AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #1 Skrevet 23. juni 2013 Aaargh... Alene hjemme med veldig vrang 2,5åring. Tenkte å prøve oss på lekeland eller lignende, men jeg må dusje og får ikke dusja når jeg er alene hjemme med pjokken. Er så sliten og lei av at det skal være så vanskelig å ha barn, de andre jeg kjenner med barn på samme alder seiler avsted og har mulighet til å gjøre hva som helst, men jeg er fengslet og så forhindret fra å gjøre vanlige ting fordi jeg har et barn som krever mer enn andre barn. Skulle ønske alt bare var en drøm og at jeg våknet opp til et barn som er gla i mammaen sin, koser istedenfor å bite og klype, snakker istedenfor å skrike, leker istedenfor å kaste lekene veggimellom, leier hånda istedenfor å stikke av, har normal frykt istedenfor å være fryktløs og utsette seg selv for fare hele tiden...Anonymous poster hash: a3197...fe1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #2 Skrevet 23. juni 2013 Ta med ungen i dusjen eller i alle fall på badet (lås døra om nødvendig). Rydd bort farlige ting og blås i om det blir litt rot. Når det gjelder den andre oppførselen så har dere en jobb å gjøre. En 2,5-åring ER ikke sånn og sånn. Dere har all makt, dere bestemmer nesten alt han skal gjøre og ikke gjøre. Du er sterkest, vet best og bestemmer. Hvorfor lar du ham da bestemme over deg? Her er det sånn: - Går vi over gata eller langs trafikkert vei så holder vi hånda. Nekter barnet så må det bæres. - Ødelegger barnet ting så blir disse tatt bort. - Om barnet slår så forklarer vi at mamma/pappa/bror blir lei seg, og at man ikke må gjøre det. Altså, jeg skjønner at det ikke er enkelt, men det er din og farens jobb å oppdra barnet! Ikke sitt og vent på at det skal gjøre seg selv. Ikke meningen å være krass Anonymous poster hash: 9671d...346
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #3 Skrevet 23. juni 2013 Tro meg, jeg oppdrar barnet mitt. Jeg bruker uttallige timer på trening med barnet mitt for å forhåpentligvis få han til å utvikle seg normalt videre fremover. Du så kanskje ikke at jeg skrev at barnet mitt er annerledes? Det er ikke pga meg og måten jeg oppdrar på at han er som han er, det er det andre grunner til. Jeg kan selvsagt rydde badet og ta han med inn der, men jeg kan ikke fjerne skaper, vask, toalett osv. Jeg kan fortelle deg at når jg er ute med barnet mitt så MÅ han sitte i vogn eller bæres om vi ikke er på inngjerdet område ellers stikker han av og utsetter seg for fare. Han kommer seg løs fra vogn og kjemper seg ut fra armene mine så det er ikke en lett ting det heller. Når det gjelder å si til han at han ikke skal klype eller bite så nytter ikke det for han forstår ikke og er av typen som liker absolutt all oppmerksomhet. Dvs at sier jeg til han at han ikke skal gjøre det så syns han det er gøy med den responsen og vil gjøre det ennå mer Og jeg vet selvsagt at en 2,5åring ikke ER sånn, men min 2,5åring er sånn. Det er ikke min feil, han er født annerledes og det er ikk mer å gjøre med det enn jeg gjør allerede. Mange mange timers jobb og trening, ingenting er selvlært for han. Sånn som han er per dags dato så bør vi alltid være 2 voksne mennesker med han hele tiden, men det er ikke gjennomførbart bestandig dessverreAnonymous poster hash: a3197...fe1 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #4 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har null peiling på barn, men ville ønske deg lykke til videre med oppdragelse!! føler med deg! klem!!! Anonymous poster hash: a5709...b8d
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #5 Skrevet 23. juni 2013 Skjønner at dette er vanskelig for deg jobber med psykisk utviklingshemmede barn, og opplever mye av det samme som du forteller. Det er utfordrende, og vanskelig å få gjort noe annet enn å passe på barnet til enhver tid. Kanskje dere kan vurdere avlastning, hvis dere er veldig slitne? Anonymous poster hash: dd996...33a
