tilknytting mellom han og andre kvinnepolitiske foreninger.

Nå er det mange andre fagpersoner som ikke er ening med han, både menn og kvinner.

Nå er denne personen snart pensjonist. Det som skaper frustrasjon er at regjering bruker de gamle rapporter i lovverket da de har samme politisk tilknytting.

Jeg håper både du TS.og far finner ut av dette. At han har vært utro ovs.og du føler et svik har ikke noen betydning for hvor barnet skal bo. Hvem som skal bo der dere bor nå. Hvem som skal flytte ut. Dere har like rettigheter her.

Dette handler ikke om ditt nærmest hat til barnefar som en får inntrykk av i ditt innlegg.

[Gjest been there done]

Som gjest over er skriver så må nok følelsene dine overfor far legges til side ja.

Men det gjest skriver om at far kan kreve 40% samvære etter barneloven er bare tull. Dersom man leser forskriftene til loven står det noe annet der. Samvær skal legges til rette for barnet etter alder, tilknytning osv.

Med et barn på 3 mnd så er det kun dagssamvær på 2-3 timer om gangen som er aktuelt, spesielt med tanke på at du fortsatt ammer. Dette må far ta hensyn til for barnets beste. Ang overnatting må dere se det an. For noen barn går det greit ved 7-8 mnd, andre trenger mer tid. Vi hadde først overnatting da barnet vårt var 15 mnd, men det burde vært senere (far 'grein' seg til dette hos sakkyndig som var oppnevnt fra tingretten).

Og som det også nevnes overfor, så ville jeg tatt mekling så fort som mulig. Stødander fra Nav, selv utvidet barnetrygd, fåes først når man kan fremlegge meklingsattest.

Håper du finner deg en leilighet raskt.

Når du flytter flytter fra far, vil du antakelig trenge hans underskrift på å flytte barnet. Men dette kan faktisk omgåes.

Rop ut om du trenger hjelp, så skal jeg sende deg epostadressen min

[AnonymBruker]

Skjedde da barnet var 10 måneder her. Du må bare bite sammen tenna og tenke hundreprosent på barnet. Å svelge kameler blir man god til etterhvert. Men det er verdt det på sikt.

Vi valgte delt bosted og omsorg siden barnet ikke hadde ammet. Det var også hos far barnet var vant til å bo, hadde sin seng/rom osv. Pluss at mor ikke hadde sjans til skole/jobb ellers.

Om du ammer og barnet er så lite vil ikke barnet bli tvunget til å ha bo like mye begge steder. Men som flere nevner er det da viktig at du klarer å leve med å se ham ofte hjemme hos dere istedet.

Heldigvis klarer selv voksne personer som er drittpersoner i forhold å være gode foreldre. Så ikke bland de to.

Anonymous poster hash: 42a29...c71

[Kontormus]

"Det er han som skal bort.." - Den var vel litt krass syntes du ikke?

Jepp. Det er han som setter de i en vanskelig situasjon, og burte ha anstendighet nok til å la de få ha et sted og være inntil videre. Såpass ansvarsfølelse bør han i det minste ha for sitt eget barn.

Gampen sjøl har bare seg selv og tenke på, og kan sikkert låne en sofa hos noen til det ordner seg med annet.

[Tolly]

Ingen gode råd, men vil ønske deg lykke til. Dere alenemødre gjør en stor jobb! Jeg beundrer hvilken styrke dere har for å klare dere.

[miramis]

"Det er han som skal bort.." - Den var vel litt krass syntes du ikke?

Når han dumper samboer med en liten baby, så er det jammen meg han som skal bort.

[Gjest Gjest]

Jepp. Det er han som setter de i en vanskelig situasjon, og burte ha anstendighet nok til å la de få ha et sted og være inntil videre. Såpass ansvarsfølelse bør han i det minste ha for sitt eget barn.

Gampen sjøl har bare seg selv og tenke på, og kan sikkert låne en sofa hos noen til det ordner seg med annet.

Poenget er at hun ikke kan kaste ut den gampen. Han bor der, har leieavtale. er far til barnet.

[Gjest Gjest]

Som gjest over er skriver så må nok følelsene dine overfor far legges til side ja.

