Karrierekvinne eller husmor?

[AnonymBruker]

Litt overdrevet overskrift, for de fleste er jo et sted midt i mellom, men her er ihvertfall min situasjon som jeg håper jeg kan få noen synspunkter på.

Etter å ha vært hjemme en stund med små barn har jeg begynt å jobbe igjen. Jeg ble sendt på en ukes konferanse/workshop for et par uker siden, og skammer meg nesten når jeg tenker på at jeg koste meg mer der enn jeg har gjort hjemme (ikke ta det helt feil, jeg har kost meg hjemme også, men på en helt annen måte). Det var så deilig å kunne lære, bidra, kjenne at jeg hadde viktig kunnskap som andre hadde lyst til å høre om, bruke hjernen og være sosial på en helt annen måte enn det man gjør når man går hjemme. (Og å bo på hotell som gjør at man får dusje i fred om morgenen og kunne nyte en rolig frokost som noen andre har laget ). Jeg ble sittende og tenke at det er dette jeg vil drive med!

Men så kom jeg hjem til de fantastiske barna mine og kjente hvor mye jeg savnet dem og har lyst til å være der for dem. Og så kom hverdagen med henting og levering, fritidsaktiviteter, vasking, matlaging osv osv, og lite kvalitetstid til barna uansett

Hvis jeg får en lederrolle vil det innebære en del mer jobbing og reising, men da vil samboeren min kunne redusere sin stilling og ta seg mer av hus og hjem. Det vil jo innebære litt mindre hverdag sammen med barna, men håper da at jeg kan virkelig være tilstede når jeg først er der (den type stilling gir jo også litt fleksibilitet).

Er det noen her som har valgt å være karrierekvinne med små barn? Hvordan var deres erfaring med det? Selvfølgelig kan jeg fortsette i samme type stliling som det jeg har nå, og heller satse på karriere senere i livet når barna er større, men det er ikke det jeg har lyst til, hvis jeg skal tenke helt egoistisk.

Anonymous poster hash: 6ab79...21c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke valgt det per i dag, men føler jeg står litt oppe i samme valget som du, så kommer til å følge med på tråden din .

Syntes det er et vanskelig valg selv i alle fall.

Anonymous poster hash: b4e56...516

[AnonymBruker]

Ingen som har noen synspunkter eller tatt et lignende valg?

Anonymous poster hash: 6ab79...21c

[Strixvaria]

Jeg synes du skal kjøre på - man lever bare én gang, og bør gripe mulighetene når de byr seg. Du har en partner som kan gå ned i stilling for å avlaste deg på hjemmefronten, du trives på jobb (?) og gir inntrykk av at dette er noe du har skikkelig lyst til; så hvorfor ikke?

Du sier også at du har lite kvalitetstid med barna selv om du er hjemme, og sånn tror jeg det er for mange hjemmeværende. De praktiske, hverdagslige greiene som kjøring og henting, vasking, matlaging osvosv. må uansett gjøres, men det kan faktisk hvem som helst ta seg av. Når tiden med ungene - som jo er grunnen til at mange i småbarnsfasen ønsker å være mye hjemme - likevel ikke er der i tilfredsstillende grad, ser hvertfall jeg ingen grunn til å sitte hjemme i stedet for å tenke karriere; å komme seg ut blant folk og gjøre noe annet. Ting som kjøring, matlaging og vasking er i mine øyne ikke noe å sitte hjemme for når man har andre, flotte muligheter, og merker selv at man har lyst til å gjøre noe annet.

Det å bruke evnene sine, være sosial, komme seg ut og se andre ting og andre mennesker er dessuten veldig stimulerende på et menneske, fordi vi er sosiale vesener som er avhengige av sosialt input for å føle oss vel og for å fungere optimalt.

Jeg tror også at når man er på jobb, så er man mer til stede når man først er hjemme, for da blir den tiden man har hjemme desto mindre enn når man er hjemmeværende, og dermed prioriteres barna fremfor plettfritt kjøkken og nyshinet bad.

Gjør det du har lyst til!

[Gjest navnelapp]

Enig med strixvaria. For meg vart også jobben, inkludert jobbreiser, ein fristad då barna var små. Skulle eg på eit dagsseminar som eg måtte fly til, så dro eg kvelden før, og fekk ein roleg kveld i badekaret for meg sjølv, og fekk sove utan avbrot. Mannen min gjorde det same, så dette var avklart oss imellom. Eg tenker at for å vere eit fullt og heilt menneske så er det å oppleve mestring på fleire arenaer eit viktig element. Å lykkast på jobben og å ha ein god relasjon til barna og ektemannen er dei to viktigaste tinga i livet. alt anna kan ein kjøpe hjelp til og planlegge seg ut av.

[AnonymBruker]

Som voksen trenger man sosial kontakt med andre voksne. Barn kan aldri oppfylle det behovet. Før i tiden når damer var husmor var de definitvt ikke sammen med barna sine hele dagen, de stakk som regel over til naboene og tok seg en kopp kaffe titt og ofte.

Anonymous poster hash: 238a8...3c8

[Aomame]

Min mor var nok det man kan kalle en "karrierekvinne" med mye lederansvar på jobb i min oppvekst, men jeg kan med hånden på hjertet ikke si at det har gått utover meg. Hun var flink til å prioritere og være effektiv, så jeg følte aldri at hun ikke hadde tid til oss. Jeg tenker at jeg har hatt stor nytte av en mamma som har vært aktiv, dyktig og involvert i samfunn/næringsliv.

[tingeling]

Jeg har en lederstilling i det private. Synes det fungerer veldig bra. Barna er 4 og 7 år gamle. Både mannen og jeg har fleksitid, vi bor nære skole og barnehage og hverdagen fungerer like fint for oss som for andre som jobber i "vanlige " ikke ledende stillinger. Overtidsarbeid gjennomføres hjemmefra etter at barna har lagt seg.

