Bli lege om man har diagnose

[AnonymBruker]

Hva mener dere om å bli lege om man har en diagnose som påvirker deg i sterk grad?

For eksempel ADHD, narkolepsi eller bipolar lidelse?

Anonymous poster hash: fe58d...5dd

[Gjest Blomst83]

Hva mener dere om å bli lege om man har en diagnose som påvirker deg i sterk grad?

For eksempel ADHD, narkolepsi eller bipolar lidelse?

Anonymous poster hash: fe58d...5dd

Så lenge man har den under kontroll sånn at den ikke vil påvirke jobben din mener jeg at at man kan bli akkurat det man vil.

[Gjest iGirl]

problemet er ikke å være lege med disse sykdommene.. problemet blir å gjennomføre utdannelsen med store konsentrasjonsvansker, narkolepsi, eller maniske og depresive perioder.. det ville ikke fungert i praksis.

[AnonymBruker]

Vet dere om det er lovlig? Har en slik diagnose, men jeg er sikker på at det skal gå bra. Er kjemperedd for at de skal finne det ut og nekte meg utdannelse...

Anonymous poster hash: fe58d...5dd

[Metamorf]

Man blir ikke nektet å bli lege på bakgrunn av en diagnose i seg selv. Men hvis du ikke fungerer i legerollen under studiet, kan du bli vurdert som uskikket, og får ikke fullføre studiet. Dette har ingenting med om du har en diagnose på papiret eller ikke.

[Guybrush]

Du kan bli nektet jobb om det viser seg at du er en risiko etter utdannelse. Dette gjelder jo i alle yrker og arbeid. Men så er det da også stor forskjell på å fungere som allmennlege og å jobbe som kirurg. Sprøyter, skalpeller osv tror jeg nok de ikke vil risikere å overlate til en person som teoretisk sett kan miste kontrollen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som studerer medisin og snart er lege, med diagnose®.

H*n har spiseforstyrrelser, går på antidepressiva og diverse andre medikamenter. Studiene er ikke problemet, men jeg har ingen som helst tro på at vedkommende vil komme seg gjennom praksisperioden eller videre i yrkeslivet senere. Hvem vil vel overlate ansvaret for andres helse til en person som ikke engang greier å ta vare på sin egen?

Anonymous poster hash: 9e8d5...211

[Gjest iGirl]

Jeg kjenner noen som studerer medisin og snart er lege, med diagnose®.

H*n har spiseforstyrrelser, går på antidepressiva og diverse andre medikamenter. Studiene er ikke problemet, men jeg har ingen som helst tro på at vedkommende vil komme seg gjennom praksisperioden eller videre i yrkeslivet senere. Hvem vil vel overlate ansvaret for andres helse til en person som ikke engang greier å ta vare på sin egen?

Anonymous poster hash: 9e8d5...211

Flere tusen leger i norge har selv sykdommer. De er bare mennesker skjønner du. "Ta vare på sin egen helse" ?? virkelig ?

[#Sunrise]

Hva mener dere om å bli lege om man har en diagnose som påvirker deg i sterk grad?

For eksempel ADHD, narkolepsi eller bipolar lidelse?

Anonymous poster hash: fe58d...5dd

bli lege med alle diagnosene:P løpe rundt på kontoret og stresse uten noe konsentrasjon, og da sovner du, og når dem vekker deg, så begynner du og grinexD

nei nå er jeg slem:P

[AnonymBruker]

Isåfall blir du nok en god lege, siden du vet hvordan det er å slite. Du vil ha god empati for andre.

Det fins selvfølgelig leger uten diagnoser, som likevel har god empati, men det er mange leger som har lite empati ...

Anonymous poster hash: d08de...476

[Gjest iGirl]

Isåfall blir du nok en god lege, siden du vet hvordan det er å slite. Du vil ha god empati for andre.

Det fins selvfølgelig leger uten diagnoser, som likevel har god empati, men det er mange leger som har lite empati ...

