Tanker fra Hjerteis

[hjerteis]

Hodet verker. Det dunker i hjertet. Pusten stopper opp.

Jeg blir snart gal av disse følelsene som ulmer opp hver bidige dag, vokser seg større og sterkere. Følelser som i utgangspunktet er deilige og gode, blir kjipe og unødvendige når man vet de har dukket opp for feil person.

For snart et halvt år siden traff jeg deg for første gang. Førsteinntrykket av deg var upåklagelig, jeg tenkte at vi kunne komme godt overens. Og om vi gjorde! Vi klikket fra første stund, med lik humor og likt syn på livet, kommer vi langt. Dagene var preget av mye latter, mye tøys og tull, men også de gode samtalene man helst har med nære venner.

Etter et par måneder ble vennskapet sterkere, du hadde en litt tøff periode og jeg var der for deg. Det var vendepunktet. Jeg hadde blitt skikkelig glad i deg, alt jeg ønsket var at du skulle ha det bra. Jeg så den fine personen du er. Vennskapsfølelsene begynte å gå over i forelskelse.

Faen.

Jeg tenkte det var en forbigående fase. Men nei, de siste månedene har jeg forsøkt hardt å få dem til å forsvinne, men de nekter. Hver gang jeg ser deg, hver gang vi prater, blir dem sterkere. Og jeg ser deg, og prater med deg daglig. Vi er jo kolleger.

Det er nettopp derfor dette er så frustrerende. Jeg vet hvor bra vi kunne hatt det. Men vi kan ikke. Vi jobber alt for tett. Vi sitter 1 meter fra hverandre i landskapet. Skulle noe skje, og noe gå galt, kan fremtiden være tøff.

Andre kolleger merker at vi har et godt forhold. Én sa, "Dere er så søte sammen". En annen, "Det er jo tydelig at han vil ha deg". Ingen vet hva jeg føler.

Den siste uken har vært tung, nettopp fordi jeg så gjerne vil at han skal være noe mer enn bare en kollega.. Han spurte i dag hvorfor jeg var så lei meg. Jeg sa, som jenter bruker å si, "Det er ingenting", og fliret det bort.

"Ikke vær lei deg. Du har jo alt, utseende, er så snill, og utrolig flink til å jobbe. Hva mer vil du ha?", sa han.

Deg..., tenkte jeg.

"Er du forelsket?", spør han videre.

Du skulle bare visst, tenkte jeg.

Hver gang det tikker en melding inn på mobilen, håper jeg det er han.

Hver gang jeg legger meg om kvelden, skulle jeg ønske han var der.

Hver gang jeg ser han på jobb, gjør hjertet et ekstra hopp.

Faen.

Jeg skulle ønske følelser kunne legges på is..

~hjerteis

[hjerteis]

Da var katta ute av sekken...

Jeg har gjemt meg.

Under pusepleddet mitt.

Skjelver.

Angrer.

Fylleangst.

Følelsene for kollegaen min har ikke forsvunnet. De har lurt under overflaten. Helt til nå.

I går var jeg på fest, og på et tidspunkt, rundt 03.00, fant jeg ut at det var en kjempeidé å utlevere dem til den utkårede..

På melding.

Flott altså.

Jeg skrev at jeg var forelsket.

"I hvem?" , fikk jeg tilbake.

"I deg"

"Jeg er ikke god nok for deg", skriver han

"Du er alt jeg vil ha"

Det ble nok litt i overkant det der. Men vi har snakket så vidt sammen i dag, jeg ønsket at vi bare skulle la det ligge og aldri prate om det igjen. (Innerst inne vil jeg vel helst at vi skal prate om det, men jeg vil ikke sette meg en såbar situasjon. Redd).

Han kalte meg Pus etter vi hadde pratet.

Det kan jo ikke ha vært såå ille at jeg skrev det jeg skrev. Det blir spennende på mandag. Men jeg har en følelse av at alt er som normalt mellom oss. Han er en sånn real og fin fyr.

Skulle likevel ønske at følelsene for han ikke eksisterte, det hadde vært så mye enklere.

Jeg er jo egentlig klar for en kjæreste igjen, men uansett hvem jeg møter, så er det kun han jeg vil ha.

Hvordan får man slike følelser ut av systemet? Det hadde vært så greit å komme videre.

~hjerteis

[hjerteis]

Who knew!

Etter at hjerteis hadde åpnet seg for kollegaen sin, har kollegaen begynt å ringe oftere, sende flere sms, og ta mer på meg på jobb.

