Min pomeranian liker meg ikke.

[Gjest sweetsugar]

Hunden merket at den trygge hjørnesteinen i dens liv er borte. Hvorfor føler hunden seg tryggere på moren enn på eieren? Hva gjør moren, som ikke eieren gjør? Jeg tror det ligger noe her. For hunden er jo mest sammen med eieren til tross for at den er en del hos moren. Jeg tror eieren må gå litt i seg selv og se om hun gir hunden den tryggheten den trenger.

Å ha dyr betyr at man må tørre å gå litt i seg selv og se hva slags holdning man har ovenfor dyret. Blir det for mye masing og stress kanskje? Eller for lite oppmerksomhet? For mye usikkerhet?

Anonymous poster hash: db5fc...518

Ja, det kan selvfølgelig også være saken. Men uansett så skal ikke en valp "kastes" fram og tilbake i begynnelsen av sitt liv, det er da det er veldig viktig at hunden skjønner hvem den skal forholde seg til.

[AnonymBruker]

En hund har ikke savn slik vi kjenner det. De lever her og nå og gjør det beste ut av situasjonen. Så lenge den er hos deg så forholder den seg til deg - de tenker ikke "hos de får jeg slik og sånn men det gjør jeg ikke her". Så om den er hos deg er den kun hos deg. Men den reagere på noe med ditt nærvære. Kanskje du stresser litt med at den skal like deg? At du har en annen holdning ovenfor hunden enn din mor, er sikkert. Hva er hun som ikke du er? Mer avslappet? Mer frigjort? Gladere? Tenk litt på dette. Hunden forholder seg til deg mentalt og ikke materialistisk.

Anonymous poster hash: db5fc...518

Å joda, en hund savner og sørger. Jeg passer mamma's pomme ganske mye, og jeg ser og merker at han venter på henne og savner henne. Han vil ikke leke den tiden hun er borte, og han er en svært leken hund. Han spiser ikke, og ligger fremfor ytterdøren for det meste, og venter. Når han hører telefonen min ringe, og jeg setter på høytaller slik at han hører stemmen, springer han til døren, logrer og er en helt annen hund.

Anonymous poster hash: 3b0e4...854

[AnonymBruker]

Å joda, en hund savner og sørger. Jeg passer mamma's pomme ganske mye, og jeg ser og merker at han venter på henne og savner henne. Han vil ikke leke den tiden hun er borte, og han er en svært leken hund. Han spiser ikke, og ligger fremfor ytterdøren for det meste, og venter. Når han hører telefonen min ringe, og jeg setter på høytaller slik at han hører stemmen, springer han til døren, logrer og er en helt annen hund.

Anonymous poster hash: 3b0e4...854

De savner ikke slik vi gjør, men de merker noe mangler. Man skal ikke menneskeliggjøre hunder, men heller prøve å forstå denne. Som sagt, så kan de merke noe mangler. Men de reflekterer ikke over hva det nøyaktig er. De kan sørge, om de ser at en venn dør. Men om denne bare forsvinner, så vil de ikke sørge, men ane at noe viktig i deres liv er borte.

Anonymous poster hash: db5fc...518

[Gjest Tinkerbell]

På dagen idag så følte jeg at han ventet på henne, men nå har vi lekt masse, vært litt ute, og han har sittet ved siden av meg i sofaen. Han har spist som vanlig, så matlyst har han.

Og han leker faktisk på gulvet alene selv nå, så får vi se om det holder seg.

[Gjest Tinkerbell]

Tinkerbell.

Vi har alle vært der.

Gjest,

Takk for denne kommentaren, plutselig så trodde jeg at det bare var meg som var sånn

[Gjest Gjest]

Gjest,

Takk for denne kommentaren, plutselig så trodde jeg at det bare var meg som var sånn

Tar sin tid.

[Gjest sweetsugar]

Mener du virkelig at det er bedre at hunden er hjemme alene for at den skal "like" deg bedre, enn at den er sammen med moren din? Er du helt blåst? Selvfølgelig er det bedre for hunden å være sammen med noen som tar seg av den!

