Gå til innhold

Tror jeg har gjort noe dumt


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har erfaring med det, både av egen erfaring og andres. Det eneste som skjer er at det ødelegger barnets selvfølelse, barnet er jo fremdeles glad i sin far (eller mor hvis det går den veien) og det er vondt nok å være skilsmissebarn, selvom man ikke også må høre på foreldrene snakke dritt om hverandre. Det er dårlig gjort og går først og fremst utover barnet - som har ikke skilt seg og er like glad i begge foreldrene - som havner i en lojalitetskonflikt. Hvis man har behov for å snakke ut om sin eks, kan man ta den samtalen med voksne venner eller familie.

De voksnes problemer kan de vokse ta. Men hva sier man til barn som er glad i faren sin, men far ringer aldri eller har ønsker om å se barnet sitt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

De voksnes problemer kan de vokse ta. Men hva sier man til barn som er glad i faren sin, men far ringer aldri eller har ønsker om å se barnet sitt?

Nå fikk ikke jeg inntrykk av at denne tråden handlet om en far (mor) som ikke er en del av barnets liv. Det blir en annen sak, men det går vel an å vise barnet at man er enig i at det er en lei situasjon - uten å bli nedlatende. Barnet vil uansett skjønne situasjonen når h*n blir større. Men her blir barnet dratt inn i økonomisk konflikt og det er helt unødvendig, det får være mellom mor & far.

Skrevet

Tråden er ryddet for personangrep.

Sulosi, mod.

Skrevet

Nå fikk ikke jeg inntrykk av at denne tråden handlet om en far (mor) som ikke er en del av barnets liv. Det blir en annen sak, men det går vel an å vise barnet at man er enig i at det er en lei situasjon - uten å bli nedlatende. Barnet vil uansett skjønne situasjonen når h*n blir større. Men her blir barnet dratt inn i økonomisk konflikt og det er helt unødvendig, det får være mellom mor & far.

Innfallsvinkelen i hovedinnlegget var en far som ikke betalte bidrag, og jeg er enig i at økonomi-greier ikke kvalifiserer til å snakke dritt om den andre.

Men jeg trakk fram eksempelet over fordi det ikke alltid er så svart eller hvitt, og enkelte barn føler seg "glemt" eller uelsket av en av foredrene.

Men nok om det nå :)

Gjest Gjest
Skrevet

Å snakke negativt om barnets andre forelder er ALDRI en positiv ting. Det barnet og en selv tjener mest på er å svelge en kamel eller ti og isteden prate positivt om den andre forelderen. Barnet vil tidsnok lage sin egen mening om foreldrene.

Å snakke negativt inntrykk av den andre forelderen kan skape konflikt som til syvende og sist går ut over barnet.

Gjest Gjest
Skrevet

En gutt verken tenker eller spør etter far sin fordi far ikke er interessert. Da skal ihverftall ikke mor snakke dritt og klage på far til sønnen sin for at han da begynner å tenke å skape seg et sinne til far mor har skapt. Han kunne heller ha funnet det ut selv hvis han syns det er irriterende å sårende at far ikke er interessert.

Min mor snakket aldri dritt om far, men da jeg vokste opp forsto jeg bedre hvordan vi har blitt behandlet. I dette tilfellet er far glad i barna sine men han var for kald og hard. Jeg ble sint på far da mor fortalte meg noe da jeg var 14. Men har vokst litt og forstår mer og dermed ønsker enda far litt i livet mitt. Men min lillebror vil kutte ut far helt. Dette fordi vi har vokst opp og laget våre egne meninger, ikke på hva mor eller far har sagt om den ene!!

så Mor og Far SLUTT Å KLAGE PÅ DEN ANDRE TIL UNGENE DERES! Ikke ødelegg et forhold, la de finne ut om de vil fortsette selv!

Det kommer aldri noe godt ut av dette...

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et barn med min eksmann. Han og jeg er ikke venner og kommer aldri til å bli det. I mine øyne er han en talentløs tufs og har skapt mye hodebry for meg. Jeg har økonomi som er stabil og tjener bra nok til å ikke få bidrag. Han har ikke jobbet på over to år og har heller ikke betøat bidrag. Dette fortalte jeg min sønn og det resulterte i at han sendte sin far en melding hvor han skrev at han ikke ville ha kontakt. Jeg har vært åpen om hva jeg synes om han evne til å være pappa ovenfor sønnen vår. Jeg mener han skuffer sønnen vår, det mener ikke han.

Er det gått for langt når gutten ikke vil ha kontakt fordi far ikke betaler bidrag til meg? Sønnen vår merker det ikke på noe som helst måte, foruten at jeg blir sint og prater om det

Anonymous poster hash: 64bdb...a16

Mye mulig faren hans er udugelig osv osv, men det skal mye til at han er verre enn deg. Å blande inn barna i noe som går mellom deg og din eks, er stygt.

