Tvangsinnleggelse

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 15 år og blir tvangsinnlagt på institusjon om noen uker. Det er barnevernsinstitusjon med gård. Jeg har ikke lyst til å dra i det hele tatt. Faren min lovte at jeg skulle få meg hund, jeg har tenkt til å begynne på skolen igjen til høsten, jeg har blitt mer sosial, jeg har begynt å gå turer og jeg har generelt fått et mer positivt syn på livet. Jeg går fortsatt på antidepressiva da. Jeg mener jeg ikke trenger institusjon, og føler at om jeg drar på institusjon så blir hele livet mitt utsatt. Det er reservert plass til meg der for over 1 år. Jeg har snakket med foreldrene mine om det, og de sa(etter mange krangler) at de kunne utsette oppholdet til begynnelsen av August. Hvis jeg drar dit kommer jeg til å gråte og savne familien min, jeg må vente til jeg får meg hund(er ikke lov å ha med seg kjæledyr), jeg må bo et fremmed sted som er på landet hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske, jeg må gå på en fremmed skole, osv. Jeg har IKKE lyst i det hele tatt. Jeg har allerede vært tvangsinnlagt på et annet institusjon(det var akutt da, men jeg var der noen uker) og det hjalp ikke i det hele tatt! Jeg ble bare mer nedfor, følte meg så trist. Bare tanken på institusjon gjør meg trist.

Hva skal jeg gjøre? Jeg nekter å dra.

Anonymous poster hash: b931f...540

[AnonymBruker]

Skjønner det er kjipt, men du kan vel ikke gjøre så mye så lenge du er under 18 :/ Skal du langt unna der do bor nå?

Anonymous poster hash: 6519b...332

[AnonymBruker]

Skjønner det er kjipt, men du kan vel ikke gjøre så mye så lenge du er under 18 :/ Skal du langt unna der do bor nå?

Anonymous poster hash: 6519b...332

Litt over 1 time å kjøre.

Anonymous poster hash: b931f...540

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: b931f...540

[MyElixir]

Man blir ikke tvangsinnlagt på en barnevernsinstitusjon uten grunn. Du nevner ikke hvorfor du blir innlagt. Med tanke på hvor mange ungdommer som trenger en slik innleggelse og ikke får det pga mangel på plass, så regner jeg med at du har atferds-, rus- eller psykiatriske issues.

Ta imot hjelp, det er for ditt eget beste.

Har selv jobbet på tvangsinstitusjon for ungdom i noen år. Vi hadde mye kjekt vi gjorde med ungdommene, i tillegg til at de fikk profesjonell hjelp til å takle sine problemer.

Lykke til

[Gjest Blomst83]

Hei. Jeg er 15 år og blir tvangsinnlagt på institusjon om noen uker. Det er barnevernsinstitusjon med gård. Jeg har ikke lyst til å dra i det hele tatt. Faren min lovte at jeg skulle få meg hund, jeg har tenkt til å begynne på skolen igjen til høsten, jeg har blitt mer sosial, jeg har begynt å gå turer og jeg har generelt fått et mer positivt syn på livet. Jeg går fortsatt på antidepressiva da. Jeg mener jeg ikke trenger institusjon, og føler at om jeg drar på institusjon så blir hele livet mitt utsatt. Det er reservert plass til meg der for over 1 år. Jeg har snakket med foreldrene mine om det, og de sa(etter mange krangler) at de kunne utsette oppholdet til begynnelsen av August. Hvis jeg drar dit kommer jeg til å gråte og savne familien min, jeg må vente til jeg får meg hund(er ikke lov å ha med seg kjæledyr), jeg må bo et fremmed sted som er på landet hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske, jeg må gå på en fremmed skole, osv. Jeg har IKKE lyst i det hele tatt. Jeg har allerede vært tvangsinnlagt på et annet institusjon(det var akutt da, men jeg var der noen uker) og det hjalp ikke i det hele tatt! Jeg ble bare mer nedfor, følte meg så trist. Bare tanken på institusjon gjør meg trist.

