jobber dere 100 % med småbarn?

[Redbull]

Og mens man lever det livet så skal man gjerne ha tak over hodet ogmat i magen.

Anonymous poster hash: 2f377...c11

Ja? Det har vi også det. To biler har vi også. Svær hund som spiser dyrt for. Ser ikke helt kommentaren din...

[Gjest Magdalene]

Fint!

Men du er strengt tatt ikke representativ når mannen din tjener flere millioner.

Det har ikke alltid vært slik da, men gjorde det samme da.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, på 9 år og 6 år , jobber 80%. Det er jeg veldig fornøyd med , og så lenge det fungerer for jobben og økonomisk , kommer jeg til å jobbe 4 d uke. Barna elsker denne fridagen min , da mor er hjemme når skolen er slutt:-)

Anonymous poster hash: 3c0f8...be7

[AnonymBruker]

Ja? Det har vi også det. To biler har vi også. Svær hund som spiser dyrt for. Ser ikke helt kommentaren din...

Unnskyld meg, men skjønte du virkelig ikke den?

Alle har ikke råd til å jobbe redusert, ha to biler, og svær hund som spiser dyrt for. Noen må jobbe fullt for å få endene til å møtes og da er det litt leit å lese om folk som ALDRI vil jobbe fullt, for man lever bare en gang må skjønne.

Anonymous poster hash: 2f377...c11

[Redbull]

Unnskyld meg, men skjønte du virkelig ikke den?

Alle har ikke råd til å jobbe redusert, ha to biler, og svær hund som spiser dyrt for. Noen må jobbe fullt for å få endene til å møtes og da er det litt leit å lese om folk som ALDRI vil jobbe fullt, for man lever bare en gang må skjønne.

Anonymous poster hash: 2f377...c11

JEG ser ikke helt den... Det er snakk om prioriteringer.

[Kanutte]

Jeg har tre barn og har alltid jobbet 100 %, bortsett fra det året jeg jobbet 80 og tok mastergrad på fulltid ved siden av. Neste år skal jeg nok en gang studere ved siden av full jobb. Det gleder jeg meg til.

[captiva]

Jeg jobber 80% og har fri en dag i uka. Har da 2 åringen min hjemme sammen med meg. Synes den dagen er gull verdt for oss.

[Nerine_]

Nei jeg jobber mellom 40-50%. Kunne aldri tenkt meg å jobbe 100% nå som jeg har tre små.

[AnonymBruker]

Rart med sosialklenter, aleneforsørgere osv, de er alene de. Og de klarer seg med en inntekt og økonomisk.

Anonymous poster hash: 5dda2...da6

[AnonymBruker]

Rart med sosialklenter, aleneforsørgere osv, de er alene de. Og de klarer seg med en inntekt og økonomisk.

Anonymous poster hash: 5dda2...da6

Tja, det blir vel uansett ikke helt sammenlignbart. Aleneforsørgere får jo en del fra NAV, samt at de kan få bostøtte, barnebidrag osv, så de klarer seg jo faktisk ikke på bare en inntekt om man tjener rundt gjennomsnittet (eller under, som er vanligst). Men man må jo bare klare seg på det man har. Med mindre man vil havne på luksusfellen så kan man ikke bruke mer enn man har, da blir det leid, mindre bolig i stedet for eid (selv om det er tap i lengden), eldre bil, færre ferier osv. Og dermed totalt mindre utgifter. dette er sjelden et valg man tar.

Det er selvsagt mange par som kunne (og burde) redusert forbruket sitt. Men det er ikke så enkelt som mange skal ha det til, de fleste har jo ikke vannvittig høye inntekter eller lever luksusliv med hytter, båter, biler og sydenturer 3 ganger i året.

Anonymous poster hash: a25a8...b8b

[Kara W]

Rart med sosialklenter, aleneforsørgere osv, de er alene de. Og de klarer seg med en inntekt og økonomisk.

Anonymous poster hash: 5dda2...da6

Det er forskjell på å skulle klare seg og å leve behagelig. Noen prioriterer å ha noen timer mindre med barna mot at de timene kan tilbringes i en deilig hage f.eks. Eller at ved å jobbe litt mer har man råd til en vaskehjelp som gjør at totalt kvalitetstid med barna går opp. Eller ved at man jobber hver 3. helg så har man råd til å ta med barna på en skikkelig ferie, istedenfor telt i farmors hage i år igjen. Alle kan klare seg med mindre penger, men det betyr ikke nødvendigvis at det er det beste for alle barn.

[AnonymBruker]

Ja? Det har vi også det. To biler har vi også. Svær hund som spiser dyrt for. Ser ikke helt kommentaren din...

Kommentaren betyr de aller færreste idag, selv de med høy utdannelse og normalt god inntekt har råd til å jobbe annet enn 100%, begge to.

Det er fint at noen er priviligerte nok til å ha arvet penger så de finansierte bolig/stor egenkapital, kjøote bolig så tidlig at det kostet 60% mindre enn idag, har en mann som tjener veldig mye penger og vil forsørge partnere som gjerne vil bli forsørget - men de færreste har det jo slik.

Vi er et par i 30årene med mastergrad og normal inntekt, uten arvepenger fra foreldre. Vår økonomi går akkurat rundt når vi kjøper en 3roms blokkleilighet i en normal by - og da har vi ikke råd til å ha èn bil engang, eller dra på særlig med ferier.

Alt som skal gjøres ekstra må planlegges.