Eneste grunnen du gjør det er jo fordi du ønsker at barnet skal holde med deg, ellers kunne du jo bare sagt det til ei venninne?

Du er nå skyld i at barnet ikke ønsker kontakt med sin far, fordi du "sier det som det er".

Det viktigste her er barnets forhold med far, og ikke ditt problem med hans far.

Sånne mødre som deg er noe av det mest motbydelighet jeg vet om. Og ja, jeg hadde en sånn mor som forklarte meg hva min far gjorde galt, hvor mye han skuffet og at han ikke betalte bidrag og derfor hadde vi dårlig råd. Jeg tok selvfølgelig parti med min mor, og tok avstand fra min far.

Anonymous poster hash: 5d4f3...14a

AnonymBruker
Skrevet

De voksnes problemer kan de vokse ta. Men hva sier man til barn som er glad i faren sin, men far ringer aldri eller har ønsker om å se barnet sitt?

Man snakker ikke dritt om far av den grunn heller. Men det er viktig å vi kle det sånn at barnet ikke føler det er sin skyld, men man skal aldri prate dritt om den andre parten uansett til et barn. Barnet er faktisk glad i den andre også, selv den skuffer aldri så mye. Og da hjelper det lite at vi da prater dritt om mor/far.

Anonymous poster hash: 5d4f3...14a

Skrevet

Man snakker ikke dritt om far av den grunn heller. Men det er viktig å vi kle det sånn at barnet ikke føler det er sin skyld, men man skal aldri prate dritt om den andre parten uansett til et barn. Barnet er faktisk glad i den andre også, selv den skuffer aldri så mye. Og da hjelper det lite at vi da prater dritt om mor/far.

Anonymous poster hash: 5d4f3...14a

Ja, kom gjerne med et eksempel på hva en sier til et barn som er skuffet over at faren aldri tar kontakt...

AnonymBruker
Skrevet

Ja, kom gjerne med et eksempel på hva en sier til et barn som er skuffet over at faren aldri tar kontakt...

Det kommer an på barnet, på reaksjonen og på situasjonen generelt. Man sier ikke det samme hver eneste gang noe skjer heller.

Men man sier jo uansett ikke "pappa er dum, idiot, talentløs, udugelig, dritt og hva en som måtte passe" tole t barn som er skuffet over at far/mor (som de er glad i) har skuffet dem.

Jeg ville nok i det lengste prøvd å "unnskylde" far. Ikke finne på teite unnskyldninger om at noen har dødd eller har han måtte på sykehus med kaninen sin osv, men si ting som at det er dårlig gjort å ikke gi beskjed før, fordi nå har barnet gledet seg så mye. Men at pappa vil tilbringe tid med barnet, og er veldig glad i barnet. Men at han ikke alltid rekker det.

Nå er jo dette ganske så dårlig forklart, da jeg ikke aner hvordan barnet evt er, hvordan barnet takler ting eller hvorfor far ikke kan, hvor ofte far ikke kan osv.

Men hadde det vært mitt barn, så hadde det aldri kommet et stygt ord om mitt barns far til mitt barn. Barmet er skuffet over noe, det trenger trøst, det skal ikke trenge og ta på seg din skuffelse, og dine føleser for barnets far/mor, og dermed føle seg dratt i mellom. For uansett hva du tror så er barnet fortsatt like glad i sin mor/far.

Anonymous poster hash: 5d4f3...14a

AnonymBruker
Skrevet

De voksnes problemer kan de vokse ta. Men hva sier man til barn som er glad i faren sin, men far ringer aldri eller har ønsker om å se barnet sitt?

Akkurat det blir jo noe ganske annet enn å ikke betale bidrag. Man kan være en super far selv om man ikke følger opp det økonomiske ansvaret.

Når det er sagt; sønnen min har en dust til far. Ikke betaler han bidrag, ikke tar han telefonen når ungen ringer og samvær avlyses oftere enn det ikke avlyses. Likevel snakker jeg aldri negativt om faren hans. Jeg gir ham forståelse for sine følelser, uten å si meg hverken uenig eller enig i dem. Når faren hans dessuten er dust på måter ungen merker, trenger ikke jeg å legge mer stein til byrden ved å fortelle ham at han ikke betaler bidrag. At faren hans var/er drittsekk mot meg har heller ingenting med barnet å gjøre.

Anonymous poster hash: 6adf5...e25

Skrevet

Akkurat det blir jo noe ganske annet enn å ikke betale bidrag. Man kan være en super far selv om man ikke følger opp det økonomiske ansvaret.

