Hvordan bli glad i singellivet?

[AnonymBruker]

Jeg er nysingel og innser at jeg må bli singel en stund og slikke sårene mine. Problemet er at jeg har aldri likt å være singel, synes alt blir så grått og trist. Men jeg må lære det før jeg finner et nytt forhold. Men hvordan?

Problemet mitt er også at alt jeg har gjort har jeg relatert til menn, feks begynner jeg med en ny hobby tenker jeg automatisk at kanskje det er noen kjekke menn er. Jeg har vært singel i perioder før, men har da alltid hatt mye tilfeldig sex etc. Tenkte det var på tide å "finne seg selv" og ikke være så avhengig av menn, men hvordan?

Anonymous poster hash: 47c00...52d

[Steinar40]

Tja, hvis mannfolk er det eneste du er interessert i så blir det sikkert vanskelig.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke det eneste jeg er interessert i. Jeg har jo ting jeg liker å drive med på egen hånd, det er bare litt tomt når det ikke er en mann som ikke er der.

Anonymous poster hash: 47c00...52d

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Har funnet ut at det hjelper mye å være sammen med gode venninner, trene eller sette av tid til meg selv, for eksempel lage god mat og sette på en film.

Anonymous poster hash: 1fa7f...2ed

[Nettinettet]

Eneste måten er å bli glad i seg selv og livet man lever. Man må finne det som gir lykkefølelse uten at det involverer en mann. Det handler egentlig bare om å endre tankegangen og fjerne menn fra den. Tenk deg at det ikke eksisterte menn, hvordan ville du da levd livet ditt? Hva ville du brukt tiden din på og hvordan ville du utviklet deg som menneske uten kjærestelivet i tankene?

[Steinar40]

Det er jo ikke det eneste jeg er interessert i. Jeg har jo ting jeg liker å drive med på egen hånd, det er bare litt tomt når det ikke er en mann som ikke er der.

Anonymous poster hash: 47c00...52d

Da trenger du å bli mer egoistisk og gjøre saker og ting for deg selv og ingen andre.

Ulempen med dette er imidlertid nettopp det at du blir mer egoistisk

[Gjest Svampebob1]

Da trenger du å bli mer egoistisk og gjøre saker og ting for deg selv og ingen andre.

Ulempen med dette er imidlertid nettopp det at du blir mer egoistisk

Dette er i hovedsak til TS, men du får gjerne komme med noen innsigelser om du vil, Steinar.

Fordelen er at man står mye sterkere senere i livet når/hvis man evt. blir stående alene... Som hvis partneren dør når man er i høy alder. Og man lærer seg selv å kjenne utrolig godt, noe man har igjen for når man er klar for et forhold igjen. Og ja, man blir egoistisk, både fordi man kun har seg selv å ta vare på og fordi man opplever at det å stå alene er mye tøffere. Dermed må man lære seg å ta bedre vare på seg selv.

[Steinar40]

Dette er i hovedsak til TS, men du får gjerne komme med noen innsigelser om du vil, Steinar.

Fordelen er at man står mye sterkere senere i livet når/hvis man evt. blir stående alene... Som hvis partneren dør når man er i høy alder. Og man lærer seg selv å kjenne utrolig godt, noe man har igjen for når man er klar for et forhold igjen. Og ja, man blir egoistisk, både fordi man kun har seg selv å ta vare på og fordi man opplever at det å stå alene er mye tøffere. Dermed må man lære seg å ta bedre vare på seg selv.

Det er ikke feil å kunne klare å stå på egne ben i ulike situasjoner som du sier.

Problemene jeg ser er imidlertid at man får større problemer med å tilpasse seg andre folk; og da spesielt i et parforhold.

[Gjest Svampebob1]

Det er ikke feil å kunne klare å stå på egne ben i ulike situasjoner som du sier.

Problemene jeg ser er imidlertid at man får større problemer med å tilpasse seg andre folk; og da spesielt i et parforhold.

Det er første gangen jeg står alene i livet over tid.. Dvs. det har vært litt over 2 år nå.