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #6 Skrevet 23. juni 2013 Skjønner at dette er vanskelig for deg jobber med psykisk utviklingshemmede barn, og opplever mye av det samme som du forteller. Det er utfordrende, og vanskelig å få gjort noe annet enn å passe på barnet til enhver tid. Kanskje dere kan vurdere avlastning, hvis dere er veldig slitne? Anonymous poster hash: dd996...33a Vi har avlastning, men altfor lite. Har nettopp fått gjennomslag på klage, men når det blir iverksatt er uvisst og kjenner jeg kommunen rett tar det lang tid Avlastningsboligen har nå sommerturnus i 2mnd og da får vi minimalt med avlastning og langt fra så regelmessig som vi har behov for så nå må tenna bites sammen for om en uke stenger barnehagen i en hel mnd og. Jeg har ingen familie som stiller opp heller så det blir ekstra tungt når man sitter helt alene :-/ Takk for støtte, det er ikke bare bare med sånne barn og uvissheten om fremtiden er også tung. TsAnonymous poster hash: a3197...fe1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #7 Skrevet 23. juni 2013 Bare lær barna fra de er små at det ikke nytter med hyling, skriking og herjing for å få det som de vil. Anonymous poster hash: cdcae...077
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #8 Skrevet 23. juni 2013 Bare lær barna fra de er små at det ikke nytter med hyling, skriking og herjing for å få det som de vil. Anonymous poster hash: cdcae...077 For meg er det vanskelig å forstå hvorfor folk forteller meg sånne ting. Selvfølgelig har jeg, som alle andre foreldre oppdratt barnet mitt til at han skal forstå at det ikke nytter å skrike for å få vilja si, men han er ikke som andre barn, han ser verden på en helt annen måte enn andre og lærer ikke ting på samme måte. Vi har klart å fjerne en del uønsket atferd, men når det har forsvunnet har det kommet ny og verre uønsket atferd som biting og kloring. Dette sammen med selvskading utvikler seg fort og blir verre og verre. Det er så mange som forteller meg "du må bare". Jeg er virkelig ikke så idiot at jeg ikke har prøvd. Disse standard metodene for oppdragelse ligger naturlig for oss og er da selvsagt prøvd. Anonymous poster hash: a3197...fe1 5
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #9 Skrevet 23. juni 2013 Hvis det er så ille at du ikke kan dusje uten å frykte hva ungen kan finne på så har du/dere gjort en dårlig jobb. Ok, ikke hundebur, hva med en lekegrind? Eller er det også "mishandling"? Anonymous poster hash: cdcae...077
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #10 Skrevet 23. juni 2013 Hvis det er så ille at du ikke kan dusje uten å frykte hva ungen kan finne på så har du/dere gjort en dårlig jobb.Ok, ikke hundebur, hva med en lekegrind? Eller er det også "mishandling"? Anonymous poster hash: cdcae...077 Jeg vet at jeg ikke har gjort en dårlig jobb. Mener du at foreldre til barn med psykisk utviklingshemming også har gjort en dårlig jobb fordi barnet kanskje ikke blir mer enn 2år mentalt? Hadde selvsagt brukt lekegrind om den kunne holdt han på et og samme sted, men han klatrer ut av den. Anonymous poster hash: a3197...fe1 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #11 Skrevet 23. juni 2013 Aaargh... Alene hjemme med veldig vrang 2,5åring. Tenkte å prøve oss på lekeland eller lignende, men jeg må dusje og får ikke dusja når jeg er alene hjemme med pjokken. Er så sliten og lei av at det skal være så vanskelig å ha barn, de andre jeg kjenner med barn på samme alder seiler avsted og har mulighet til å gjøre hva som helst, men jeg er fengslet og så forhindret fra å gjøre vanlige ting fordi jeg har et barn som krever mer enn andre barn. Skulle ønske alt bare var en drøm og at jeg våknet opp til et barn som er gla i mammaen sin, koser istedenfor å bite og klype, snakker istedenfor å skrike, leker istedenfor å kaste lekene veggimellom, leier hånda istedenfor å stikke av, har normal frykt istedenfor å være fryktløs og utsette seg selv for fare hele tiden...Anonymous poster hash: a3197...fe1 Er ikke dette ganske normal oppførsel for mange toåringer?Anonymous poster hash: 7501b...f14