De siste to dagene har jeg til og med fått massasje!

Og jeg er jo ikke fremmed for å tafse tilbake!

Herregud som den fyren tenner meg. Huden nupper seg hver gang han er inntil. Det kiler i magen når blikkene våre møtes.

Gud bedre, jeg vil ha den mannen!

Føkk it! Jeg skal ha han! Og neimen om jeg gir opp før han er min

Endret 5. juli 2013 av hjerteis

[hjerteis]

Hehe, blir det for mye flørting når andre kolleger kjører veddemål på hvorvidt jeg og den utkårede har klint i løpet av de neste 6 månedene? :D

[hjerteis]

Siste tankerot før natta.

Nå har vi sendt masse sms'er i hele kveld. Det går nesten ikke en dag uten at vi har kontakt utover jobb. Hva er dette her da? Jeg blir så forvirret.

Følelsene mine for han overskygger å se en eventuell realitet. Alt jeg ser tolkes dit hen jeg vil, nettopp fordi jeg er forelska!

Forelskelse gjør blind, sier de. Det er noe i det. Jeg ser akkurat det jeg ønsker å se. Eller ser jeg virkeligheten?

Forvirret.

Andre rundt kommenterer jo forholdet vårt, flørtingen.. Ei venninne ringte meg her en dag, spurte tilfeldig hvordan det gikk på mannefronten. Hun kjenner ikke til mine følelser. Jeg fortalte enkelt og greit at det nærmeste jeg kommer mann, er tulleflørtignen med kollegaen. Hun bare flira og sa, "er det nå egentlig tulleflørting?"

Er det det? Eller det det faktisk noe mer, noe mer enn det jeg bare ønsker?

Tiden får vise. Hjertet dunker om kapp med tiden.

Når det gjelder forhold til kolleger, vet jeg at det slettes ikke er lurt. En ting er å ligge med en på et julebord. En helt annen ting er følelser.

I starten synes jeg bare han var søt, og kjente en seksuell tiltrekning. Men som jeg har nevnt, har følelsene bare utviklet seg, og utviklet seg. Jeg er en person som lett blir betatt av mennesker, det vet jeg, og vet også av erfaring at det raskt går over.

Men når betattheten ikke går over. Da er jeg fucked. Da er jeg forelsket. Og det går ikke over på langlang tid.

Hate it. Love it.

Vil bare være nær...

[hjerteis]

Sukkelukke.

- jeg stryker han over ryggen, masserer, til gåsehuden tar overhånd på han

- han stryker meg over ryggen, masserer, til gåsehuden tar overhånd

- stryker han på låret

- han tar meg på rompa

- sitter tett sammen på brygga, alene, bare vi to, småflørter og ler

- tar meg i håret

- stryker meg på kinnet

- skriver "du er best <3" på mail til meg

- svarer "nei, du er <3"

- svar tilbake "nei, du"

Herregud, alt dette skjedde i dag på jobb...

Ikke rart folk kjører veddemål og kaller oss turtelduer.

Skulle bare ønske jeg visste hvor mye han la i det, jeg legger hele hjertet mitt i det...

Hjertesukkelukke..

~hjerteis

[hjerteis]

Nå har jeg ikke sett han på 2 uker, han er på utenlandsferie åhh, som jeg savner han!

Likevel har han tatt seg tid til å sende noen meldinger i løpet av turen. Når han kommer tilbake, lurte han på å komme på besøk Synd at jeg skal på en liten tur akkurat når han kommer, men håper vi får til å treffes før han starter på jobb igjen ei uke før meg.

Hadde kanskje håpet at følelsene ville gå litt over mens vi var fra hverandre. Men langt derifra. De er de samme. Gutter har forsøkt å sjekke meg opp, men det har vært helt uinteressant, hehe. Latterlige forelskelse som sannaynligvis ikke fører noe sted. Men jeg lever i håpet

[hjerteis]

Sommerfuuuuugler! I morgen kommer han en tur etter jobb :) gleder meg massemasse bare til å se han igjen

[hjerteis]

Ja... For nå liker jeg han jo mindre..

Herregud. Jeg sitter bare å lukter på puta, såååå deilig han lukter!

Skulle ønske han ikke måtte dra hjem, ingenting skjedde sånn, men skulle virkelig ønske det.

Jeg er helt fortapt.

[hjerteis]

Da vet jeg at følelsene ikke er gjensidig

Søt, snill, flink,smart osv.. Men han er ikke forholdsgutt sa han. Meaning, jeg liker deg ikke sånn.

Shit au.