Er dette noe du har fra din egen erfaring?

[Steinar40]

Det er første gangen jeg står alene i livet over tid.. Dvs. det har vært litt over 2 år nå.

Er dette noe du har fra din egen erfaring?

Ja, jeg ser det ved andre og ikke minst ved meg selv. Jo lenger man går singel desto verre blir det å tilpasse seg andre folk.

[Gjest Svampebob1]

Ja, jeg ser det ved andre og ikke minst ved meg selv. Jo lenger man går singel desto verre blir det å tilpasse seg andre folk.

Hvordan var du før dette?

For tilpasning har vært min store styrke tidligere... Jobber med å lære meg å tilpasse meg uten at det går på bekostning av meg selv.

Det å tilpasse seg er tross alt kanskje den viktigste biten ved å gå inn i et langvarig forhold.

Ser at det er mange langtidssingle som har så mye uoppgjort at de ikke klarer dette, mange er ikke engang bevisst på dette og så har man den biten hvor man bare blir veldig egoistisk og selvopptatt også.

[Gjest Nikee]

Finn deg hobbyer hvor du lærer å mestre ting på egenhånd, det kan være trening eller en mer spesifikk hobby hvor du må utfordre deg selv. Følelsen av å mestre noe på egenhånd gjør det gjerne lettere å "like" å være singel

Da jeg ble singel måtte jeg finne noe å fylle dagene mine, dels pga. kjærlighetssorg men også fordi nå var all min tid som tidligere ble brukt på partner, nå min tid. Så vær med venner, tren, hobby, gå på kino, kafeer, turer. Reis til byer eller ulike arrangement som du finner interessante

Du må venne deg til å være i ditt eget selskap igjen, men det går. Det tar en stund fordi man kanskje ikke er vant til å gjøre alt alene, men det er veldig fint å kunne føle seg fri og rolig og bare nyte å være singel

[Steinar40]

Hvordan var du før dette?

For tilpasning har vært min store styrke tidligere... Jobber med å lære meg å tilpasse meg uten at det går på bekostning av meg selv.

Det å tilpasse seg er tross alt kanskje den viktigste biten ved å gå inn i et langvarig forhold.

Ser at det er mange langtidssingle som har så mye uoppgjort at de ikke klarer dette, mange er ikke engang bevisst på dette og så har man den biten hvor man bare blir veldig egoistisk og selvopptatt også.

Det er jo ikke så enkelt at det bare har med hvor lenge man har vært singel å gjøre heller.

De viktigste faktorene er nok alder, tid som singel og motivasjon slik jeg ser det.

Er man sterkt motivert så går det meste mye lettere i hvert fall.

Problemet er nok like mye at motivasjonen synker med alderen.

[Gjest Svampebob1]

Det er jo ikke så enkelt at det bare har med hvor lenge man har vært singel å gjøre heller.

De viktigste faktorene er nok alder, tid som singel og motivasjon slik jeg ser det.

Er man sterkt motivert så går det meste mye lettere i hvert fall.

Problemet er nok like mye at motivasjonen synker med alderen.

Ja, ved sterk motivasjon har jeg nærmest kunne flytte fjell... med tankekraft.

Fryktelig slitsomt i ettertid, egentlig ;-)

Når det gjelder alder og motivasjon, så har den i mitt tilfelle forandret seg. Jeg har blitt mer bevisst. Jeg gjør ikke meg selv vondt på samme måte som før når jeg virkelig vil ha noe.

Men tror du ikke at motivasjon heller henger sammen med hvor tilfreds man er, hvor mye erfaring en har i forhold til seg selv og det som betyr noe og på hvor man står i livet? Disse tingene henger jo ofte sammen med alder, men ikke alltid.

Som tidligere kampsport-utøver vet jeg og at man endrer tankemåte etterhvert som man blir eldre. Man blir mer bevisst og er mindre villig til å gjøre seg selv vondt. Jeg opplever at dette kan henge sammen med motivasjon, men at man i stedet for å gjøre seg selv vondt, så går man andre veier for å nå de samme målene.

