Stamming og yrkesvalg

[AnonymBruker]

Hei og hopp!

Jeg er ganske fortvilet over min egen situasjon om dagen. Jeg stammer. Ikke veldig mye, og i min vanlige hverdag er det ikke så veldig plagsomt. Eller, det er plagsomt, men jeg klarer liksom fint å leve med det.

Problemet er når det gjelder yrkesvalg. Jeg har et brennende lidenskapelig ønske om å bli ambulansearbeider. Jeg har hospitert masse på bil, og jeg føler jeg mestrer alt det praktiske, og jeg føler selv at jeg passer perfekt til jobben, da jeg er en typisk omsorgsperson og brenner for dette. Tilbakemeldingene fra andre har også vært kjempegode og motiverende.

MEN, så er det denne stammingen da.. Det går for så vidt greit å være tredjemann på bil, for da er det andre som tar seg av det meste av snakkingen. Problemet starter når jeg må snakke med/undersøke pasientene. Stammingen har en tendens til å forverre seg * 10 når jeg snakker med ukjente eller i situasjoner jeg ikke er 100 % komfortabel. Det har også blitt en ond sirkel der jeg er redd for å stamme før jeg faktisk gjør det, også har vi det gående. I tillegg kommer kommunikasjon på samband osv, som er veldig krevende for en som stammer. Både kommunikasjon med pasienter og på sambandet/legevakt og så videre må være god. Den må være tydelig og det er viktig å bli forstått.

Stammingen er totalt tabu for meg i mitt eget hode, og jeg klarer å leve "normalt" ved å skjule det, altså bytte ut ord på løpende bånd osv. Dette skjer helt ubevisst i løpet av en setning, selv om jeg har sagt til meg selv 10000 ganger at jeg må godta at jeg stammer. Uansett så funker ikke dette med pasienter ;p På sambandet er det også egne "koder" for hva man skal si, så det blir et ekstra stort press i hodet mitt.

Skal jeg gi opp denne drømmen og begynne med noe annet? Jeg føler jeg kan klare yrker som krever mye kommunikasjon, men problemet med ambulansetjenesten er at det er såpass stressende, pasienter som er hardt skadde, hører dårlig, konkrete og viktige spørsmål i bråkete og "tøffe" situasjoner. Det går mye bedre i stile og rolige omgivelser inne på et kontor eller lignende.

Har noen her erfaring med stamming og yrkesvalg? Er virkelig fortvilet, og er i ferd med å gi blanke f*** i hele greia. Føler meg rett og slett mislykket, at jeg ikke klarer å snakke rent en gang, skal ødelegge min fremtid i et fantastisk yrke.

Litt frustrasjon måtte ut :/ Forgive me

Anonymous poster hash: d7870...714

[AnonymBruker]

I ambulanseyrket seg jeg faktisk ett problem med stamming. Nå veit jeg jo ikke hvor hardt "rammet" du er, og om man har problemer med å forstå deg, om du bruker lang tid på setninger ol.

F. eks ved bilulykke hvor man må samarbeide godt som makkere, men også godt sammen med politi og brann ser jeg at det kan bli veldig utfordrende om vi må bruke lang tid på å finne løsninger for du sliter med stamming, samtidig som det er hysteriske vitner, pårørende og skadde pasienter som MÅ ha hjelp fort.

Du kan ikke få noe form for hjelp for stammingen din da? Blir det bedre da du blir tryggere på yrket?

Anonymous poster hash: 4815d...08b

[AnonymBruker]

Det er liksom worst case - scenarioer jeg hele tiden frykter/tenker på, som for eksempel stresset rundt i en bilulykke. Jeg vet for øvrig at de aller fleste oppdrag kommer til å gå "greit".

Som jeg nevnte, så stammer jeg ikke så mye i det daglige, og hvis jeg gjør det så kommer jeg raskt videre. Problemet øker når det er situasjoner der jeg ikke føler meg helt 100 % komfortabel, noe som automatisk skjer i mange sosiale situasjoner, og spesielt i et yrke som ambulansetjenesten. Dette beviser vel at mye av stammingen jeg sliter med er "psykisk", at den minste uroen i kroppen fører til mer stamming, og mer frykt for stamming. Derfor vil jeg tro, med erfaring fra tjenesten, at det vil bli bedre da jeg blir tryggere.

Jeg er uansett ikke den som er verst rammet, og jeg lager verken grimaser eller bruker flere sekunder på et ord. Det er snakk om "enkel" stamming, i alle fall det som blir sagt av de som kjenner meg. Men i mitt hode føles det mye verre, og jeg føler meg nok verre enn det jeg er, altså at jeg legger alt for mye i det. Det er snakk om noen gjentakelser i første bokstav på noen ord. Det høres kanskje ikke så "crazy" ut i seg selv, men det verste for min del er vel at jeg blir "redd" for å snakke, og jeg kommer til å slite med å spørre om konkrete spørsmål kanskje?