Hva skal jeg gjøre? Jeg nekter å dra.

Anonymous poster hash: b931f...540

Å nekte komme du ingen vei med.Kan forstå det virker skremmende,men jo mer du samarbeider jo "lettere" blir det.

[Gjest Snyltefluen]

Enig med MyElixir, slike ting skjer ikke ut av det blå, så sjansen for at dette er noe du trenger er ganske stor.

[AnonymBruker]

Man blir ikke tvangsinnlagt på en barnevernsinstitusjon uten grunn. Du nevner ikke hvorfor du blir innlagt. Med tanke på hvor mange ungdommer som trenger en slik innleggelse og ikke får det pga mangel på plass, så regner jeg med at du har atferds-, rus- eller psykiatriske issues.

Ta imot hjelp, det er for ditt eget beste.

Har selv jobbet på tvangsinstitusjon for ungdom i noen år. Vi hadde mye kjekt vi gjorde med ungdommene, i tillegg til at de fikk profesjonell hjelp til å takle sine problemer.

Lykke til

Jeg er diagnosert med tung depresjon(har gått på antidepressiva i ca 1 år) og sosial angst. Sosiale angsten min har jeg fått hjelp med og er mye bedre, men depresjonen blir bare tyngre og tyngre for hver dag. Moren min bor sammen med en voldelig partner noe som gjorde at jeg måtte flytte hos min far. Faren min er egoistisk og bryr seg mer om venner og konserter, men jeg bor hos han.

Anonymous poster hash: b931f...540

[Brimi]

Jeg ville tatt det imot. Tenk hvor mye hjelp du kan få. Hund kan du alltids få senere. Vet det er vanskelig, har vært der du er nå. Det blir bedre!

[Gjest Valiumsjunkie]

Ta imot hjelpen, hvis du går med såpass tung depresjon over veldig lang tid gjør det noe med deg. Det høres skummelt ut å dra på en ny plass uten å kjenne noen. Det å være i et trygt miljø hvor du kan utvikle deg i ditt eget tempo vil gjøre deg godt. I helgene er det valgfritt å dra hjem, vil jeg tro.

Jeg fikk samme tilbud da jeg var rundt din alder, og jeg angrer på at jeg ikke godtok invitasjonen. Bedre å ta tak i det i din unge alder fremfor å skulle hanskes med det når du blir eldre, og med en depresjon som har grodd seg dypere.

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet i med lignende ting, og ja, feil skjer. Jeg aner ikke om det er tilfellet med deg, men at det finnes person på institusjoner som aldri skulle vært der er det ikke tvil om. Kynisk sagt, og jeg liker ikke å si det, men det mest effektive du gjør er faktisk å jatte med. Du har svært lite å stille opp med juridisk sett, og det å stikke av el vil bli brukt som et "bevis" på at du trenger tvang, og det blir fort forlenget.

En ting du kan benytte deg av til neste skoleår er å se deg rundt etter utdannelser som ikke er mulig å ta i nærområdet. Om du søker deg bort på en eller annen linje som du må ut av kommunen (helst fylket), og får plass, så skal det endel til for at de kan nekte deg å ta den utdannelsen du ønsker. Det er uheldig i og med at det kan ende opp med at du søker deg til skoler som du i utgangspunktet ikke har interesse for, men det er noe som er greit å være klar over som en nødløsning.

[AnonymBruker]

Har bodd på barnevernsinstitusjoner, og vert innlagt... Har slitt med depresjoner og sosial angst både i ungdomstiden. Jeg vet det føles helt jævelig, men selv om det er vanskelig så kommer du til å få hjelp. Lillesøstera mi er i sitvasjonen at hun også knskje skal på psykriatrisk, hun er 16. Av egen erfring, og hva jeg har sett av andre, du trenger det myyyyye mer enn du selv tror og føler.

Anonymous poster hash: 97544...fd6