Men det gjest skriver om at far kan kreve 40% samvære etter barneloven er bare tull. Dersom man leser forskriftene til loven står det noe annet der. Samvær skal legges til rette for barnet etter alder, tilknytning osv.

Med et barn på 3 mnd så er det kun dagssamvær på 2-3 timer om gangen som er aktuelt, spesielt med tanke på at du fortsatt ammer. Dette må far ta hensyn til for barnets beste. Ang overnatting må dere se det an. For noen barn går det greit ved 7-8 mnd, andre trenger mer tid. Vi hadde først overnatting da barnet vårt var 15 mnd, men det burde vært senere (far 'grein' seg til dette hos sakkyndig som var oppnevnt fra tingretten).

Og som det også nevnes overfor, så ville jeg tatt mekling så fort som mulig. Stødander fra Nav, selv utvidet barnetrygd, fåes først når man kan fremlegge meklingsattest.

Håper du finner deg en leilighet raskt.

Når du flytter flytter fra far, vil du antakelig trenge hans underskrift på å flytte barnet. Men dette kan faktisk omgåes.

Rop ut om du trenger hjelp, så skal jeg sende deg epostadressen min

Tror du tar litt feil. Du klarer heller ikke lese innlegget slik du referer.

[Kontormus]

Poenget er at hun ikke kan kaste ut den gampen. Han bor der, har leieavtale. er far til barnet..Ja

Ja, litt av en far du! Er faen meg utrulig at menn i det hele tatt er i stand til slik spør du meg.

Om han velger å "kreve sin rett", så får de vel bo der begge to da. Og i en rettstvist er det ingen tvil om at gampen hadde tapt.

Og hun kan jo begynne med å kalle han inn til mekling...

[Gjest Gjest]

Ja, litt av en far du! Er faen meg utrulig at menn i det hele tatt er i stand til slik spør du meg.

Om han velger å "kreve sin rett", så får de vel bo der begge to da. Og i en rettstvist er det ingen tvil om at gampen hadde tapt.

Og hun kan jo begynne med å kalle han inn til mekling...

Klart en må kjøre rettstvist. Det viser ha bryr seg, Den som flytter frivillig taper opp mot barnet.

Flytter far her frivillig taper han mer. Han har faktisk barnet halve tiden som TS. skriver. Han trenger heller ikke møte til mekling sammen med TS.De kan møte hver for seg. De kan begge ha med advokat.

Så du ser far kan gjøre mye her om han gjør det riktig.

Samvær med overnatting her fra mnd. vil være relevant da far er med barnet halve tiden som TS. selv skriver.

[Kontormus]

Klart en må kjøre rettstvist. Det viser ha bryr seg, Den som flytter frivillig taper opp mot barnet.

Flytter far her frivillig taper han mer. Han har faktisk barnet halve tiden som TS. skriver. Han trenger heller ikke møte til mekling sammen med TS.De kan møte hver for seg. De kan begge ha med advokat.

Så du ser far kan gjøre mye her om han gjør det riktig.

Samvær med overnatting her fra mnd. vil være relevant da far er med barnet halve tiden som TS. selv skriver.

Han kan ikke være god i toppen når han gjør slikt. Og det er vel ikke et pluss i boka i en barnefordeling.

Men hadde han hatt en smule vett, så hadde han hatt en mulighet senere. Nå flytter barnet sammen med mor. Spedbarn deles ikke på. De skal være på ett sted, og det er avhenigig av mor for føden.

[Gjest Gjest]

Han kan ikke være god i toppen når han gjør slikt. Og det er vel ikke et pluss i boka i en barnefordeling.

Men hadde han hatt en smule vett, så hadde han hatt en mulighet senere. Nå flytter barnet sammen med mor. Spedbarn deles ikke på. De skal være på ett sted, og det er avhenigig av mor for føden.

Den som ikke er sammen med barnet før bruddet og under bruddet taper mest. Flytter en ut før avtale har han skrevet under under på at han ikke vil ha bosted eller 50/50.

Dette legger alle rettsinstanser til grunn i en tvist.

Dermed er det umulig og flytte ut for denne mannen.