Anonymous poster hash: 637cb...390

Er du helt blåst ?

De fleste hunder har null problem med å være hjemme alene på dagtid.

[AnonymBruker]

Og jeg er motsatt. Jeg synes, for hundes del, er best om den er mest sammen med din mor. Fordi den helt klart trives best der. Synd, men hunder er ærlige. De kan ikke bestikkes til å elske noen. De bare følger sitt hjerte på en helt ærlig måte. Og det må jo da være det beste for hunden? Jeg skjønner at du blir sjalu og lei deg også altså. Jeg hadde også blitt det. Anonymous poster hash: db5fc...518

Er litt enig. Kanskje hunden din kan overtas av din mor, og så skaffer du deg en ny og håper at tilknytningen går litt bedre denne gangen? Den vil nok sørge om den ikke får ha kontakt med moren din. Tydelig at den har knyttet seg til henne. Livet er kjipt innimellom.

Anonymous poster hash: d4243...67f

[AnonymBruker]

De savner ikke slik vi gjør, men de merker noe mangler. Man skal ikke menneskeliggjøre hunder, men heller prøve å forstå denne. Som sagt, så kan de merke noe mangler. Men de reflekterer ikke over hva det nøyaktig er. De kan sørge, om de ser at en venn dør. Men om denne bare forsvinner, så vil de ikke sørge, men ane at noe viktig i deres liv er borte. Anonymous poster hash: db5fc...518

Dette vet man ikke sikkert, fordi det naturlig nok ikke finnes forsking som kan bevise eller motbevise graden av følelser hosmdyr. Man må bare anta at de har mange av de samme følelsene som vi har; glede, frykt, aggressivitet, sorg, sjalusi osv. Jeg merker ogsåat min hund savner mannen min om han ikke kommer hjem til forventet tid.

Jeg tror personlig at høyerestående pattedyr føler slik vi gjør; hunder, hester, elefanter, løver...alle er de sosiale flokkdyr, alle tar de vare på avkommet. Det er ikke å menneskeliggjøre, det er å respektere at dyr også har rett til liv og følelser.

Anonymous poster hash: d4243...67f

[Gjest Tinkerbell]

Jeg synes det høres rart ut at folk tror det er så enkelt å gi bort hunden sin. Og det uten å prøve og få det til å funke, skal man gi opp med en gang?

Jeg elsker hunden min høyt, jeg skal prøve. Så får dere som klarer å gi bort hunden deres gjøre det når det oppstår et problem. Døm meg gjerne, men jeg må isåfall prøve å få det vi hadde tilbake før jeg vurderer noe så drastisk.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres rart ut at folk tror det er så enkelt å gi bort hunden sin. Og det uten å prøve og få det til å funke, skal man gi opp med en gang?

Jeg elsker hunden min høyt, jeg skal prøve. Så får dere som klarer å gi bort hunden deres gjøre det når det oppstår et problem. Døm meg gjerne, men jeg må isåfall prøve å få det vi hadde tilbake før jeg vurderer noe så drastisk.

Jeg skjønner du er glad i hunden din. Prøv derfor å se saken fra hundens side også. For det virker som realiteten her er at denne hunden har knyttet seg til moren din. Da skal det nok mye til at den endrer tilknytningsmønster. For du vil jo måtte ha kontakt med moren din, og hver gang hunden treffer henne, vil båndene bli reaktivert.

Det er ikke lett å gi bort hunden. Men i dette tilfellet ville jeg vurdert det, eller ganske enkelt akseptert at den er svært knyttet til din mor, og unt den tid med henne. Jeg ville ikke hindret den i å treffe henne for å "tvinge" den til å knytte seg til deg.

Anonymous poster hash: d4243...67f

[AnonymBruker]

Dette vet man ikke sikkert, fordi det naturlig nok ikke finnes forsking som kan bevise eller motbevise graden av følelser hosmdyr. Man må bare anta at de har mange av de samme følelsene som vi har; glede, frykt, aggressivitet, sorg, sjalusi osv. Jeg merker ogsåat min hund savner mannen min om han ikke kommer hjem til forventet tid.