Økonomien for oss som har etablert oss i og etter finanskrisen er TOTALT annerledes enn før - og det forundrer meg at dere legger helt utopiske premisser tilrette for argumentasjonen.

Og vi hadde flaks, for vi kom inn på boligmarkedet før finanskrisen - nå må vi(om vi skal bytte bolig), og alle andre ha ganske mye i egenkapital med de nye reglene.

Så du og andre "vil aldri i verden jobbe 100% når barna er små" fordi du/dere er PRIVILIGERTE(av årsaker jeg ikke vet eller plages over) - vi andre har ikke et valg, uansett hva vi ønsker og mener er best for barna.

Jeg personlig ønsker og må jobbe 100%, mannen kunne tenke seg(dersom vi noensinne får råd) å redusere litt i tidlig barnehagealder - og hva i alle dager vi skal jobbe redusert for når de er over småbarnsalder skjønner ikke jeg, vi kan jo ikke "være mer tilstede" når de uansett er på skole.

Disse debattene blir like tåpelige hver gang - kvinner som jobber er ikke "slemme karrierekvinner i konserndirektørstillinger som jobber døgnet rundt" - og man har da fint tid og kjærlighet til barna sine selv om ingen av oss står hjemme med vaskekluten/er på spa eller hva mens ungene likevel er på skolen.

Og nei, ikke alle kan prioritere - uansett hva de ønsker. Med mindre vi velger å bo i en ettroms leilighet med to småbarn, da slik at jeg endelig kan bli "god nok mor" ved å jobbe redusert.

Anonymous poster hash: 50080...037

[AnonymBruker]

Min mor var hjemmeværende helt til mitt yngste søsken var 10-11 år, og jeg 16. Ville aldri ha byttet bort min barndom, og bærer overhodet ikke nag til mine fantastiske foreldre, MEN: Min far hadde i beste fall en gjennomsnittlig inntekt, ergo, vi hadde elendig økonomi, vi fikk aldri dratt på ferier, vi gikk alltid i arveklær, måtte kjøpe klær selv etterhvert som vi ble store nok til å tjene egne penger osv. Jada, det har vi lært mye godt av. Men likevel. Vi hadde nok hatt det lettere på mange måter om min mor hadde jobbet.

Anonymous poster hash: 1f217...727

[Jade]

Jeg hadde mye arveklær og vi reiste aldri til syden når jeg var liten. Men jeg hadde en mor som var hjemme når jeg kom fra skolen og som hadde tid til meg. Hver dag! En sydentur er bare et par uker i året. Og vi hadde da kjekke ferier vi også, selv om det ikke var av den dyre sorten.

[Gjest RockOn]

JEG ser ikke helt den... Det er snakk om prioriteringer.

Nei, men det sier litt om din livserfaring.

Folk har ikke like jobber med like godt/dårlig betalt.

Så at du og din mann klarer det, vil ikke si at alle klarer det...

[AnonymBruker]

Rart med sosialklenter, aleneforsørgere osv, de er alene de. Og de klarer seg med en inntekt og økonomisk.

Anonymous poster hash: 5dda2...da6

Ja, og jaggu har de god råd. Min nabo er alenemor og har mer utbetalt i måneden enn jeg har. Og aleneforsørgere har som regel støtte til barnehage osv.

Og jeg har vært sosialklient en gang, hadde mye bedre råd da, når jeg ikke betalte bolig/strøm selv.

Anonymous poster hash: 6dbb8...1c3

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye arveklær og vi reiste aldri til syden når jeg var liten. Men jeg hadde en mor som var hjemme når jeg kom fra skolen og som hadde tid til meg. Hver dag! En sydentur er bare et par uker i året. Og vi hadde da kjekke ferier vi også, selv om det ikke var av den dyre sorten.

Jeg var AB over. Jeg mener ikke at alle bør reise til "syden". Som sagt, jeg skrev at jeg hadde en flott barndom, men at en hjemmeværende mor (for de fleste) ikke kommer uten kostnader for å si det slik. Man må gå ned i levestandard, og selv om mange i dag kunne ha hatt godt av å leve litt mer spartansk, er det ikke bra for små unger å bekymre seg over økonomien til foreldrene... Jeg husker jeg aldri riktig klarte å "nyte" det hvis vi fikk/gjorde noe spesielt, fordi jeg fikk dårlig samvittighet fordi det var dyrt.

Det finnes ingen fasit på hva som er bra og dårlig her - "det er bare å prioritere" har sin pris.

Anonymous poster hash: 1f217...727

[Gjest Nana]

Tror det er ganske tøft å være aleneforsørger. Håper jeg aldri havner der. Uansett er økonomi og fritid beinharde prioriteringer for alle. Vi har ikke råd til at jeg går hjemme med husvask og matlaging. Heldigvis vil jeg ikke det heller da. Prioriterer barn og jobb. Prioriterer ikke støv, glitter og fasadebygging

[NovaFlare]

Nei, kunne aldri falt meg inn. Men jobber netter da, så jeg merker det ikke på inntekta siden man tjener mer på natt. Jobber 10 netter i mnd :-)

[Gjest Uglemose]

Vi jobber 100 prosent begge to og har en toåring. Det går fint, fordi vi har kontorjobb med flexitid. så da er det en av oss som leverer litt før ni, mens den andre henter i tretida. Hvis det blir flere barn senere, tror jeg at jeg går litt ned i stilling i starten ... så blir hverdagen litt roligere.