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #12 Skrevet 23. juni 2013 Ta med ungen i dusjen eller i alle fall på badet (lås døra om nødvendig). Rydd bort farlige ting og blås i om det blir litt rot. Når det gjelder den andre oppførselen så har dere en jobb å gjøre. En 2,5-åring ER ikke sånn og sånn. Dere har all makt, dere bestemmer nesten alt han skal gjøre og ikke gjøre. Du er sterkest, vet best og bestemmer. Hvorfor lar du ham da bestemme over deg? Her er det sånn: - Går vi over gata eller langs trafikkert vei så holder vi hånda. Nekter barnet så må det bæres. - Ødelegger barnet ting så blir disse tatt bort. - Om barnet slår så forklarer vi at mamma/pappa/bror blir lei seg, og at man ikke må gjøre det. Altså, jeg skjønner at det ikke er enkelt, men det er din og farens jobb å oppdra barnet! Ikke sitt og vent på at det skal gjøre seg selv. Ikke meningen å være krass Anonymous poster hash: 9671d...346 Ja, og du skal vel komme opp med at tenåringer ikke er "sånn eller sånn" heller? Alle har vi perioder. Noen blir "rammet" hardere av dette enn andre. Jeg var ganske drøy da jeg var liten, var ikke slem, men utrolig viljesterk. Jeg kunne prøve ut mamma på samme ting/sak i flere måneder, selv om mamma hver gang da nei. Mange synes jeg ikke hadde oppdragelse og mente mamma ikke gjorde nok. Men mamma fortsatte bare med det og etterhvert ble jeg faktum ganske så snill, empatisk og høflig. Folk var vel mildt sagt overrasket over hvordan jeg "ble" etterhvert. Anonymous poster hash: 7501b...f14
Japp Skrevet 23. juni 2013 #13 Skrevet 23. juni 2013 (endret) Hvis det er så ille at du ikke kan dusje uten å frykte hva ungen kan finne på så har du/dere gjort en dårlig jobb. Ok, ikke hundebur, hva med en lekegrind? Eller er det også "mishandling"? Anonymous poster hash: cdcae...077 Nå må du jammen gi deg! Når man har barn med spesielle behov (og som ikke følger din strikte standard), så er det lett for andre å si at foreldrene har gjort en dårlig jobb. Men hva vet du om det? Forøvrig så vet jeg om mange som har en på 2,5, uten spesielle behov som aldeles ikke kan dusje mens barnet herjer på i huset. Gjør disse en dårlig jobb også? Jeg tror kanskje det er mer vanlig at man ikke kan dusje når man er alene med en 2,5 åring, enn at man kan, dersom man ikke tar med ungen på badet. Jeg vil heller si at dersom du har bruke hundebur på barna dine så er det du som har feilet! Det er da ingen måte å oppdra et barn på, uavhengig av om det er med eller uten spesielle behov. TS skrev at ungen hennes kommer seg ut av barnevogna, hva får deg til å tro at han vil holde seg innenfor ei lekegrind? TS: Er det ingen i familien som stiller opp for deg/dere? Endret 23. juni 2013 av Japp 2
Ingeborg! Skrevet 23. juni 2013 #14 Skrevet 23. juni 2013 (endret) Sitat slettet. Mod.Anonymous poster hash: cdcae...077 Kjære vene..... :omg: Vet faktisk ikke helt hva jeg håper mest; at du ikke har barn selv, eller at du ikke kommer til å få barn selv. Jeg har i til sammen 18 år jobbet med barn med spesielle behov (helt uten anførselstegn!) - psykisk utviklingshemma med og uten epilepsi, cp og autisme, barn med autisme med og uten ADHD, blinde og døve, downs...you name it! En ting er i alle fall sikkert: foreldre må ta imot barnet de får enten de vil eller ikke. Det finnes liksom ingen returordning på barn som ikke virker som ønskelig. TS: har ingen barn selv med spesielle behov, men lang erfaring fra arbeidslivet gjør likevel sitt til at jeg i stor grad forstår deg. Lykke med hverdagen. Håper avlastning kommer i orden, og at gutten din får den utredning, oppfølging og tilrettelegging som han trenger. Endret 24. juni 2013 av Sulosi 4
Ingeborg! Skrevet 23. juni 2013 #15 Skrevet 23. juni 2013 Bare lær barna fra de er små at det ikke nytter med hyling, skriking og herjing for å få det som de vil. Anonymous poster hash: cdcae...077 Oisann... :omg: Du har ikke fått med deg mye av poenget du nei. Du kan neppe ha mye erfaring med barn med spesielle behov. Trøste og bære sier jeg bare! 3