Anonymous poster hash: d08de...476

det finnes mange mennesker som har lite empati

[AnonymBruker]

det finnes mange mennesker som har lite empati

Det er sant, men en lege må ha empati. Mennesker som jobber med andre mennsker og da spesielt de som møter mennesker i en sårbar situasjon må ha empati.

Anonymous poster hash: a0187...df5

[Gjest iGirl]

Det er sant, men en lege må ha empati. Mennesker som jobber med andre mennsker og da spesielt de som møter mennesker i en sårbar situasjon må ha empati.

Anonymous poster hash: a0187...df5

Å tro at leger har mer empati enn andre mennesker generelt er svært naivt

[Guybrush]

Det er sant, men en lege må ha empati. Mennesker som jobber med andre mennsker og da spesielt de som møter mennesker i en sårbar situasjon må ha empati.

Anonymous poster hash: a0187...df5

For meg er resultater og vitenskapelig kunnskap langt viktigere enn sosialisering og koseprat. Det er da derfor vi har terapauter og psykologer.

Nå er det selvsagt enorm forskjell på arbeidssituasjonen til en hjernekirurg og en allmennlege.

[AnonymBruker]

For meg er resultater og vitenskapelig kunnskap langt viktigere enn sosialisering og koseprat. Det er da derfor vi har terapauter og psykologer.

Nå er det selvsagt enorm forskjell på arbeidssituasjonen til en hjernekirurg og en allmennlege.

De fleste er vel enige i det, men det er ikke kun det som teller. Dersom pasient og lege ikke klarer å kommunisere, sier det seg selv at det vil gå utover helsen. Kommunikasjon, forståelse og empati er viktige egenskaper en lege burde inneha.

Anonymous poster hash: 811ab...269

[Guybrush]

De fleste er vel enige i det, men det er ikke kun det som teller. Dersom pasient og lege ikke klarer å kommunisere, sier det seg selv at det vil gå utover helsen. Kommunikasjon, forståelse og empati er viktige egenskaper en lege burde inneha.

Anonymous poster hash: 811ab...269

Svært ofte gir kommunikasjon med pasient desinformasjon og kan resultere i villspor.

Heldigvis er diagnosering i stadig større grad mindre avhengig av å spørre om symptomer, og heller finne ut av de gjennom tester.

Problemet er nemmelig at folk bevisst eller ubevisst lyver, at man ser på psykiske problemer som noe svært negativt mens fysiske skader er å foretrekke, folk leser bruddstykker om ting i media og tar egne konklusjoner og forsøker å lure helsepersonell til å tro det samme, folk holder tilbake informasjon de ikke ønsker skal komme ut osv osv.

Allmennlege, sykepleiere og psykisk helsepersonell håndterer jobben med "bedmanners" i mangel på en god norsk oversettelse.

[AnonymBruker]

Det viktigste er ikke hva papiret sier, men hvordan man fungerer i praksis. Vi hadde to turnusleger i fjor som ikke hadde diagnoser, men som ble holdt tilbake flere måneder i turnus da ingen av de ansvarlige turte å "klargjøre" dem for legeyrket. De hadde såpass store mangler i arbeidsevnene at de måtte få spesialopplæring. Disse hadde bestått studiene uten problemer. Han ene var ekstremt sterkt teoretisk (skal bli forsker når han består turnusperioden), men var så dårlig sosialt og med pasienter at sykepleiene sykemeldte seg for å slippe å være på poliklinikken med ham. Han andre var forsåvidt veldig oppegående, men var så bastant og kreativ at han feildiagnostiserte pasienter og bestilte tester på sin fritt tolkede diagnostikk. I alle yrker kan folk sliter med ting innad. Det viktige er hvordan du utøver yrket ditt. I teorien kan en spiseforstyrret person være kostholdsrådgiver, fordi de vet veldig mye om hva som er sunt for kroppen. I praksis går det ikke, da det blir for vanskelig å være syk og jobbe med mat. Osv.

Anonymous poster hash: 5bc31...f62