Når det er sagt; sønnen min har en dust til far. Ikke betaler han bidrag, ikke tar han telefonen når ungen ringer og samvær avlyses oftere enn det ikke avlyses. Likevel snakker jeg aldri negativt om faren hans. Jeg gir ham forståelse for sine følelser, uten å si meg hverken uenig eller enig i dem. Når faren hans dessuten er dust på måter ungen merker, trenger ikke jeg å legge mer stein til byrden ved å fortelle ham at han ikke betaler bidrag. At faren hans var/er drittsekk mot meg har heller ingenting med barnet å gjøre.

Anonymous poster hash: 6adf5...e25

Jeg har vel heller ikke skrevet at jeg syns at det er greit å prate nedsettende om far fordi han ikke betaler bidrag.

Det jeg antyder er at det kan være lettere sagt enn gjort og framsnakke far i de situasjoner der hvor han har stukket fra familien og skaffet seg ny, mens han later som om de førstefødte ikke finns. For eksempel.

Gjest Nexus
Skrevet

Jeg mener det er urett å belaste sine barn med spørsmål de selv ikke har noen innvirkning på. Å sette din sønn opp mot sin far, fordi han ikke klarer å betale bidrag, vil trolig slå tilbake på deg selv. Sønnen din kan senere anklage deg for å ha sådd splid mellom han og faren, for det kan godt hende han vil utvikle et forhold til han i voksen alder. Derfor skal man aldri trekke barn inn i foreldrekonflikter. De burde bli beskyttet mot det. Det er ditt ansvar som mor.

Gjest Gjest
Skrevet

Nå vet jeg ikke om faren har vært bidragsdyktig noen gang slik at han skulle ha betalt bidrag. Har han vært dette skulle han selvfølgelig ha gjort dette.

Det neste er det du har gjort. Brudd på barnelovens:

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Du har her ikke medvirket til samværet skal fungerer. Du har gjort det motsatte. Dette kan det reises sak mot det for.

Barnevernet har ikke noe med samværet og gjøre med har jeg vært far ville jeg rapportert deg il barnevernet pga.det du har gjort med barnets selvfølelse. Du har rett og slett gjort slik det ikke er samvær, Noen vil sikkert si far har gjort dette selv. Men det er faktisk du som har satt griller i hode på barnet,

Det du har gjort er mye verre en det far har gjort evt.kke betalt bidrag. Dette da det kun dreier som om penger. men du har ødelagt mye for barnet slik det ikke vil ha samvær.

Skam deg som mamma!!!

Skrevet

Nå vet jeg ikke om faren har vært bidragsdyktig noen gang slik at han skulle ha betalt bidrag. Har han vært dette skulle han selvfølgelig ha gjort dette.

Det neste er det du har gjort. Brudd på barnelovens:

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Du har her ikke medvirket til samværet skal fungerer. Du har gjort det motsatte. Dette kan det reises sak mot det for.

Barnevernet har ikke noe med samværet og gjøre med har jeg vært far ville jeg rapportert deg il barnevernet pga.det du har gjort med barnets selvfølelse. Du har rett og slett gjort slik det ikke er samvær, Noen vil sikkert si far har gjort dette selv. Men det er faktisk du som har satt griller i hode på barnet,

Det du har gjort er mye verre en det far har gjort evt.kke betalt bidrag. Dette da det kun dreier som om penger. men du har ødelagt mye for barnet slik det ikke vil ha samvær.

Skam deg som mamma!!!

Bullshit!

Den faren burte heller skamme seg hvis han ikke har grunn til å la være å jobbe!

Gjest Marmot
Skrevet

Det mamma gjør feil blir ikke noe mindre feil av at pappa gjør feil også altså.

Gjest Gjest
Skrevet
rydnow some

Bullshit!

Den faren burte heller skamme seg hvis han ikke har grunn til å la være å jobbe!

Du gjør dette til mor / far kamp. Tenk deg om nå !!!. Hva er barnets beste her. Du snakker som en feminist (vet ikke om du er).

Skrevet

Du gjør dette til mor / far kamp. Tenk deg om nå !!!. Hva er barnets beste her. Du snakker som en feminist (vet ikke om du er).

Det var ikke meg som klistret barneloven inn her og bare feter ut det som støtter en bestemt påstand. Igjen.

Jeg syns bare det burte være en viss balanse i hvem som kan gjøre feil, og hva. Denne moren er bevisst på at hun gjorde noe dumt, og det burte holde. Hvis det gjør meg til en rabiat rødstrømpe, så er jeg vel det da.

Gjest Gjest
Skrevet

Det var ikke meg som klistret barneloven inn her og bare feter ut det som støtter en bestemt påstand. Igjen.

Jeg syns bare det burte være en viss balanse i hvem som kan gjøre feil, og hva. Denne moren er bevisst på at hun gjorde noe dumt, og det burte holde. Hvis det gjør meg til en rabiat rødstrømpe, så er jeg vel det da.

Med slike holdninger i barnefordelingssaker blir det problemer.

Skrevet

Med slike holdninger i barnefordelingssaker blir det problemer.

Javel? Utdyp gjerne...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...