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #16 Skrevet 23. juni 2013 Takk Ingeborg Han er allerede utredet og har diagnosen autisme (per dags dato lavtfungerende, men det vet vi jo ikke hvordan vil se ut om noen år), epilepsi og store atferdsvansker. Usikkert om han kan ha adhd eller en psykisk utviklingshemming, det er for tidlig å se. Japp: nei dessverre har vi ikke det bor i nærheten av familien min men de er lite interessert TsAnonymous poster hash: a3197...fe1
Raven Emerald Skrevet 23. juni 2013 #17 Skrevet 23. juni 2013 (endret) Du har sikkert prøvd det, men kan du ta ham med i dusjen? Sånn at du kan dusje ham i samme slengen? Hvis han liker å dusje/ bade, kan det hende det holder ham opptatt lenge nok til at du får skylt en klatt shampoo gjennom håret ditt. Og med et barn med særskilte behov i den alderen der, har man ikke tid til stort mer av personlig hygiene på dagtid. =P Og jeg ble litt usikker, men kommer han seg ut av lekegrind? Minien vår (riktignok ikke spesielle behover der i gården) kommer seg fint ut av og oppi barnevogna, men hun har ikke sjans til å komme seg ut av lekegrind. Endret 23. juni 2013 av Raven Emerald
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #18 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har ingen erfaring med dete(og FOR noen idiotiske svar du får her i tråden.....skulle ikke tro folk hadde hjerneceller avogtil.....) - så jeg kan ikke annet å komme med noen praktiske råd; Når han sover; sover han da sammenhengende såpass at du rekker å legge dusjing til da? Så kan du eks gjøre dette hver/annenhver kveld og ta en superkjapp kattevask+tørrshampo på dagtid når du gjerne vil utendørs med barnet? Eller bare gi blaffen i at du er udusjet og gå ut fordiom - så dere får litt variasjon? Veldig minimalt hjelpende råd - men det er jo kun det praktiske du får gjort noe med, barnet er jo som det er foreløpig, og det trenger dere jo profesjonell hjelp med. Anonymous poster hash: df65c...483
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #20 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har ingen erfaring med dete(og FOR noen idiotiske svar du får her i tråden.....skulle ikke tro folk hadde hjerneceller avogtil.....) - så jeg kan ikke annet å komme med noen praktiske råd; Når han sover; sover han da sammenhengende såpass at du rekker å legge dusjing til da?Så kan du eks gjøre dette hver/annenhver kveld og ta en superkjapp kattevask+tørrshampo på dagtid når du gjerne vil utendørs med barnet?Eller bare gi blaffen i at du er udusjet og gå ut fordiom - så dere får litt variasjon? Veldig minimalt hjelpende råd - men det er jo kun det praktiske du får gjort noe med, barnet er jo som det er foreløpig, og det trenger dere jo profesjonell hjelp med. Anonymous poster hash: df65c...483 Han står opp 4-5 hver morgen og er umulig å legge på dagtid. Jeg prøvde å ta han med meg i dusjen idag og han elsker å dusje, men han skal ha dusjen hengende og stå under der og da får ikke jeg vaska meg ente i mye skrik og hyl, men jeg fikk litt vann på meg iallefall hehe. Det er en voldsomt stor jobb, hver minste lille ting som egentlig ikke skal være så krevende og det spiser meg opp. Igår fikk jeg ikke skifta bleia hans før vi hadde vært oppe i flere timer for han slo seg helt vrang. Endte med å skifte mens han klora store sår i armene mine. Det er lett for andre å si at "du må bare gjøre ditt og datt" men det er virkelig ikke så enkelt. Ang lekegrind så kommer han seg lett ut. Samme med sprinkelseng, begynte med det for et år siden. Senga har vi fått ordning på og har nå en veldig høy og stor sprinkelseng fra hjelpemiddelsentralen, kan selvsagt putte han oppi der når jeg dusjer, men han blir sint og selvskader mye så det blir litt skummelt når jeg ikke ser han. Han aksepterer senga på kveldstid etter kveldsrutinene og er litt redd for å ødelegge det gode mønsteret vi er inni mtp legging, hvis jeg bruker sprinkelsenga som en lekegrind på dagtid til f,eks dusjing så er det mulig at det blir negativt for han TsAnonymous poster hash: a3197...fe1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå