Trist når redet er tomt

[Blåklokke]

Det hadde vært interessant å høre hvordan dere andre føler det når barna flyttet ut. Selv har jeg vært alene med datteren min i mange år, vi har hatt et hyggelig familieliv sammen selv om vi bare var to. Og vi har mange felles interesser og har hatt mye hygge i hverdagen og ellers.

Men nå har hun flyttet ut og livet er helt forandret. Huset føles tomt og trist, og til tross for at jeg har full jobb, hus, hage, venner og mange interesser, føler jeg situasjonen ganske vanskelig. Det er kanskje lettere når man har mann eller flere barn, overgangen fra å være to til en er jo mer merkbar. Selv om det viktigste er at datteren min har det bra der hun er, savner jeg henne voldsomt, og synes det er trist å tenke på at ingenting blir som før igjen.

Hadde vært hyggelig å høre om andres erfaring i denne situasjonen.