[Anglofil]

Jeg sier: kjør på. Jeg tror helt ærlig at barna bare har godt av det, og jeg tror også at barna ikke tar skade av det. Mamma har også vært "karrierekvinne", og jeg tror det har gjort henne til en bedre mamma. Hun er engasjert og omsorgsfull, og ved å både jobbe og ha meg har hun kunne få brukt begge sider av seg selv.

Mvh Yvonne

[Gjest Riskjeks]

Kjør på! Du kommer garantert til å angre hvis ikke du gjør det. Og det går jo an å angre hvis du etter en stund finner ut at det ikke fungerer. Og du har da virkelig gjort ditt som hjemmeværende mor.

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode, og ikke minst positive, svar! Jeg har blitt så vant til å se kommentarer av typen "Hvorfor skal du ha barn om du ikke skal tilbringe tid med dem?" her på KG, så jeg ble veldig usikker på om dette var et riktig valg. Da skal jeg utforske mulighetene mine videre og tørre å satse. Som dere sier er det jo bare å trappe ned igjen hvis det ikke fungerer.

TS

Anonymous poster hash: 6ab79...21c

[katinkatinka]

Begge mine foreldre satset på karrieren. Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve det savnet jeg gjorde, derfor har jeg satt karrieren på hold for de neste 3-6 årene. Etter det håper jeg på å kunne komme tilbake til der jeg var.

Mannen min har allerede gjort god karriere, derfor blir det meg og ikke han som setter ting på vent en stund. Jeg skammer meg ikke over dette, og driter i om noen syntes det hemmer likestilling eller liknende. Barna mine kommer før alt annet, og i mine øyne bør minst en av foreldrene senke ambisjonsnivået i jobbsammenheng for å sørge for familien. Å jobbe er en ting, å "satse" er noe annet.

Dette er slik vi har gjort det, og jeg er veldig fornøyd. Det samme er mannen, og forhåpentligvis også barna våre =)

[Gjest Riskjeks]

Tusen takk for mange gode, og ikke minst positive, svar! Jeg har blitt så vant til å se kommentarer av typen "Hvorfor skal du ha barn om du ikke skal tilbringe tid med dem?" her på KG, så jeg ble veldig usikker på om dette var et riktig valg. Da skal jeg utforske mulighetene mine videre og tørre å satse. Som dere sier er det jo bare å trappe ned igjen hvis det ikke fungerer.

TS

Anonymous poster hash: 6ab79...21c

Vel, du var smart nok til å poste i jobbforumet og ikke familieforumet

[Cata]

Så lenge dette blir et prosjekt som du og samboeren din går sammen om (slik det bør være i et forhold), så er det bare å sette i gang. Hvis han synes det er OK å gå ned i stillingsprosent og ta mer ansvar på hjemmebane, samtidig som du kan tenke deg å jobbe mer, så må jo det være vinn-vinn situasjon?

Har ikke barn selv, men i min oppvekst fra jeg var 9-10 år så jobbet min mor skift (100% stilling), før den tid hadde hun bare hatt deltidsjobber, men jeg husker jeg var veldig fornøyd med at jeg hadde en mor som var utearbeidende. Akkurat det var noe mer spesielt i den tiden, men borte var hun jo uansett. Kan aldri huske jeg savnet at hun skulle være mer hjemme, annet enn i feriene . Med 8 ukers skoleferie og foreldre med 3 ukers ferie så ble det noen uker som kunne bli litt kjedelige dersom mor hadde formiddagsskift.

Endret 30. juni 2013 av Cata

[Gjest rabrabara]

Min mor var karrierekvinne og i tillegg satt hun i bystyret og tok etterutdanning. Og jeg led ingen nød. Vi hadde nok ikke det ryddigste huset, men jeg har og hadde et supert forhold til min mamma og hadde en super oppvekst Jeg har også en krevende jobb og tre barn og en partner med en god og krevende stilling. Det er selvsagt slitsomt, men jeg liker å ha en karriere og å levere på jobb samtidig som jeg følger opp ungene i idrett osv. Men jeg har hjelp til vasking og nå jobber jeg fire dagers uke (selv om jeg ofte jobber på fridagen også) så det hjelper mye. Min mor, som har vært i samme situasjon, er også veldig flink til å hjelpe oss i hverdagen.

Endret 30. juni 2013 av rabrabara

[AnonymBruker]

Sålenge ikke mannen din har en jobb som krever overtid/kveld/reising osv, så ser jeg ikke problemet.

Mange menn har gjort dette i alle tider, hvorfor skal ikke du?

Du er heller ikke låst om du tester det ut, du kan alltids tilpasse og endre/gå tilbake til normal stilling dersom du føler hjemmeforholdene ikke blir optimale av det.

Dessuten tilrettelegger mange arbeidsplasser, og man kan ta overtidsarbeid hjemme om kvelden når barna har lagt seg.

Når det gjelder konserndirektørstillinger/ledende stillinger som krever omtrent hele livet som innsats(mye helger og ettermiddager, ikke tid til å delta på aktiviteter etc), så tenker jeg personlig at det ikke er heldig for småbarnsforeldre å prioritere, uavhengig av kjønn.

Denne sjansen er det forøvrig ikke sikkert du får igjen, så jeg ser ikke helt at man tenker "dette kan jeg gjøre om noen år". Nei, da har sannsynligvis noen andre jobbet seg dit - man er ikke i kikkerten for alltid. Faktisk er man der bare i korte øyeblikk, med mindre man har et helt unikt talent og unik kompetanse.

Anonymous poster hash: 52737...e12