[Steinar40]

Ja, ved sterk motivasjon har jeg nærmest kunne flytte fjell... med tankekraft.

Fryktelig slitsomt i ettertid, egentlig ;-)

Når det gjelder alder og motivasjon, så har den i mitt tilfelle forandret seg. Jeg har blitt mer bevisst. Jeg gjør ikke meg selv vondt på samme måte som før når jeg virkelig vil ha noe.

Men tror du ikke at motivasjon heller henger sammen med hvor tilfreds man er, hvor mye erfaring en har i forhold til seg selv og det som betyr noe og på hvor man står i livet? Disse tingene henger jo ofte sammen med alder, men ikke alltid.

Som tidligere kampsport-utøver vet jeg og at man endrer tankemåte etterhvert som man blir eldre. Man blir mer bevisst og er mindre villig til å gjøre seg selv vondt. Jeg opplever at dette kan henge sammen med motivasjon, men at man i stedet for å gjøre seg selv vondt, så går man andre veier for å nå de samme målene.

Ja, det er slitsomt når det til slutt viser seg at det man har gjort er egentlig å stange hodet i fjellveggen.

De fleste får jo bedre vett med årene; blir mindre villig til å ta sjanser og risiko.

Og hvis man har det bra og er tilfreds så trenger man jo egentlig ikke å ta sjanser heller. På den annen side så kjeder folk seg fort. Dermed kan motivasjon være så mye og så mangt.

Det skakke være lett

[Inwe]

Du må lære å trives i eget selskap. Det kan du gjøre ved å finne noe trives med å gjøre alene. For meg var det trening som fikk meg gjennom de første mnd. Etterhvert går det mye bedre, ja det finnes tider du føler deg ensom, og andre ganger du ikke kunne tenke deg å ha folk rundt deg.

I tillegg er det viktig med gode venner. Gjør ting du ikke kunne gjøre før, som å være impuls. Du kan nemlig si ja til en avtale på minuttet når du bare har deg selv å tenke på. Si ja til det meste, bli med på fester, turer osv.

[vanilje123]

Bruk den tiden du før har tildelt noen andre på degselv! Gjør ting du liker, bruk tid med veninner og kompiser (det er jo noe man får gjort lite av i et forhold) og lær deg å bli glad i å gjøre ting i ditt eget selskap! Du trenger ingen andre for å oppnå lykke, lær å bli din egen lykkes smed! Pynt deg for din egen skyld, nyt friheten med å kunne flørte med akkurat hvem du vil og lev singellivet på den måten som passer for deg!

Klarer du dette, og lar være å rushe inn i et nytt forhold, så kommer garantert fremtiden din til å bli bedre også. Selv er jeg så fornøyd med det livet jeg lever, og den friheten jeg har at det skal myyye til før jeg velger en mann fremfor det. Da skal han være bra, da!

Men sånn har det ikke alltid vært, det er noe man må jobbe med for å få til. Lytt til og fokuser på det positive med degselv, og gjør det som gjør DEG lykkelig.

[Gjest Svampebob1]

Ja, det er slitsomt når det til slutt viser seg at det man har gjort er egentlig å stange hodet i fjellveggen.

De fleste får jo bedre vett med årene; blir mindre villig til å ta sjanser og risiko.

Og hvis man har det bra og er tilfreds så trenger man jo egentlig ikke å ta sjanser heller. På den annen side så kjeder folk seg fort. Dermed kan motivasjon være så mye og så mangt.

Det skakke være lett

Å stange hodet i fjellveggen kan og være ekstremt lærerrikt, selv om det gjør vondt.

Bedre i ung alder, sies det :-p.

[Tibbie]

Finn frem de negative sidene ved å være i et forhold. Nå som du er singel kan du leve dem ut!

[Steinar40]

Å stange hodet i fjellveggen kan og være ekstremt lærerrikt, selv om det gjør vondt.

Bedre i ung alder, sies det :-p.

Det er lærerikt på en måte, men absolutt "bedre" i ung alder, ja.

Av den enkle grunn at man altså er mer villig til å ta (nye) sjanser i yngre år.