Det aller verste er vel at jeg selv føler jeg taper ansiktet om jeg begynner å stamme :/ Jeg har gått hos logoped i et år faktisk. Har det hjulpet? Tjaaa.. Ettersom problemet kanskje er mer psykisk og stammingen opptrer for det meste i gitte situasjoner, så er det ikke mye framgang. Eneste er vel at jeg har fått et litt mer bevisst syn på det.

Det jeg håååper på er at noen som stammer vil si at de jobber som ambulansearbeidere, politi eller innen andre yrker hvor kommunikasjonen er viktig ;p Stammingen bør ikke bestemme hvilken utdanning jeg tar, men på den andre siden så må man faktisk være fornuftig også.

Anonymous poster hash: d7870...714

[Gjest celine]

Jeg stammer ikke selv, men har en engel på brukerstøtte på it-fronten, som stammer ganske heftig Fantastisk dyktig kar! Hyggelig også

Kunne jeg valgt mellom ham og en annen og ukjent som ikke stammet, ville jeg valgt ham vi bruker nå. Jeg venter heller de fire sekundene ekstra for å få god og effektiv hjelp, enn å bytte til noen som kanskje ikke er like dyktig.

Vet ikke om dette er sammenlignbart, men jeg vil tro at hvis det står om sekunder for å redde en pasient, er ikke radioprating det man prioriterer der og da - da er det livredding! Dessuten kan adrenalin gjøre underverker for stamming. Syns du skal satse, jeg

[AnonymBruker]

Det er liksom worst case - scenarioer jeg hele tiden frykter/tenker på, som for eksempel stresset rundt i en bilulykke. Jeg vet for øvrig at de aller fleste oppdrag kommer til å gå "greit".

Som jeg nevnte, så stammer jeg ikke så mye i det daglige, og hvis jeg gjør det så kommer jeg raskt videre. Problemet øker når det er situasjoner der jeg ikke føler meg helt 100 % komfortabel, noe som automatisk skjer i mange sosiale situasjoner, og spesielt i et yrke som ambulansetjenesten. Dette beviser vel at mye av stammingen jeg sliter med er "psykisk", at den minste uroen i kroppen fører til mer stamming, og mer frykt for stamming. Derfor vil jeg tro, med erfaring fra tjenesten, at det vil bli bedre da jeg blir tryggere.

Jeg er uansett ikke den som er verst rammet, og jeg lager verken grimaser eller bruker flere sekunder på et ord. Det er snakk om "enkel" stamming, i alle fall det som blir sagt av de som kjenner meg. Men i mitt hode føles det mye verre, og jeg føler meg nok verre enn det jeg er, altså at jeg legger alt for mye i det. Det er snakk om noen gjentakelser i første bokstav på noen ord. Det høres kanskje ikke så "crazy" ut i seg selv, men det verste for min del er vel at jeg blir "redd" for å snakke, og jeg kommer til å slite med å spørre om konkrete spørsmål kanskje?

Det aller verste er vel at jeg selv føler jeg taper ansiktet om jeg begynner å stamme :/ Jeg har gått hos logoped i et år faktisk. Har det hjulpet? Tjaaa.. Ettersom problemet kanskje er mer psykisk og stammingen opptrer for det meste i gitte situasjoner, så er det ikke mye framgang. Eneste er vel at jeg har fått et litt mer bevisst syn på det.

Det jeg håååper på er at noen som stammer vil si at de jobber som ambulansearbeidere, politi eller innen andre yrker hvor kommunikasjonen er viktig ;p Stammingen bør ikke bestemme hvilken utdanning jeg tar, men på den andre siden så må man faktisk være fornuftig også.

Anonymous poster hash: d7870...714

Ja, skjønner det. Det er jo verdt et forsøk, siden du allerede hospiterer kan du jo spørre om du kan ta deg av transportpasienter som ikke krever noen behandling, og kun føre journal og stille spørsmål. Du vil jo fort kjenne om dette er noe du kan venne deg til eller om du burde revurdere valget ditt.

I andre ulykker er det lett å øve, men hvordan det blir kommer ann fra ulykke til ulykke, og jeg tror man aldri kan være 100 % komfortabel selv om man kan faget sitt.

Du kan jo også snakke med de du jobber med, hvordan de oppfatter stammingen din, kanskje det ikke er noe som noen andre tenker over.

Anonymous poster hash: 4815d...08b

[AnonymBruker]

Yrkesvalg er ikke enkelt. Om jeg var deg ville jeg snakket med en logoped med spesialisering innenfor taleflytvansker, det er mange logopeder som tar inn stammere uten å helt å noe særlig dybde innenfor feltet. Stamming varierer fra person til person, og noe som fungerer for en person fungerer kanskje ikke for en annen når det kommer til opplæring og behandling.

Om du trenger råd eller hjelp er det bare å kontakte NIFS(Norsk Interesseforening for Stamme). Selv er jeg en erfaren stammer, og snart ferdig utdannet lærer. Det har ikke vært et enkelt veivalg, men det er det jeg ønsker å jobbe som.

Vi har en egen nettside forresten(bare å melde seg inn ):
http://stamming.no/

Samt en facebookgruppe:
https://www.facebook...ups/2432766281/

Anonymous poster hash: eb28d...598