Jeg tror personlig at høyerestående pattedyr føler slik vi gjør; hunder, hester, elefanter, løver...alle er de sosiale flokkdyr, alle tar de vare på avkommet. Det er ikke å menneskeliggjøre, det er å respektere at dyr også har rett til liv og følelser.

Anonymous poster hash: d4243...67f

Der er vi helt uenige. I min verden er den største respekt du kan gi et dyr, ikke å menneskeliggjøre den. I min verden skal du respektere dyret for det der er og prøve å sette deg inn i hvordan den tenker, reagerer og føler.

Jeg tror dyr føler like mye som oss, men ikke på samme måte. Vi mennesker er ikke alltid like rasjonelle i vårt følelsesliv. Dyr er. Dyr er flinkere til å være i nuet og konsentrere seg om dette, mens vi mennesker tenker kun på fortid og fremtid. Vi har faktisk enormt mye å lære av dyr dyr har en mye sterkere evne til tilstedeværelse enn oss mennesker.

Så jeg synes ingen ting om å menneskeliggjøre dyr. De er bedre enn som så.

Når vi menneskeliggjør dyr så ødelegger vi alle de rasjonelle følelsene de har, med våre kaotiske og irrasjonelle følelser.

Anonymous poster hash: db5fc...518

[Gjest]

Dere som meners TS mor skal få hunden, leste dere innleggene hennes? Foreldrene er borte flere mnd av gangen, skal de da bare dumpe hunden hos TS hvis hun hadde skaffet seg en ny?

Nei altså, klart hunden sturer litt hos deg, den er jo vant til action hele tiden og tre hele personer som leker og styrer med den, det er jo en omstilling, men tror ikke det tar lange tiden før det er helt ok å være hos deg også! Min er andre veien, han er en alene hund, vant til kun oss to, og er det mye folk og mye som skjer så går han heller og legger seg fordi det blir for mye mas for han! Folk tror han er syk, men han er bare vant til fred og ro!

[Sugerøret]

Hva med å kutte ut mamma en periode.Bygg opp forholdet mellom deg og hunden igjen

Der du leker ,gir mat ,går turer osv. Lær hunden din at du er morsom,du er kul og at den da kommer til deg frivillig.Ikke første ukene ,men etterhvert burde forholdet bli bedre

[Gjest Tinkerbell]

Jeg har selv vært med han de siste dagene, han har vært maks. en eller to timer alene. Idag så gikk vi tur i skogen, tok med en ball og det var jo veldig stas syntes han. Han setter seg ved siden av meg nå, lar meg kose litt med ham, og ting virker egentlig greit. Han virker ikke deprimert eller trist, så det bedrer seg for hver dag.

Godt at noen fikk med seg at min mor reiser mye, så uansett så hadde han jo vært en del hos meg.

[Gjest sweetsugar]

Jeg har selv vært med han de siste dagene, han har vært maks. en eller to timer alene. Idag så gikk vi tur i skogen, tok med en ball og det var jo veldig stas syntes han. Han setter seg ved siden av meg nå, lar meg kose litt med ham, og ting virker egentlig greit. Han virker ikke deprimert eller trist, så det bedrer seg for hver dag.

Godt at noen fikk med seg at min mor reiser mye, så uansett så hadde han jo vært en del hos meg.

Godt å høre at det går bedre!

[agg]

Tror dette kommer til å gå bra, om moren din holder litt avstand - noe jeg skjønner er vanskelig, siden hun gjør dette av godhet. Men er det kun dere to en stund, vil hunden etter hvert vende seg til det, og se deg som eier. Foreldrene mine hadde en hund som virkelig elska faren min, fulgte etter han overalt, stura mens pappa var på jobb osv. Da foreldrene mine skilte seg ville ikke pappa ha hunden, så den ble hos mamma. Etter et par måneder viste han akkurat samme "hengivenhet" for mamma - mange kan altså omstille seg ganske kjapt. Lykke til